Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Stavanger
En gruppe mennesker på en berg-og-dal-bane

Intensivavdelingen – ungdom som pårørende

Kjære deg. Det er vanskelig når en du er glad i har blitt syk. Vi som jobber her ønsker å støtte deg og familien din. Her har vi samlet informasjon som vi håper kan hjelpe deg. Denne siden er laget mest til deg som er ungdom, men de voksne rundt deg kan gjerne også lese det.

P​å intensivavdelingen ligger alvorlig syke pasienter som trenger avansert overvåking og behandling. Det er mange faggrupper som jobber på en intensivavdeling. Alle hjelper på hvert sitt vis den som har blitt syk. Du vil møte mange av dem, som for eksempel spesialleger, spesialsykepleiere, renholdsarbeidere, fysioterapeuter, sosionomer og ernæringsfysiologer.

Besøkstider

Du er velkommen på besøk. Det er lurt å avtale tidspunkt før du kommer. Når vi gjennomfører undersøkelser eller har vaktskifte, hender det at du må vente litt. Vi har vaktskifte klokken 07.30–08.00, 14.30–15.00 og 22.00–22.30. Du kan ringe oss når som helst, og telefonnummeret til avdelingen er 51 51 91 38.
​

Rom og utstyr

Inne på pasientrommene er det mye avansert utstyr. Det er vanlig at apparatene har alarmer med både lys og lyd. Det er ofte mange ledninger festet til kroppen. Den syke kan se litt annerledes ut enn vanlig. Noen pasienter trenger hjelp til å puste. De er koblet til det vi kaller en respirator, som vil si en pustemaskin. Pasienter på respirator har et plastrør i luftrøret enten via munnen eller utenpå halsen. Pasienter som ligger på respirator, kan ikke bruke stemmen. Det er fordi det ikke går luft gjennom stemmebåndene. Stemmen kommer tilbake når pasienten kan puste selv igjen, og vi kan fjerne plastrøret.​
 ​
Det kan virke overveldende med alt utstyret. Husk at utstyret er der for at pasienten skal få den beste behandlingen. Noen av pasientene får medisiner som gjør at de er trøtte og sover mye. Du kan likevel snakke normalt til den som er syk, og du må gjerne holde pasienten i hånden. Alvorlig syke pasienter er spesielt utsatt for å få infeksjoner. Du kan hjelpe med å beskytte dem ved å vaske og sprite hendene dine godt før du går inn. Er du syk, må du vente til du er frisk før du kommer på besøk. Ring avdelingen på forhånd hvis du er i tvil.
 
Det kan bli mange sterke inntrykk når du er på besøk i avdelingen. Husk at det er helt i orden å ta seg en pause når du har behov for det. Det er veldig hyggelig om du tar med kort og familiebilder. Blomster kan dessverre ikke tas med inn i avdelingen, fordi noen kan være allergiske. Når du er på besøk, vil vi forklare deg om sykdommen og hvilken behandling vi gir for å hjelpe. Vi vil alltid fortelle sannheten, også hvis det er trist informasjon vi må gi deg. Spør oss gjerne om det du lurer på. Vi blir alltid glade for spørsmål.

  • Når du er på sykehuset, er det helt normalt å kjenne at du trenger en pause.
  • Avdelingen har et eget rom for de som kommer på besøk. Der kan du trekke deg tilbake og få litt fred. Her er det kaffemaskin, TV, iPad og noen spill.
  • St. Svithun Hotell har døgnåpen kiosk.
  • Ta gjerne en luftetur utenfor sykehuset.​
  • Gjør ting som gjør deg glad, selv om dere opplever sykdom i familien.
Husk:
  • ​Det er ikke din skyld at den du er glad i har blitt syk.​
  • Det er ikke ditt ansvar å hjelpe den syke til å bli frisk.
  • Du har lov til å ha det bra.
  • Det er vanlig å bli både redd, sint og lei seg.
  • Du er ikke den eneste. Det finnes mange andre ungdommer i samme situasjon som deg.

Når noen som står deg nær er innlagt på sykehuset, er du det vi kaller pårørende til den som er innlagt.

Å være pårørende på sykehus kan oppleves både skummelt og vanskelig. Noen ganger er det noe som har skjedd ​brått og uventet. Hverdagen blir snudd på hodet. Det kan være vanskelig å forstå alt som skjer, og du er i en krisesituasjon. Den som er syk eller skadet, kan være innlagt kort eller lenge. For deg som pårørende kan det bety at hverdagen blir annerledes. Kanskje får du ikke gjort de tingene du pleier å gjøre like mye eller på samme måte som før. 
 
Ofte har man som pårørende mange bekymringer, både om hva som skjer akkurat nå, og om hva som vil skje fremover. Det kan være bekymringer for den som er syk eller skadet, redsel for hva som vil skje, bekymring for søsken eller andre pårørende hjemme – og noen ganger også bekymring rundt egen helse.​
 
Som pårørende kan mange kjenne på ulike krise- eller stressreaksjoner. Det kan være sjokk, nummenhet, sterke følelser som redsel, gråt, fortvilelse og sinne, og ulike kroppslige reaksjoner, som for eksempel kvalme, skjelving, hjertebank, sterk uro og fysisk smerte. Noen opplever ikke slike reaksjoner. Begge deler er normalt. Det finnes en rekke ting som kan være lurt å gjøre for at normale krisereaksjoner ikke skal bli problematiske, og for å ta vare på din psykiske og fysiske helse best mulig.

Tips for å ha det best mulig på sykehuset og hjemme

  • Støtte, nærhet, omsorg og kontakt med andre er god hjelp når du har det vanskelig. Det kan være kontakt med familie, venner, lærer eller helsepersonell. 
  • Det kan være godt å snakke med en voksen du kjenner og er trygg på. Snakk om hvordan du har det og ting du tenker på. 
  • Forsøk å opprettholde kontakt med andre på de måtene som er tilgjengelig, for eksempel gjennom telefon, videosamtaler og sosiale medier.
  • Noen ganger kan sosial kontakt med andre oppleves belastende og vanskelig. Det kan for eksempel være vanskelig å svare på mange meldinger med spørsmål om hvordan det går, når en ikke vet det selv. 
  • Det å skrive én melding med begrenset informasjon, som du kan kopiere og sende til flere, kan være et tips. 
  • I den samme meldingen kan du skrive om du ønsker mer kontakt eller har behov å skjerme deg. Husk at i denne situasjonen er det dine egne følelser og behov som er det viktigste å ta hensyn til – ikke alle andres.​

Spør om det du lurer på​

Å få riktig og god informasjon er viktig. Som pårørende har du rett på å få nok og forståelig informasjon. Det er lurt å spørre de som jobber på avdelingen om ting du lurer på, i stedet for å gå å gruble på hvorfor noe er sånn eller sånn. Skriv ned spørsmål du lurer på, slik at du kan spørre lege eller sykepleier. Skriv ned informasjon ved behov. Ikke vær redd for å stille spørsmål!

Mat, hvile og aktivitet

"Uten mat og drikke, duger helten ikke", er det et ordtak som sier. Det å få nok mat, aktivitet og hvile kalles kroppens basale behov. I en vanskelig eller krevende situasjon er det enda viktigere enn ellers at kroppen får det den trenger for å fungere godt. 

  • ​Prøv å ha faste måltider i løpet av dagen, så det ikke går for lang tid mellom hver gang du spiser. Kroppen trenger jevnlig påfyll. Tenk at du skal ha flere mindre måltider enn ett eller få store. Noen mister matlysten når de har mye å tenke på. Da er det viktig for kroppen at du spiser litt likevel. 
  • Lag rutiner for å fremme god søvn. Det kan for eksempel være å unngå å sove for mye på dagen, ha faste tider en står opp og legger seg på, få noe dagslys i løpet av dagen og unngå skjerm siste timen før søvn.
  • Ha perioder med hvile. Forsøk å koble av og tenk på noe annet enn bekymringer eller den som er på sykehus. Gode tips kan være å høre på musikk, se noe morsomt eller kjekt på TV, spill på nettbrett eller mobil, høre lydbok eller lese – eller andre aktiviteter du liker.
  • På sykehus kan dagene bli ganske like. Noen ganger kan det kjennes som om tiden går i ett.
    Å lage en ukeplan kan være lurt. Den hjelper til med å skille dagene. Sett deg gjerne konkrete mål for dagen og for uken. 
  • ​For mange kan det være bra å skrive dagbok for å bearbeide opplevelsene du har hatt. 
  • Det anbefales at du forsøker å være i fysisk aktivitet daglig. Det blir mye stillesitting inne i​ avdelingen. Gå en tur i gangene inne på sykehuset eller ta en kort luftetur ut hvis det er mulig.

Du har rett på nødvendig oppfølging

Mange tar på seg eller får oppgaver som de kanskje ikke hadde før. Det kan være godt å få hjelpe til og være til nytte. Men husk at det alltid er den voksne som har ansvaret for familien. 
  • ​Sykehuset har plikt til å sørge for at du, og eventuelle dine søsken, får nødvendig oppfølging.
  • Ekstraoppgaver skal ikke gå ut over helse, skole eller fritid. Generelt har du best av å holde på de vanlige, daglige rutinene så langt det lar seg gjøre, for eksempel å gå på skole og å treffe venner.
  • Det kan være nyttig at dine nærmeste voksne, for eksempel på skolen eller trening, får informasjon om din situasjon. Da kan de tilrettelegge dagen og ivareta deg på best mulig måte.​​
 

Vi skiller mellom krisereaksjoner i den akutte fasen, som vil si i situasjonen og timer, dager eller uker etterpå, og mer langvarige reaksjoner, som vil si ett år eller mer etter hendelsen. Vanlige krisereaksjoner i den akutte fasen kan være sjokk, nummenhet, skyldfølelse, opplevelse av uvirkelighet, og sterke følelsesmessige reaksjoner som redsel, fortvilelse, sinne eller gråt.
 
Du kan ha endret tidsopplevelse, som en opplevelse av at tiden går svært sakte, eller en uklar oppfattelse av det som skjer – eller motsatt – en spesielt detaljert oppfattelse av enkelte deler av hendelsesforløpet. Kroppslige reaksjoner som kvalme, skjelving, hjertebank, sterk uro eller fysisk smerte er vanlig.
 
Mange kan oppleve at de blir mer sårbare og har mindre frustrasjonstoleranse. Det vil si at du kan bli lettere sint og lei deg enn vanlig. Du kan kjenne på sorg over at ting ble annerledes enn forventet.Det er imidlertid også normalt å ikke få reaksjoner. Cirka en av fem opplever lite eller ingen reaksjoner.
 

Det kan være nyttig å vite noe om stressmestringsteknikker som du kan bruke hvis du kjenner en økt grad av stress og bekymringer.

Tenk "her og nå"

Det er mange bekymringer og mye informasjon, både her og nå og fremover. Et godt råd er å så godt som mulig tenke "her og nå", og prøve å la være å bekymre seg for tiden fremover. Det du ikke vet hvordan kommer til å bli, kan du heller ikke gjøre noe med.

Vær kritisk til egne tanker

Det kan være nyttig å være kritisk til egne tanker. I krisesituasjoner kan du ofte ha urealistiske tanker og følelser. Det å spørre seg selv; "Er tankene realistiske? Er det en annen måte å tenke om dette på? Kan jeg løse dette nå?" kan være en hjelp til å tenke mer hjelpsomme tanker.
 
Hvis bekymringstanker blir plagsomme og gjentar seg, forsøk å spørre om det er noe en kan gjøre noe med nå eller få svar på nå. Hvis ikke, forsøk å legg det bort. Konsentrer deg om det du kan gjøre noe med her og nå.

​Sett av "bekymringstid"

For mange kan det være hjelp å sette av "bekymringstid". Det vil si en fast tid hver dag, cirka 20 minutter, hvor du kan bekymre deg. Du kan også skrive ned stikkord eller lister til tankene. Bekymringstiden bør ikke være for sent på kvelden, men heller på dagtid. Når eventuelle bekymringstanker kommer utenom denne tiden, forsøk å minne deg selv på at du allerede har tenkt på det, og at du skal vente med å tenke mer på det til neste bekymringstid. De færreste får dette til på første forsøk, men med trening er det mange som opplever det nyttig.

Humor

Humor er veldig stressreduserende. Forsøk å få det inn i hverdagen. For eksempel ved å se og høre på noe morsomt, som podcast, lydbok, film eller serie, snakke med en venn eller noen i familien som er morsomme, og forsøke å legge inn humor på tross av alvoret i oppholdet på sykehuset. Det er lov å le og å ha det bra selv om det er mye som er trist.

Pusteøvelser​

Å puste er noe som skjer naturlig. Pusten regulerer kroppens reaksjoner på stress og belastning. Pusten er en av de enkleste måtene å roe seg raskt ned, og å klare å være "her og nå". 
 
En enkel øvelse du kan prøve er å puste rolig og dypt inn gjennom nesen. Lytt til pusten og kjenn at magen går ut. Holdt pusten noen sekunder og tell for eksempel til fem – og pust rolig ut igjen. Gjenta gjerne tre til fire ganger og lukk øynene om du vil. Dette bidrar til å senke hjerterytmen din og demper uro i kroppen. Pusteøvelser kan gjennomføres av hvem som helst, hvor som helst og når som helst på døgnet. Noen synes det kan være vanskelig i starten, men det hjelper å øve.
 
For stressmestringsøvelser, se under stressmestring i ressursbanken:

Ungdom trenger 

  • informasjon og åpenhet når noen i familien er syke
  • at viktige personer rundt dem blir informert om situasjonen, slik at de kan gi støtte på en god måte
  • rutiner og forutsigbarhet. Normaliser hverdagen så godt det lar seg gjøre.
  • å opprettholde positive aktiviteter
  • anerkjennelse – og å vite at deres måte å håndtere situasjonen på er OK
  • å ha noen trygge voksne å snakke med.
  • å treffe andre i samme situasjon

Hjelp og støtte på sykehuset

Utenom intensivmedarbeiderne har vi også andre faggrupper på sykehuset som kan hjelpe deg.

  • Sosionomer gir råd, veiledning og praktisk hjelp til å løse problemer som måtte oppstå i forbindelse med sykehusoppholdet. Sosionomtjenesten kan være et nyttig bindeledd mellom sykehuset og instanser utenfor sykehus.
  • Sykehusprestene er dyktige og erfarne samtalepartnere, som kan være en god støtte gjennom et sykehusopphold uavhengig av livssyn. De kan også formidle kontakt med andre trossamfunn.
  • Barnepsykiater og barnepsykologer er spesialister som kan hjelpe når tanker og følelser blir ekstra vanskelige.

Hjelp og støtte utenfor sykehuset

Sørg for å få støtte fra andre. Eksempler på gode støttespillere kan være storfamilien, venner, lærere og trenere.
  • Skolen kan sammen med deg finne ut hvordan du skal få det best mulig på skolen fremover. De kan tilrettelegge skolearbeidet og skolehverdagen hvis du har behov for det. Skolen kan også hjelpe med informasjon til klassen dersom du ønsker det.
  • Helsesykepleier på skole eller helsestasjon for ungdom kan tilby støttende samtaler og de kan også vurdere om det er behov for andre hjelpe- og tilretteleggingstiltak.
  • Uteseksjonen i kommunen din har hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år.
  • Fastlegen kan følge familien over tid og kan også henvise videre til spesialisthelsetjenesten hvis det er behov for det.
  • Familiesenteret i hjemkommunen er et gratis tverrfaglig tilbud til foreldre, barn og ungdom.
  • Kriseteam i kommunen er et tilbud som kobles inn i noen tilfeller.
  • Pårørendesentere for barn og ungdom jobber for at du som pårørende skal kjenne mestring og livsglede til tross for en krevende hverdag. Her kan du treffe ungdom i samme situasjon som deg.
    • Se Meg – barn og ungdom som pårørende
    • Pårørendesenteret i Stavanger
    • Veiledningssenteret for pårørende

Se vår ressursbank for kontaktinformasjon.

Dette er info som er innhentet og kvalitetssikret av intensivavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus.​​

Sist oppdatert 28.02.2024