Intensivavdelingen - barn som pårørende
Kjære deg. Det er vanskelig når en du er glad i har blitt syk. Vi som jobber her ønsker å støtte deg og familien din. Her har vi samlet informasjon som vi håper kan hjelpe deg. Denne siden er laget mest til deg som er barn, men de voksne rundt deg kan gjerne også lese det.
På intensivavdelingen ligger alvorlig syke personer. Vi kaller dem pasienter, for de trenger spesiell overvåking og behandling.
Det er mange personer som jobber med ulike ting for å passe på og hjelpe pasientene på intensivavdelingen. Alle hjelper på hvert sitt vis den som har blitt syk. Du vil møte mange av dem, som for eksempel spesialleger, spesialsykepleiere, renholdsarbeidere, fysioterapeuter, sosionomer og ernæringsfysiologer.
Du er velkommen på besøk. Før du kommer, er det lurt å avtale et tidspunkt for besøket. Når vi gjennomfører undersøkelser eller har vaktskifte, hender det at du må vente litt. Vi har vaktskifte klokken 07.30–08.00, 14.30–15.00 og 22.00–22.30. Du kan ringe oss når som helst, og telefonnummeret til avdelingen er 51 51 91 38.
Inne på rommene er det mye spesialutstyr og mange forskjellige apparater. Det er vanlig at apparatene har alarmer med både lys og lyd. Alarmene gir beskjeder til helsepersonellet. Du trenger ikke bekymre deg for alarmene, for sykepleierne og legene passer godt på. Det er ofte mange ledninger festet til kroppen. Den syke kan se litt annerledes ut enn vanlig. Noen pasienter trenger hjelp til å puste. De er koblet til det vi kaller en respirator, som vil si en pustemaskin. De har et plastrør i munnen eller utenpå halsen som pustemaskinen er koblet til.
Pasienter som ligger på respirator, kan ikke bruke stemmen. Det er fordi det ikke går luft gjennom stemmebåndene. Stemmen kommer tilbake når pasienten kan puste selv igjen, og vi kan fjerne plastrøret. Det kan virke skremmende og overveldende med alt utstyret. Det hjelper kanskje å tenke at utstyret er der for at pasienten skal få den aller beste behandlingen. Noen av pasientene får medisiner som gjør at de er trøtte og sover mye. Du kan likevel snakke normalt til den som er syk, og du må gjerne holde pasienten i hånden.
Alvorlig syke pasienter er spesielt utsatt for å få infeksjoner. Derfor må vi beskytte dem ekstra. Du kan hjelpe med å beskytte dem ved å vaske og sprite hendene dine godt før du går inn. Hvis du er syk, som for eksempel at du er forkjølet, har kastet opp eller har diaré, må du vente til du er frisk før du kommer på besøk. Ring avdelingen på forhånd hvis du er i tvil. Det kan bli mange sterke inntrykk når du er på besøk i avdelingen. Husk at det er helt i orden å ta seg en pause når du har behov for det.
Det er veldig hyggelig om du tar med tegninger, kort og familiebilder. Blomster kan dessverre
ikke tas med inn i avdelingen, fordi noen kan være allergiske. Når du er på besøk, vil vi forklare deg om sykdommen og hva vi gjør for å hjelpe. Vi vil alltid snakke sant, også hvis det er trist informasjon vi må gi deg. Spør oss gjerne om det du lurer på. Vi blir alltid glade for spørsmål.
Husk
- Det er ikke din skyld at den du er glad i har blitt syk.
- Det er ikke ditt ansvar å hjelpe den syke til å bli frisk.
- Du har lov til å ha det bra.
- Det er vanlig å bli både redd, sint og lei seg.
- Du er ikke den eneste. Det finnes mange andre barn i samme situasjon som deg.
- Når du er på sykehuset, er det helt normalt å kjenne at du trenger en pause.
- Avdelingen har et eget rom for dem som kommer på besøk. Der kan du trekke deg tilbake og få litt fred. Her er det litt leker, tegnesaker, TV, iPad og spill.
- Barn kan bruke lekerommet på barneavdelingens post 4D. Du avtaler det på forhånd.
- St. Svithun Hotell har døgnåpen kiosk.
- Ta gjerne en luftetur utenfor sykehuset.
- Gjør ting som gjør deg glad – selv om dere opplever sykdom i familien.
Dette er informasjon som er mest til de voksne rundt deg. Men du kan også lese dette om du vil.
Når familier rammes av kriser, sykdom, dødsfall eller andre alvorlige livsbelastninger, rammes også barna. Tidligere mente man at barn ikke får med seg så mye, eller at de måtte bli skånet fra smertefulle hendelser i livet. I dag vet vi at barn er sensitive til endringer og stemninger i familien. De bekymrer seg for sine nærmeste og kan lett påta seg større ansvar enn de gjør til vanlig. Barn trenger alderstilpassede og gode forklaringer på verden som omgir dem. De får ofte med seg mer enn vi tror, men det betyr ikke at de forstår eller mestrer situasjonen de er i på egenhånd. Barn trenger derfor god hjelp og støtte når livet endrer seg og livets brutalitet slår innover dem.
Barn som pårørende vil påvirkes ulikt, blant annet avhengig av alder, erfaringer, personlighet og hvilke ressurser som finnes i familien og i barnets nærmiljø. Det vil også ha stor betydning hvordan situasjonen eventuelt rammer foreldrenes/den friske forelderens omsorgskapasitet, og i hvilken grad situasjonen gjør det vanskeligere for barna å delta på den sosiale arena og opprettholde sine hverdagslige rutiner. Det finnes ikke ett spesifikt sett av vansker som tilkjennegir seg når barn er pårørende. De kan reagere ulikt, og noen reagerer tilsynelatende ikke i det hele tatt.
Man kan se at barn blir mer engstelige, ukonsentrerte, urolige eller triste, og de kan klage på symptomer som magesmerter, hodepine, søvn- og spisevansker. Noen kan få sosiale og relasjonelle vansker, som irritabilitet, økt sinne eller tilbaketrekning. Det kan observeres atferdsendring – for eksempe på skolen eller i hvordan barnet opptrer i familien og i sitt øvrige sosiale miljø. Noen blir mer klengete og kan virke mer uselvstendige enn de tidligere har vært, mens andre barn kan trekke seg mer unna og lukke seg inne.
Barn har ikke nødvendigvis et språk for hva de opplever eller hvordan de har det. De trenger derfor hjelp av forståelsesfulle og trygge voksne til å forstå og håndtere situasjonen. De fleste barn som er pårørende, klarer seg godt og får nok støtte og oppfølging til at de kan tilpasse seg en ny situasjon. Når det er sagt, er barn som lever med sykdom og belastninger i hverdagen en sårbar og utsatt gruppe. De kan bli redde for å miste sine nærmeste, være redde for at de selv blir syke eller bekymre seg for at andre, som står dem nær, også skal bli rammet.
Noen barn opplever å få oppgaver i hjemmet eller et ansvar de ikke er modne nok til å håndtere. De kan påta seg en for krevende rolle for å kompensere for at omsorgspersonen er svekket. Avhengig av hvilken situasjon familien står i, kan barn også kjenne på ulike former for skam, skyld og selvbebreidelser. De kan få dårlig samvittighet over å selv være frisk, særlig dersom et søsken er sykt eller svekket. Det er vanskelig å gå ut og leke med vennene i nabolaget dersom ens kjære bror eller søster må bli igjen syk hjemme. Barn kan også bli svært stresset og engstelige.
Dersom de ikke forstår hva som skjer rundt dem, kan de bli overlatt til sin egen fantasi – som noen ganger kan være verre enn virkeligheten. De kan lage sine egne forklaringer eller forestillinger av det som skjer. Da kan de sitte igjen med et uriktig bilde av sykdommens omfang, konsekvensene, hvilken helsehjelp som gis og hvordan dette potensielt kan ramme dem og deres nærmeste. Hvis de ikke får hjelp til å forstå og danne seg et bilde av situasjonen, blir de overlatt til seg selv for å mestre noe de ikke har strategier for å takle. Å tåle det vonde helt alene er vanskelig for oss alle, men det er enda vanskeligere for barn.
- informasjon og åpenhet når noen i familien er syke – åpenhet gir trygghet.
- alderstilpasset og konkret informasjon. Du trenger ikke si alt, men alt du sier må være sant.
- informasjon til nærmiljøet – vi anbefaler å informere helsesykepleier, skole eller barnehage, slik at barna kan bli sett og ivaretatt på en god måte.
- rutiner og forutsigbarhet. Normaliser hverdagen så godt det lar seg gjøre.
- å opprettholde positive aktiviteter.
- anerkjennelse – og å vite at deres måte å håndtere situasjonen på er OK.
- å ha noen trygge voksne å snakke med.
- hjelp til å sette ord på følelser.
- å treffe andre i samme situasjon.
På sykehuset
Utenom intensivmedarbeiderne har vi også andre faggrupper på sykehuset som kan hjelpe deg.
- Sosionomer gir råd, veiledning og praktisk hjelp til å løse problemer som måtte oppstå i forbindelse med sykehusoppholdet. Sosionomtjenesten kan være et nyttig bindeledd mellom sykehuset og instanser utenfor sykehus.
- Sykehusprestene er dyktige og erfarne samtalepartnere, som kan være en god støtte gjennom et sykehusopphold uavhengig av livssyn. De kan også formidle kontakt med andre trossamfunn.
- Barnepsykiater og barnepsykologer er spesialister som kan hjelpe når tanker og følelser blir ekstra vanskelige.
Støtte utenfor sykehuset
Sørg for å få støtte fra andre. Familie, venner, naboer og foreldrene til barnas venner ønsker ofte å hjelpe.
- Barnehagens personale er viktige i barns liv. De vil lettere kunne forstå barnas reaksjoner og ivareta barna på en god måte når de har informasjon om hvilken situasjon familien befinner seg i.
- Skolen kan, sammen med foreldrene og barnet, vurdere hva som kan gjøres for at eleven får det best mulig på skolen. Skolen kan sørge for å skape trygghet gjennom kontinuitet og forutsigbarhet og gjennom å forstå reaksjoner som barn i krise kan få. De kan tilrettelegge skolearbeidet og tilby informasjon til klassen dersom eleven ønsker det.
- Helsesykepleier på skole eller helsestasjon kan tilby støttende samtaler. De kan også vurdere om det er behov for andre hjelpe- og tilretteleggingstiltak.
- Fastlegen kan følge familien over tid og kan også henvise videre til spesialisthelsetjenesten hvis det er behov for det.
- Familiesenteret i hjemkommunen er et gratis tverrfaglig tilbud til foreldre, barn og ungdom.
- Kriseteam i kommunen kobles inn i noen tilfeller.
- Pårørendesentere for barn jobber for at barn som pårørende skal kjenne mestring og livsglede til tross for en krevende hverdag. Her kan du treffe barn i samme situasjon som deg.
- Se Meg – barn som pårørende
- Pårørendesenteret i Stavanger
- Veiledningssenteret for pårørende
Se vår ressursbank for kontaktinformasjon.
Dette er info som er innhentet og kvalitetssikret av intensivavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus.
Sist oppdatert 02.09.2021