Velkommen til klinikk psykisk helsevern

Når du blir innlagt

Når du blir innlagt i sengepost vil flere personer bistå i behandlingsopplegget. Du vil blant annet få en behandlingsansvarlig lege/psykolog. Du vil også få oppnevnt en primærkontakt og en sekundærkontakt, eller et team (flere kontaktpersoner) som hjelper deg i behandlingen.

Videre skal det oppnevnes en journalansvarlig som har det overordnede ansvaret for din journal, og en koordinator som skal samordne behandlingsopplegget ditt, og som skal kunne svare på medisinskfaglige spørsmål. Det kan også utnevnes en informasjonsansvarlig når det er nødvendig eller ønskelig for å koordinere informasjon om deg – overfor deg, dine pårørende og ulike sosial- og kommunehelsetjenester, barnevernstjeneste og så videre. Samme person kan fylle flere av disse rollene. Journalansvarlig vil mest sannsynlig bli din lege eller psykolog. Primærkontakt eller en representant fra teamet som jobber med deg vil mest sannsynlig bli informasjonsansvarlig.

For din sikkerhet

For å ivareta din sikkerhet, medpasienters, besøkendes og ansattes, tillates det ikke at noen tar med seg gjenstander eller medikamenter som kan brukes til å skade seg selv, medpasienter, besøkende eller ansatte. Uavhengig av innleggelsesparagraf skal sikkerhetsregler for klinikkenrespekteres av pasienter, besøkende og ansatte.

Til deg som pårørende

Når du som pårørende henvender deg til helsetjenesten har du rett til generell informasjon om dine rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, muligheter for opplæring og informasjon om ulike typer
lidelser og behandling. Hvis du er oppgitt som nærmeste pårørende, har
du også rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen. Helsepersonellet
har rettslige plikter overfor nærmeste pårørende, og du kan også være
pasientens representant.

Hvem er pasientens pårørende

Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 pkt. b

Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvar, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.
Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.

Informasjon til pasientens nærmeste pårørende

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3

Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.
Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.

Pårørende til pasienter som blir lagt inn, vil bli kontaktet snarest, og
senest innen tre dager, og gitt tilbud om samtale med behandler og eller
kontaktperson, dersom pasienten samtykker til dette.

Helsepersonell kan gi pårørende informasjon som allerede er kjent fra før,
samt generell informasjon om behandling av ulike tilstander (der tilstanden fra før er kjent for pårørende) selv om pasienten ikke samtykker. For eksempel: Har en pasient diagnosen psykose, og dette er kjent for pårørende, kan de få generell informasjon om psykose etter Lov om Helsepersonell § 23 pkt. 1, så lenge det ikke sies noe spesifikt om pasientens tilstand.

Pasienten kan likevel nekte helsepersonell kontakt med pårørende, med
noen få unntak i psykisk helsevernloven § 3-3 hvor nærmeste pårørende har en selvstendig rett til å klage. De må da få informasjon om at tvangsvedtak er fattet.

Barn som pårørende

Innenfor rammene av taushetsplikten har helsepersonell plikt til å gi
mindreårige barn som har en psykisk syk forelder, forelder som er rusmiddelavhengig, alvorlig somatisk syk eller alvorlig skadet, nødvendig informasjon og oppfølging. Stavanger universitetssjukehus har eget personell med ansvar for å koordinere oppfølging av mindreårige barn.
Etterspør brosjyrer og informasjon om barn som pårørende hvis den du er
pårørende til, også har barn/tenåringsbarn.

Barn på besøk

I foajeen i hovedinngangen til psykiatrisk divisjon på Våland har vi en barnekrok med leker og lesestoff. Vi håper at både barn og voksne vil benytte seg av kroken, og at den vil gjøre det lettere og hyggeligere å besøke den som er syk.

Mange DPS og sengeposter har besøksrom eller tilrettelagte steder som
kan brukes når en har barn og tenåringsbarn på besøk. Etterspør dette på
den aktuelle sengepost/DPS/enhet.

Brukerråd

Enkelte DPS/enheter har brukerråd som består av pasienter, ansatte og
pårørende. Disse taler pasientenes og pårørendes sak. Spør på ditt DPS/
enhet om de har brukerråd, hvis du ønsker å komme i kontakt med dem.

Gode råd til deg som pårørende

• Snakk åpent og direkte, og vær klar i din tale, slik at den som er syk
  ikke kan misforstå eller mistolke det du sier.
  
• Forsøk å være optimist og gi håp, støtte, mye ros og oppmuntring for
  det vedkommende klarer. Vær stolt over det han/hun får til.
  
• Den som er syk kan være meget sårbar for stress, mas og negative
  kommentarer. Prøv å unngå det.
  
• Det er sykdommen – ikke latskap og vond vilje – som du ser og
  merker. Det er krevende å være syk.
  
• Husk at det kan være viktig for den som er syk å skjerme seg fra
  inntrykk, for besøk og andres nærvær.
  
• Forsøk å gi slipp på kontrollen, og la ikke behovet for kontroll stoppe
  den sykes rett til selv å bestemme. Forsøk å ikke blande deg for mye.
  
• Forsøk å ta vare på deg selv og din hverdag, slik at du ikke blir utbrent.
  
• Ikke snakk på vegne av den som er syk, uten at han/hun ønsker det.
  
• Si ifra til han/hun som er syk, hvis du vil ringe legen. Si hva du vil
  snakke om. Det kan virke svært sårende om du handler på vegne av en som ikke vet om det, eller som ikke ønsker det.

Noen spørsmål du som pårørende kan stille helsepersonellet

• Hva kan du gi meg av informasjon. Hva vil du ha av informasjon
  av meg.
  
• Hvem kan jeg kontakte ved kriser, og ellers. Hvor kan jeg be om hjelp.
  
• Har dere tenkt på kriseplan?
  
• Hvor kan jeg få opplæring og mer informasjon.
  
• Har dere forsøkt å få ham/henne til å godta at vi får informasjon, kan være med på møter etc.
  
• Kan dere gi oss beskjed om utskrivelse før det skjer.
  
• Be om råd.
  
• Forbered deg på det du vil si, og hvilke spørsmål du vil stille – skriv ned spørsmålene.

(Kilde: Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse)