Kumelkproteinfri kost

Et melkefritt kosthold betyr at alle typer melk og melkeprodukter som  må unngås fullstendig. I tillegg må alle matvarer og retter som inneholder selv den minste mengde melkeråstoff utelates fra kosten.

Kumelkproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse hvor det er melkesukkeret man reagerer på og ikke melkeproteinet.

 

Hva skal man se etter?

Det er viktig å lese ingredienslisten nøye. Dersom det er melk i en matvare skal dette stå på pakken med uthevet eller kursiv skrift. Det er viktig å være klar over at melkeprotein kan deklareres ulikt.

Husk at biola, crème fraîche, cottage cheese, kefir, kesam, kulturmelk, kvarg, ost, yoghurt skyr, smør, rømme er laget av melk. I tillegg må alle matvarer og retter som inneholder selv den mindre mengde melkeråstoff utelates fra kosten. Det kan f.eks. gjelde margarin, farsemat av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskeboller), bakverk, sauser, supper og desserter. Ettersom mange ferdigvarer inneholder melk, må man i stor grad lage maten fra grunnen av.

’Spor av melk’ tolereres av de aller fleste og tillates i et melkefritt kosthold.
Noen barn med melkeproteinallergi kan også reagere på soyaprotein. 

Vær også observant på at andre produkter (kosmetikk, medisin, tannkrem) kan inneholde melk.

Barn som får morsmelk

 

Dersom mor må ha melkefri kost, er det viktig å sikre et adekvat inntak av kalsium og jod. Noen plantebaserte produkt (både drikker og yoghurtliknende produkt), inneholder tilsvarende mengde kalsium som kumelk. Kun en variant inneholder jod i tillegg (Gryr havredrikk).

Andre melkefrie kilder til jod er bl.a. hvit saltvannsfisk og skalldyr, samt pålegg som egg, makrell i tomat, tunfisk og kaviar.

Ofte trenger mor tilskudd av kalsium og jod. Næringsinntak bør vurderes opp mot behov på 900 mg kalsium og 200 µg jod.

Barn som får melkeerstatning

Spedbarn som ikke får morsmelk bør ha en fullverdig morsmelkerstatning minst frem til tre års alder. Førstevalg er oftest et hydrolysat (dette betyr at melkeproteinet er oppdelt). Noen få barn blir ikke helt symptomfrie på et hydrolysat, og trenger derfor en aminosyreløsning. Dette må avklares med lege.

For små barn er det sjelden vanskelig å introdusere en ny type melkeerstatning, men større barn kan reagere litt på smaken. I disse tilfellene, kan man forsøke å tilsette litt sukker til melken. Man kan begynne med f. eks 1-2 ts. pr. flaske og redusere gradvis etter hvert som barnet vennes til den nye smaken. Alternativt kan man blande den nye melken med morsmelk, og gradvis øke mengde ny melk i blandingen.

Det er ønskelig at større barn forsetter å drikke melkeerstatning frem til de utvikler toleranse for melk. Pulveret kan etterhvert også blandes i mat dersom volumet blir for stort til å drikke.
Dersom barnet ikke liker melkeerstatning, bør plantebaserte produkt benyttes. Velg fortrinnsvis Gryr havredrikk som er tilsatt kalsium og jod, eller andre produkt tilsatt kalsium. Rismelk frarådes til barn under seks år pga. lavt næringsinnhold og uønsket innhold av uorganisk arsen.

Anbefalt mengde melkeerstatning (eventuelt plantedrikk), avhenger av produkt og barnets alder. Behov for kosttilskudd må vurderes i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Barnegrøt

 

Nestlé Sinlac specialgrøt og Semper mjölkefri gröt med mais og banan er de eneste melkefrie barnegrøtene som er beriket med jern på det norske markedet. I tillegg er Holle økologisk barnegrøter melkefrie, men ikke tilsatt ekstra jern.

Man kan også lage grøt selv av f.eks. havremel, hirse og sammalt hvete. For å øke opptaket av jern kan man gjerne ha litt mat rik på vitamin C i måltidet; jus, fruktmos på grøten eller litt frukt i tillegg. Det er lurt å variere typer grøt, og lag gjerne grøten på melkefri morsmelkerstatning istedenfor vann.

Erstatninger for meieriprodukt

Det finnes mange alternativer til matvarer som vanligvis inneholder melk. Eksempler på dette er soyayoghurt, soyais, saftis, sorbet, fløteerstatninger, samt melkefri margarin, pølser, leverpostei, kjeks og sjokolade mm.

Melkefrie morsmelkerstatninger kan også brukes til å lage yoghurtlignende matvarer. Se produsent for oppskrifter. Neocate Spoon (aminosyreprodukt) er et pulver som blandes med vann til en yoghurtlignende konsistens. Kan brukes alene eller blandes med fruktmos, grønnsaksmos eller grøt.

Melkefrie pålegg

  • Rent kjøtt/kjøttpålegg (f.eks. skinke, hamburgerrygg, kalkun/kyllingpålegg, roastbiff, fårepølse)
  • Ren fisk/fiskepålegg (f.eks. makrell i tomat, kaviar, tunfisk, laks, sild, sardiner)
  • Egg, majones, majonessalater
  • Frukt/bær/grønnsaker (f.eks. bananmos, avokadomos, eple, rørte bær, tomat, agurk)
  • Søtt (syltetøy, sjokoladepålegg uten melk Sjokade, bananpålegg Banos og honning til barn over 1 år)
  • Nøttepålegg (peanøttsmør, mandelsmør, hasselnøttsmør, Nøtte)
  • Tartex (vegetarisk smørbart pålegg)

Bruk oljer eller melkefri margarin, f.eks. Soft Flora spesial.

Les alltid innholdsdeklarasjonen da produktene kan forandre seg.

Melkeerstatninger som IKKE kan brukes ved kumelkallergi

  • Laktoseredusert- og fri melk
  • Melk fra andre dyr (geit, sau, hest, bøffel)
  • Uhomogenisert melk og økologisk melk
  • Vanlige morsmelkerstatninger som NAN og HIPP 
  • Delvis hydrolyserte produkt

Når barn må følge en diett

Barn som følger en diett har en høyere risiko for å bli kresen i matveien. Det er derfor viktig at barnet ditt får prøve mange ulike matvarer, med ulike farger, konsistenser, smaker og lukter. Forklar barnet hvorfor de ikke kan spise alt som de andre spiser, og finn gode alternativer som barnet trives med. Samtidig er det viktig å provosere med melkeprotein regelmessig for å se om barnet har utviklet toleranse.

Råd ved provokasjon

Barn med kumelkproteinallergi bør provoseres etter anbefaling fra lege. Generelt anbefales det i første omgang å gi litt varmebehandlet melk (for eksempel kjeks). Hvis barnet ikke har symptomer innen 48 timer, forsøker man å gi barnet laktosefri yoghurt eller surmelk. Tilslutt provoseres det med laktoseholdig melk.

Aktuelle nettsider

www.helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergimat/Mat-og-melkeallergi 
www.naaf.no – Norges Astma- og Allergiforbund
www.http://www.matportalen.no  - Mattilsynets publikumsside
www.allergimat.no  - nettbutikk med allergivennlig mat
www.allergikost.no  - oversikt over nye produkter

Mange produsenter har lister over hvilke produkter de har som er melkefrie. Sjekk på produsentenes hjemmeside eller ta kontakt.

Denne informasjonen finner du også digitalt på våre nettsider: sus.no/Kumelkproteinfrikost

Seksjon for klinisk ernæring (2020)

Fant du det du lette etter?