HELSENORGE

Strålebruk og risiko ved diagnostisk røntgen


Naturlig bakg​​runnsstråling

Vi blir alle utsatt for stråling i hverdagen. Dette er blant annet kosmisk stråling fra verdensrommet, elektromagnetisk stråling fra solen og stråling fra radioaktive grunnstoffer i jordskorpen. Denne strålingen kaller vi gjerne for bakgrunnsstråling. I Norge er den naturlige bakgrunnsstrålingen i gjennomsnitt 3-4 milliSievert (mSv) per år. Det største bidraget til gjennomsnittsdosen kommer fra radon. Når man oppholder seg i et fly får man mer stråling fra atmosfæren enn ellers. En flyreise tilsvarer noen dager med bakgrunnsstråling. 

Medisinsk ​​strålebruk

I tillegg til den naturlige bakgrunnsstrålingen, bruker vi også stråling i medisinsk diagnostikk, for eksempel ved røntgenundersøkelser. Strålingen man mottar ved en medisinsk undersøkelse er liten. Vi prøver å holde stråledosene så lave som mulig, samtidig som den diagnostiske informasjonen må bli ivaretatt. Stråledosen blir tilpasset størrelse og alder, barn får derfor mindre stråling enn voksne. 
MR (magnet resonans) og ultralyd er ikke strålebelastende. 

Risiko ved bruk av stråling

Helserisikoen ved stråling i helsevesenet er generelt liten. Om vi sammenligner noen vanlige undersøkelser med hvor mye bakgrunnsstråling vi mottar hver dag, får vi følgende:

​Røntgenundersøke​lse​
​Effektiv dose [mSv]
​Tilsvarende periode med naturlig bakgrunnsstråling
​Ekstra risiko for å utvikle kreft**
​Beintetthetsmåling
Tenner
Lunger
Armer og bein
Hender og føtter 
Nakke
​< 0,1 mSv
​Noen dager​
Ubetydelig risiko:
Mindre enn 1 av
1 000 000


Hode
Mammografi
Bekken/hofte
​0,1 – 1,0 mSv
​Et par uker
Minimal risiko:
1 av 1 000 000
til 1 til 100 000


​Rygg
Mage
De fleste CT-undersøkelser
Undersøkelse av blodårer i hjerte
​1 - 10 mSv
​Et par måneder til et år

Svært liten risiko:
1 av 100 000
til 1 av 10 000​
CT av urinveier
Enkelte CT-undersøkelser for diagnostikk og kontroll av kreft
Enkelte intervensjoner
​10 – 20 mSv
​Et par år

Liten risiko:
1 av 10 000
til 1 av 1000


* Enheten for effektiv stråledose er Sievert, men av praktiske hensyn bruker vi millisievert (mSv).

** Dette er en svært liten risiko som kommer i tillegg til den naturlige risikoen på om lag 30 % som alle har til å utvikle kreft en eller annen gang i livet. Risikoen er også avhengig av alderen til pasienten.

Kilde: Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet

Berettigelse, nytte og risiko 

Et viktig prinsipp innen røntgen er berettigelse. Med det mener man at nytten av en røntgenundersøkelse skal være større enn en eventuell risiko. Vanligvis er risikoen ved røntgenundersøkelser liten, men ved gjentakende undersøkelser, og spesielt på CT, er det viktig å være klar over risikoen forbundet med undersøkelsen.

Hvem ka​n henvise?​

Røntgenundersøkelser og -behandlinger kan kun utføres av helsepersonell med henvisningsrett (leger, tannleger, kiropraktorer), og henvisninger skal være vurdert opp mot faglige retningslinjer, standardisert utredningsløp og/eller henvisningskriterier.

Graviditet og røntgen​

Dersom du som pasient er gravid når du skal gjennom en røntgen- eller CT-undersøkelse , er det viktig å informere om dette. Om det ikke er magen eller bekkenet som skal undersøkes, pleier ikke graviditet være til hinder for undersøkelsen. For gravide kvinner medfører det tilnærmet ingen risiko for fosteret om en tar røntgen av hode, armer, bein, lunger eller tenner. Selv om vi ønsker å unngå at fosteret blir utsatt for stråling, må en graviditet heller ikke være til hinder for å utrede en potensiell alvorlig tilstand. Vanligvis er ikke stråledosene innen diagnostikk så store at de fører til skader på fosteret. For at du skal føle deg trygg, kan det likevel være greit at den radiologiske avdelingen vurderer størrelsen på dosen dersom fosteret blir bestrålt.

Jeg er gra​vid, må jeg avbestille timen?​

Ultralyd: Ultralyd påvirker ikke barnet, og du trenger ikke å avlyse timen. 

MR: Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ingen fare for mor eller foster/barn å bli undersøkt med MR. Likevel anbefalers det å utsette undersøkelsen til etter fødselen dersom det er medisinsk forsvarlig å vente.

Røntgen, gjennomlysning, CT: Dersom undersøkelsen ikke omfatter mage- eller bekkenområdet, kan du gjennomføre undersøkelsen. Hvis du skal undersøke mage- eller bekkenområdet skal det gjøres en ekstra vurdering av den medisinske begrunnelsen for å gjennomføre undersøkelsen opp mot stråledosen til fosteret. En røntgenundersøkelse skal alltid være berettiget, men dersom det er noe som kan vente til etter fødselen bør du og/eller legen din vurdere det. Det er likevel viktig at alvorlige tilstander utredes selv om man er gravid.

Nukleærmedisin: Hvis du er gravid eller tror du er gravid, er det viktigheten av undersøkelsen som avgjør om den skal gjennomføres eller avventes. Ta kontakt med avdelingen på forhånd.​

Nyttige ​​lenker: 

Fant du det du lette etter?