Råd til barn om sorg
Du lurer kanskje på hvordan det er vanlig å oppleve sorg. Det er så utrolig forskjellig. Noen reagerer nesten ikke i det hele tatt, i alle fall ikke til å begynne med, mens andre reagerer kraftig. Du skal vite at uansett hvordan du reagerer helt til å begynne med, så er det helt sikkert normalt. Hvis du fortsatt har kompliserte tanker og følelser etter flere uker og måneder, så kan voksne ha grunn til å bli bekymret. Like etter at noen er død, så er det som har skjedd så ufattelig og vondt for mange at de skyver de vonde følelsene unna. Noen sier at det er akkurat som på film, som om de ikke er tilstede inne i seg selv.
De kjenner alt så rart og som om det som skjer, skjer med noen andre eller er sånn som en ser på TV. Andre opplever det slik en liten stund. De savner den som er død kjempemye, nesten som om hjertet slites i stykker. Da er det godt å få trøst av noen voksne eller en god venn. Barn skrur ofte av følelsene sine, slik at det ikke skaI bli for vondt. Om de voksne snakker om det som har hendt eller den døde hele tiden, så går barn kanskje ut eller på rommet sitt, så det ikke skal bli for tungt. Jenter synes oftere enn gutter at det er godt å snakke om det som har skjedd. Da blir ofte voksne bekymret for guttene når de ikke snakker like mye. Det har de ikke grunn til, for gutter greier seg like bra som jenter selv om de ikke snakker like mye.
Savn og lengsel
Du savner helt sikkert den som er død. Når vi savner noen, så kan det gjøre vondt i brystet eller hjertet.
Tårene kommer ofte samtidig med savnet. Det er ikke alltid like kjekt, spesielt når savnet kommer når du sitter på skolen. Savnet kan komme av så utrolig mange ting. Det kan være at du ser en som ligner på den som døde, som går på samme måten, eller som ligner i stemmen. Eller for eksempel kan det komme hvis du har mistet pappa, og en venn blir kjørt til trening av sin pappa.
Ofte kommer savnet når du er alene. Mange synes det er verst når de legger seg om kvelden. Noen ganger kan det hjelpe å sette av en tid til å tenke på savnet tidligere på kvelden, slik at det vonde gis plass da og ikke like før du skal sove.
Dårlig samvittighet og skyldfølelse
Barn kan lett få skyldfølelse etter at noen dør. Du kan tenke at du skulle hindret det som skjedde, at du skulle vært snillere mot den som døde eller at du oftere skulle ha sagt hvor glad du var i ham
eller henne. Du kan få dårlig samvittighet når du er glad eller har det gøy. Det hjelper ikke så mye om de voksne sier at «kan skjønne du ikke må tenke sånn», når en likevel gjør det. Det er altså helt normalt å tenke sånn, men det gjør det ikke noe bedre. Det er godt å dele akkurat sånne tanker med en venn eller en voksen som tar seg god tid til å lytte til deg. Når du fortsetter å tenke mye på denne måten og du har mye dårlig samvittighet, så kan det være godt å snakke med en klok voksen om dette. Helsesykepleier eller en lærer på skolen kan være en slik person. Noen ganger kan du trenge å snakke med en ekspert på vanskelige tanker, slik som en psykolog.
Du kan tenke at du sørger for lite, at du burde ha grått mer, tenkt mer på den døde og lignende. Du kan også bli forundret over at du både kan smile og le nært opp til dødsfallet, og at den døde ikke er i tankene dine hele tiden. Om du "glemmer deg" og ler hjertelig, kan den dårlige samvittigheten i neste øyeblikk slå til som en klo i magen: «Jeg har jo ikke lov til å være så glad eller le, så lenge han ikke kan få oppleve dette».
Frykt og redsel
Det som de fleste barn blir redde for, er at det også skal skje noe fælt med andre i familien. Om du har mistet mamma eller pappa, kan du være livredd for at noe skal skje med den forelderen som lever. Noen blir mer redd for at de selv skal dø. Kroppen din kan også være mer urolig, akkurat som om du er på vakt for at noe skal skje. Da skvetter du til eller blir redd om det kommer et høyt smell eller en plutselig bevegelse. Det er fordi hjernen ikke liker å bli overrasket, og du går rundt og er mer på vakt enn tidligere.
Om det har skjedd flere ting i livet ditt i løpet av de siste årene, for eksempel en bestemor eller bestefar som døde, kan du også gå rundt å vente på hva som blir det neste som skjer. Da er det viktig å roe tankene med å si til seg selv at «det skjer ikke sånne ting ofte, og det er ingen grunn til at det skal skje meg igjen». Om du bruker dem ofte, kan slike sterke tanker få overtaket over
de dumme.
Sinne
Å bli mer sint eller irritabel er en vanlig reaksjon å få når du har mistet en du er glad i. Det er rart, men slik er det. Vi tror at dette har med at søvnen ofte blir dårligere. Du bruker mye energi på å tenke på det som har skjedd.
Om du er redd for at noe annet skal skje, så bruker ekstra mye krefter på å være klar for det som du er redd for skaI skje. Samlet gjør dette at lunten blir kortere, og du kan lettere bli både sint og trist. Det er viktig at voksne vet at dette er en vanlig reaksjon, slik at de kan forstå hva som skjer. Vi tror jo også at det kan være gode grunner til å være sint. For eksempel om noen kjørte uforsiktig og derfor var skyId i at den du er glad i, døde. Det er derfor viktig at barn får være med voksne og få god informasjon. Det kan være informasjon om hvorfor et dødsfall skjedde og hva som ble gjort for å hjelpe.
Påtrengende minner
Om du fant den som var død eller var til stede når dødsfallet skjedde, kan du huske det spesielt godt. Så godt at minnene kommer tilbake når du ikke vil det. Da ser du enten alt som skjedde på en film inne i hodet ditt, eller du ser et enkeltbilde – akkurat som om det har låst seg fast i hodet.
Du kan også ha sterke minner fra da du fikk beskjed om dødsfallet, eller sterke minner fra å se den døde.
I ettertid kan minnet av øynene, skadene den døde hadde, eller hvor kald han eller hun kjentes om du tok på han eller henne, stadig dukke opp. Noen ganger kan barn lage en fantasi inne i hodet hvor de ser det som hendte, selv om de ikke var der når det skjedde. Vi kaller slike minner for påtrengende minner, fordi de trenger seg på. I den første uken etter et dødsfall er det naturlig at hjernen presser oss til å tenke på noe så viktig som det vi har opplevd. Men om de fortsetter å være veldig plagsomme selv etter det har gått en uke, kan du trenge å lære metoder for å “temme” disse minnene. Noen får slike minner inn i drømmer og får mareritt. Det er normalt. Men også her er det slik at om det samme marerittet kommer kveld etter kveld, bør du få hjelp til å stoppe det.
Mange av disse minnene settes i gang av noe som minner om det som skjedde. Det kalles for traumatisk påminnere. Men minner er slett ikke alltid vonde. De kan være både gode, varme og såre samtidig. Du kan ha ting som gir nærhet til den døde, som klær, bilder eller en hårlokk som du gjemmer på. Slike minner blir godvonde, fordi de er gode, samtidig som de kan gjøre deg sår og trist.
Husk:
- Ingenting du har tenkt, sagt eller gjort har ført til at den du er glad i, er død.
- Det finnes ingen oppskrift på sorg. Mennesker opplever sorg veldig forskjellig.
- Det er vanlig å bli både trist, redd og sint når noen dør.
- Alt som er tungt, blir lettere om du deler det med noen.
- Tiden er en venn. Savnet blir ikke borte, men det blir lettere etterhvert.
- Du er ikke alene. Det finnes mange andre barn i samme situasjon som deg.
- Du er lov til å være glad og gjøre kjekke ting selv om du har mistet en du er glad i.