Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Cellegift

Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er en samlebetegnelse på medisiner mot ulike kreftsykdommer. Cellegift virker mest effektivt på celler som deler seg og sprer seg fort, og det gjør nettopp kreftcellene. Målet med behandlingen er å utrydde kreftcellene slik at friske celler kan få dele seg fritt uten at kreftcellene tar deres plass.

​Behandlingsform, dosering og antall cellegiftkurer avhenger blant annet av typen kreftsykdom som behandles og dennes utbredelse i kroppen. Behandlingen med cellegift kan vare fra få måneder til flere år.

Når cellegiftbehandlingen har et kurativt mål (altså å fjerne all kreft) gis som regel doser som er så høye som mulig i forhold til hva pasienten kan forutsettes å tåle. Dette beregnes blant annet etter vekt, alder og blodverdier. Særlig barn tåler høye doser med cellegift ved behandling av kreft.

Cellegiften følger blodstrømmen til nesten alle deler av kroppen, og kan dermed nå de kreftceller som gjemmer seg omkring i kroppen.

Cellegift brukes alene, eller i kombinasjon med operasjon og strålebehandling.

Er du gravid når ditt barn får cellegift, er det bestemte retningslinjer du må følge. Det er derfor viktig at du tar kontakt med personalet for mer informasjon.

Les mer om behandling med cellegift (sus.no)

Beskyttelsesregler ved cellegiftkurer

Barn som behandles med cellegift, vil alltid skille dette ut gjennom urin og avføring. Utskillelse av cellegiften vil vanligvis foregå i ett til fem døgn etter avsluttet  cellegiftbehandling (se informasjon du har fått om den enkelte kur, eller spør eventuelt personalet om informasjon).

Under cellegiftkurer ønsker vi

  • God håndhygiene og bruk av hansker ved håndtering av avfall
    (bleier, urinflaske, bekken og synlig forurenset tøy). Ved stell av
    barnet brukes hansker.
  • Alt skittentøy fra barnet som ikke er privat og som er forurenset
    med urin, avføring eller blod, skal legges i gul sekk på badet.
  • Bleier legges i hvit plastpose som knyttes igjen.
  • Bruk pussbekken eller egne hvite spesialposer ved oppkast. Avfallet
    pakkes i hvit plastpose som knyttes igjen.
  • Urinflasker skal ha en hanske/lokk over åpningen etter bruk for å
    unngå fordamping og søl. Bekken skal ha lokk på.
  • Større barn bør bruke WC framfor bekken/flaske når de orker. Gutter oppfordres til å sitte på do for unngå søl. Unntak er kurer hvor vi skal måle urinmengde og urin pH (høydose MTX).
  • Annet avfall, papirhåndklær med mer, kastes i vanlig avfall.
  • Det er viktig for oss å poengtere at det ikke er farlig å gi barnet
    klemmer/kos eller å ha barnet i samme seng når de har fått cellegift.

Cellegift gis som

  • ​Intravenøst i form av drypp eller sprøyter.
  • Tabletter eller mikstur som svelges.
  • Innsprøyting i en muskel eller under huden.
  • Intratekalt, det vil si injeksjon inn i det væskefylte hulrom som omgir nervesystemet i rygg og hode (subaraknoidalrommet).

Bivirkninger av cellegift

Siden også kroppens friske celler er mottakelig for cellegiftens virkning, har de mange og til dels alvorlige bivirkninger. Barnet ditt observeres nøye med tanke på bivirkninger for at vi skal få kontroll over dem. Husk at hvert barn ikke behøver å få alle bivirkninger, det er store individuelle variasjoner

    Sist oppdatert 29.06.2023