Ofte stilte spørsmål

Hvis du jevnlig ser og kjenner på brystene, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft. Gå til legen hvis du oppdager forandringer i brystene – så får du avklart hva forandringene kommer av. Slik undersøker du brystene dine

– Det er viktig at vi får vite om en eventuell graviditet. Mammografi gir generelt liten stråledose. Vi undersøker derfor også gravide kvinner hvor det kan mistenkes brystkreft. Der mistanken om brystkreft er svært liten er vi tilbakeholdende med å gjøre mammografi.
Under amming er brystvevet svært tett og mammografi er ofte lite til nytte. Det suppleres derfor ofte med ultralyd.

– Hensikten er å få optimal bildekvalitet og for å redusere stråledosen til pasienten. Noen opplever undersøkelsen som ubehagelig, men det er svært få som synes det er smertefullt. Bildetakingen er gjort på få minutter.

– Det går helt greit å ta mammografi selv om du har implantat eller silikon, men det hender vi må ta flere bilder for å få fremstilt brystene godt. Vi bruker mindre kompresjon/trykk når vi tar bilder av bryst med silikonproteser.
 

– Det går helt fint å ta mammografibilder selv om du har pacemaker. Strålingen fra mammografiapparatet skader ikke pacemakeren. Vi benytter mindre kompresjon/trykk på brystet der pacemakeren er.

– Hver enkelt mammografiundersøkelse gir svært små stråledoser – mindre enn den naturlige strålingen vi utsettes for fra våre omgivelser i løpet av et år. Selv om man gjentar undersøkelsen regelmessig, for eksempel ved jevnlige screeningsundersøkelser, er faren for å rammes av skader på grunn av denne strålingen minimal. Den minimale risikoen er vesentlig mye mindre enn hvis en kreftsvulst ikke blir oppdaget på et tidlig tidspunkt. Kompresjonen/trykket vi bruker ved mammografi er nødvendig for å holde brystet i ro og få skarpe, klare bilder. Trykket er ikke skadelig for brystene.

– Hvis du kjenner en kul som ikke har vært der tidligere og som ikke forsvinner eller går tilbake i størrelse, skal du kontakte fastlegen din for vurdering. Han/hun vil vurdere funnet, og eventuelt henvise deg til oss. Andre symptomer som smerter i brystene er svært vanlig i perioder. Smerter oppfattes ikke som symptom på brystkreft.

– Det går bra å ta mammografi selv om man har små bryster.

– Mammografi oppleves veldig forskjellig. Det kan være forskjell fra gang til gang. Noen har ømmere bryst enn andre. Dersom man periodevis er øm i brystene, er det greit å få ordnet seg time i den "rolige" perioden.

– Det går greit å ta mammografi sittende. Dersom du er innkalt til screeningsundersøkelse, ta kontakt med Brystdiagnostisk senter. Du vil da få tilbud om å ta bildene på Brystdiagnostisk senter i Hillevåg. Her er det bedre tilrettelagt for bevegelseshemmede.

– Her er det snakk om rutineundersøkelse/mammografiscreening, det vil si undersøkelse uten at en har kjent noe unormalt i brystene. Det anbefales å ta mammografiscreening hvert annet år når man er mellom 50-69 år. (kreftregisteret.no) For aldersgruppen 40-50 år er det diskutert å ta bilder med halvannet til to års mellomrom, men det er fortsatt ikke innført en offentlig screening for denne aldersgruppen. En må derfor ha henvisning fra lege for å ta rutinemammografi i denne aldersgruppen.  Hvis en ikke tilhører familier som er spesielt belastet med arvelig brystkreft, anbefales det ikke å ta rutinemammografi for de under 35 år.