Tilbake til hverdagen etter intensivbehandling

Å flytte fra intensivavdeling til vanlig sengepost er et viktig skritt på veien videre. For deg som pasient og dine nærmeste kan dette kanskje oppleves utrygt. Det kan  oppleves som en stor overgang fra kontinuerlig tilsyn som intensivpasient til et høyere krav om deltagelse fra deg som pasient på sengepost.

På sengepostene er det flere pasienter og færre som jobber fordi pasientene er mer selvhjulpne. Pasientene er ikke lenger koblet til overvåkingsutstyr, og de skal bruke ringeklokke når de trenger hjelp. Her er det fokus på opptrening og at pasientene skal bli i stand til å reise hjem. Det er viktig å snakke med personalet om bekymringer og utrygghet.​

En pasient som er alvorlig syk og sengeliggende vil gå ned i vekt og miste muskelmasse. Selv små anstrengelser kan være slitsomme, og det kan være vanskelig å tro at en vil komme seg igjen. Flere forhold har betydning for hvor fort det går framover; alder, tidligere helsetilstand, sykdommens lengde og alvorlighetsgrad.

Pasienter som har fått respiratorbehandling kan få vondt i halsen de første dagene etterpå på grunn av tuben i halsen. Stemmen kan også bli forandret, den kan være hes eller svak slik at det blir vanskelig å rope eller snakke høyt. Slike forandringer vil gradvis forsvinne.

Respiratorbehandling svekker pustemuskulaturen og fører til slimdannelse i lungene. Etterpå kan du oppleve at det blir tyngre å puste, spesielt ved anstrengelser. En fysioterapeut kan hjelpe deg med pusteøvelser og gi veiledning om hvordan du lettere kan hoste opp eventuelt slim fra lungene.
Fysioterapi starter allerede på intensivavdelingen med passive øvelser i senga. Gradvis blir pasienten mer delaktig i treningen. Fysioterapeut vil legge opp et treningsprogram som er tilpasset deg. Spør fysioterapeuten om hva du kan forvente av framgang.

Når du kommer hjem er det viktig å fortsette treningen. Samtidig er det ​bra å komme i gang med dagligdagse aktiviteter som du er vant til å gjøre. Et tips er å sette seg små, men konkrete mål for hver uke.​

Mange pasienter opplever humørsvingninger. De kan ha det godt den ene dagen og neste dag er humøret helt på bunn. De kan lettere bli irritable og ha mindre tålmodighet enn før. Noen blir også deprimerte etter å ha vært alvorlig syk eller syk over lang tid. Gjenopptreningen kan oppleves som nytteløs, framskrittene er små eller for langsomme. Dette kan gi følelsen av å ikke lykkes eller at livet ikke vil bli som før.

Opp- og nedturer kan gjøre deg motløs, så det er viktig å være realistisk i forhold til hva du kan klare her og nå. For høye mål kan oppleves som nederlag slik at du mister motivasjonen. Målene må være realistiske slik at selvtilliten gradvis øker.​

Etter et intensivopphold kan søvnmønsteret bli forandret. For mange pasienter
kan det være vanskelig å få sove, og når de endelig har sovnet, kan de våkne flere ganger slik at søvnen blir urolig.

Så lenge du ikke er så aktiv, kan du ha et mindre søvnbehov. Det er ikke skadelig å sove mindre i perioder. I takt med generell bedring vil søvnen bli bedre og lengre. Generelle råd for å få sove er et varmt bad om kvelden, unngå mye kaffe og te. I stedet for å ligge lenge våken uten å få sove, kan du f.eks. lese en bok eller høre på radio.

Noen får mareritt i etterkant av intensivoppholdet som er så levende og skremmende at de blir redde for å sove. Slike mareritt er en følge av sykdommen eller medisiner i intensivbehandlingen. De er ofte en blanding av reelle opplevelser og fantasier. Hvis du har slike drømmer bør du fortelle det til personalet på sengepost. Det er også lurt å snakke med de nærmeste om dine mareritt. Familien kan da lettere hjelpe deg med ​å skille fakta fra drømmer.​

Intensivpasienter får som oftest mat gjennom sonde – en plastikkslange som går gjennom nesen og ned i magen. Det kan være en utfordring å begynne å spise vanlig mat igjen. For noen pasienter kan det være vanskelig å svelge maten fordi de er såre i halsen etter respiratorbehandling. Maten kan smake annerledes på grunn av medisiner som en får eller har fått. Det er viktig å snakke med pleiepersonalet dersom du har problemer med å spise. Det er mulig å få ønskekost, og det kan være lurt med mange små måltider i stedet for noen store. Næringsdrikker kan også være et godt supplement i starten. Selv om appetitten ikke er så god, er det viktig at du spiser.​

Når en person er alvorlig syk, er det naturlig at familie og venner blir bekymret. De pårørende har vært gjennom dager med usikkerhet om hvordan det vil gå. pasientene selv husker ofte lite fra tiden på intensivavdelingen og kan ha vanskelig for å forstå hvor syke de har vært. For å hjelpe til med å fylle tomrommet fra intensivoppholdet, kan familien fortelle om intensivoppholdet etter hvert som du selv ønsker å vite mer.

Når du er i bedring kan familien overbeskytte deg slik at du ikke får gjøre det du selv ønsker. I andre tilfeller tror pårørende at du er nesten frisk, mens du selv føler seg helt elendig. Ulik virkelighetsoppfating kan gjøre det vanskelig å forstå hverandre. Snakk sammen om bekymringer og angst som dere har. Prøv å gi hverandre trøst og oppmuntring og gjør hyggelige ting sammen. Slik kan dere bearbeide sykdomsperioden og lettere komme gjennom rekonvalesenstiden.

Alvorlig sykdom kan også påvirke seksuallivet. Det kan mangle lyst og energi, den syke eller partneren kan være bekymret for om det er skadelig å være seksuelt aktiv igjen. Som ved alle former for mosjon er det viktig at det føles godt og behagelig. Kanskje kan du ikke prestere så mye i begynnelsen, men med tiden vil dette normalisere seg.​

Det er fastlegen som har ansvar for å følge opp pasienter etter utskrivelse
fra sykehuset. Ta kontakt med fastlegen hvis framgangen ikke går som forventet eller det blir problemer med helsetilstanden din. Hvis ikke fastlegen kan hjelpe deg kan du få henvisning til andre hjelpetilbud.

Den perioden som du trenger for å komme deg etter alvorlig sykdom kan bli for stressende. Symptomer på stress er blant annet søvnforstyrrelser over lengre tid, mangel på fysisk/psykisk energi, dårlig matlyst, humørsvingninger, depresjon eller familiære problemer. Hvis slike symptomer blir langvarige bør de behandles profesjonelt. Fastlegen kan for eksempel gi henvisning til psykolog.
​
​Pasient og pårørende er velkommen til å ta kontakt med oss på intensivavdelingen for å se avdelingen igjen og prate om oppholdet hos oss.
Tlf: 51 51 91 38 eller 51 51 27 60.​