Visuell guide for røntgen, ultralyd, CT, gjennomlysning og intervensjon, Våland
En visuell guide er en bildeserie med tekst som beskriver hvordan et bygg eller et område ser ut. Den kan også forklare en hendelse eller en situasjon. Guidene kan være en støtte for deg som har behov for å forberede deg før en time hos oss. Den visuelle guiden er et tillegg til informasjonen du får i innkallingsbrevet, og informasjon du finner på andre sider på sus.no.
1.
2.
Vakt- og sikringsluken er på din venstre side når du kommer inn. Dersom du skal ta røntgenbilder etter klokken 21.00, må du henvende deg her først.
3.
4.
Kioskområdet og hotellresepsjonen vil bli bygget om i løpet av høsten 2024. I denne perioden kan man oppleve noe lyd fra byggearbeid og at planløsningen endrer seg.
Til høyre finner du restauranten som hører til hotellet.
Gå til venstre for å komme inn i sykehusdelen og til informasjonen.
5.
Sykehusinformasjonen er bemannet:
- hverdager fra klokken 07–22.00
- lørdager klokken 10.00–19.00
- søndager klokken 11.00–19.00
Ved siden av informasjonen finner du også en av frivilligtjenesten sine stasjoner.
Frivilligtjenesten kan hjelpe deg hvis du trenger hjelp til å finne frem på sykehuset.
Frivilligtjenesten sine stasjoner er bemannet mandag til torsdag klokken 08.00– 18.30 og fredag klokken 08.00–15.00.
6.
Etter timen mottar du SMS med betalingsinformasjon. Du kan betale hjemmefra via Vipps, eller motta faktura uten fakturagebyr automatisk.
Ved informasjonen kan du også benytte disse automatene for å registrere at du er møtt eller betale etter timen din.
7.
8.
9.
Du kan følge med på når det er din tur ved hjelp av skjermene på veggen eller referansenummeret du fikk når du ankomstregistrerte deg.
Noen ganger kan du kan bli ropt opp ved navn, selv om du har ankomstregistrert deg.
Dersom du har time på CT, skal du fortsette direkte til Ventesone CT.
Vær obs på at timen din kan bli forsinket på grunn av akutte situasjoner.
10.
Glassdøren til høyre fører til ultralydlabene og en av intervensjonslabene.
11.
12.
I dette krysset snur du deg mot høyre og går mot de doble glassdørene under skiltet "Røntgenlab".
På dagtid vil disse dørene stå åpne.
13.
14.
I denne korridoren finner du ultralydlaber og intervensjonslab. Det er stellebord for babyer og to toaletter tilgjengelig. Det er sitteplasser langs veggen. Her kan du bli bedt om å vente litt mens vi gjør alt klart før du tas inn på laben.
I ventesonen er det både polikliniske pasienter og inneliggende pasienter. Dette kan medføre en del lyd i form av stemmesurr. Noen ganger kan man også høre lyden av alarmer.
15.
Her er det felles venteområde for lab 13 og lab 10. På disse labene tas det bilder av lunger og skjelett.
Her kan du bli bedt om å vente litt mens vi gjør alt klart før du tas inn på lab.
I ventesonen er det både polikliniske pasienter og inneliggende pasienter. Dette kan medføre en del lyd i form av stemmesurr. Noen ganger kan man også høre lyden av alarmer.
16.
For å komme til Ventesone CT går du gjennom den grå døren helt i enden av korridoren. Denne døren står åpen på dagtid.
I ventesonen er det både polikliniske pasienter og inneliggende pasienter. Dette kan medføre en del lyd i form av stemmesurr. Noen ganger kan man også høre lyden av alarmer.
17.
18.
Du vil kunne oppleve at sengeliggende pasienter blir kjørt gjennom ventesonen og inn på CT-laben. Du kan også noen ganger høre lyden av alarmer.
Radiografen vil hente deg når det er din tur.
19.
Her vil radiografen informere deg om undersøkelsen og sette en venekanyle (tynt plastrør) inn i armen eller i hånden din, slik at du er klar til å få kontrastvæske når du kommer inn på CT-laben.
Etterpå må du vente 20 minutter før du kan dra hjem.
CT-forberedelse befinner seg rett ved siden av CT-ventesone.
20. Røntgenlab
Dette er en av røntgenlabene våre. Alle røntgenlabene har muligheter for håndvask. Det er også skohorn tilgjengelig.
For at røntgenbildene skal bli best mulig, kan det være at du må fjerne smykker, klokker og noe tøy, dersom dette ligger i området som skal avbildes.
For å få gode bilder er det viktig at kroppsdelen du skal ha bilde av er i riktig posisjon. Radiografen vil bruke tid på å forklare og posisjonere deg riktig.
I det bildet blir tatt kan du høre en summing og et pip fra røntgenapparatet.
21.
Bilder kan tas mens du står oppreist. Slik kan røntgenapparatet være innstilt dersom du skal ta bilde av for eksempel lunger eller skulder.
22.
23.
Bilder kan tas mens du sitter. Hvis du skal ta bilder av for eksempel håndledd eller albue, kan røntgenapparatet ha denne posisjonen.
24.
25. CT-lab
Når bildene tas, blir benken du ligger på kjørt inn og ut noen ganger. Selve undersøkelsen tar mellom 5–15 minutter.
CT-maskinen lager lite lyd. Du kan høre litt susing og lav summing mens undersøkelsen pågår.
26. Ultralydlab
Lyset dempes når radiologen utfører undersøkelsen slik at det er lettere å se bildene på skjermen.
Radiologen vil føre en ultralydprobe sammen med ultralydgelè, over området som skal undersøkes. Gelèn kan føles noe kald, og noen ganger må radiologen legge litt trykk på proben mot kroppen din for å få gode bilder. Du vil få håndkle til å tørke bort ultralydgelèn før du går hjem.
På ultralydlaben kan det tas både bildeundersøkelser og vevsprøver.
Ultralydapparatet lager ingen lyd.
27.
Kontrastvæsken settes inn gjennom venekanylen under ultralydundersøkelsen. Etterpå må du vente 20 minutter før du kan dra hjem.
28. Intervensjonslab
Dette er en intervensjonslab. Her utføres oftest undersøkelser og behandling av ulike tilstander i blodårene eller i nyrer og urinveier.
Mens undersøkelsen pågår, vil du ligge på benken mens røntgenapparatet plasseres over deg der hvor vi tar bilder. Vi kan også bruke røntgenstråler for å “filme”, samtidig som vi undersøker og behandler.
Røntgenapparatet kan lage en lav durelyd, og du kan høre pipelyder når det tas bilder.
På denne laben vil undersøkelsen bli utført av en radiolog, mens to radiografer assisterer.
29. Gjennomlysningslab
Dette er en gjennomlysningslab. Gjennomlysning er filming ved hjelp av røntgenstråler. De vanligste undersøkelsene er av spiserøret, tarm, blodårer og urinveier.
Man bruker ofte kontrastvæske for å kunne se deler av kroppen som man ikke kan se på et vanlig røntgenbilde. Da kan man følge kontrastvæsken mens den beveger seg i området hvor man ønsker å undersøke, og kan på den måten lettere se om det er noe galt.
Det kan være at man skal drikke kontrastvæske, sette kontrastvæske inn i blodårene, tarmen eller urinblæren.
Noen undersøkelser blir gjennomført mens du ligger på benken, og andre mens du står. Apparatet kan beveges i mange ulike posisjoner, avhengig av hvilken undersøkelse du skal ha.
Røntgenapparatet kan lage en lav durelyd, og du kan høre pipelyder når det tas bilder.