Selvskading
Noen mennesker strever såpass mye med livet at de skader seg selv. Årsakene til selvskading er mange; noen ønsker å føle smerte i stedet for vonde følelser, noen vil vise for omverden at de har det vanskelig, og noen skader seg for å straffe seg selv.
I BUPA pleier vi ofte å få en oversikt over selvskadingen, og finne ut av hvorfor, hvordan og hvor mye du skader deg selv. Som oftest vil ønsket om å skade deg selv forsvinne hvis vi sammen får gjort noe med årsakene til selvskadingen, som for eksempel en vanskelig livssituasjon, vonde opplevelser, mobbing eller depresjon. For noen har selvskadingen blitt en vane, og da må vi arbeide for å finne måter å bryte denne vanen, og finne bedre måter å mestre vonde følelser på. Til dette bruker vi av og til en behandlingsmetode som heter DBT.
Dialektisk atferdsterapi
I DBT fokuseres det i større grad på aksepteringsstrategier i tillegg til strategiene som benyttes for å oppnå endring. Ordet "dialektisk" henspeiler behovet for å ta hensyn til og balansere ulike deler av virkeligheten, se at ulike sannheter kan sameksistere, bruke ulike strategier og løsninger, tenke både-og istedenfor enten-eller. Sentralt står arbeidet med å søke balansen mellom det å akseptere og det å forandre – for terapeut så vel som pasient. En nøkkel i dette er trening i mindfulness (oppmerksomt nærvær) der pasienten lærer å styre sin egen oppmerksomhet og oppleve øyeblikket på en ikke-dømmende, aksepterende måte: Merke og konstatere hva som faktisk skjer, verken kjøre rundt på ”autopilot” eller være oppslukt av hva vi frykter skal skje eller synes ikke burde skjedd. Å se hvordan virkeligheten faktisk er, er en forutsetning for å planlegge og oppnå effektiv endring. Akseptering er dermed et nødvendig fundament som integreres i behandlingens andre hovedelement: Økning av pasientenes problemløsningsferdigheter.