Hvordan ta vare på søsken?

Å være søsken til et barn med kreft er både vondt, vanskelig og krevende.

Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen, og søskens hverdag kan bli preget av engstelse og bekymring. Det er viktig at vi voksne ikke glemmer bort søsken og hvordan de har det i denne situasjonen.

Som foreldre har man ofte mer enn nok med det syke barnet. I en periode kan det derfor være helt nødvendig at søsken bor hos familie eller venner.

Les mer om barn som pårørende

Særlig i diagnosefasen opplever mange foreldre at de trenger å være til stede på sykehuset hele tiden, både for å støtte hverandre, det syke barnet og for å snakke direkte med legene og sykepleierne. Det er likevel viktig at dere ganske raskt finner ut hvordan dere skal ta vare på søsken. I noen tilfeller, spesielt for de minste søsknene, kan det beste være å få være med på sykehuset.

Dersom både mor og far må være mye på sykehuset i en periode, er det ekstra viktig å sette av tid, fortrinnsvis alenetid, sammen med søsken, slik at de ikke alltid føler seg nedprioritert.

De minste barna kan bli urolige, søke bekreftelser eller gi opp å få kontakt med foreldrene.

Barns reaksjoner er vanlige måter å mestre på. De tenker og gjør ting for å føle seg trygge, tilpasse seg og for å lage seg forklaringer på hva som skjer. Når barn og unge lager forklaringer på egenhånd, stemmer de ikke alltid med virkeligheten. Forklaringene er uansett viktige fordi de gir mening for dem, selv om de ikke alltid virker like fornuftige for oss voksne.

Søskens reaksjoner må alltid forstås i lys av situasjonen og barnets alder. Søsken behøver å vite at sorg består av mange forskjellige følelser og uttrykk, samtidig som vi må huske på at også andre ting kan påvirke reaksjoner (uvennskap, vanskeligheter på skolen, kjærlighetssorg osv.). Alle de ovennevnte reaksjoner er normale. Vedvarer de, betyr det at barnet bør få hjelp til å bearbeide opplevelser og følelser. Fagpersonell kan være til hjelp med å veilede og støtte dere i dette.

Eksempler på vanlige reaksjoner hos søsken:

Tanker: Hva kommer til å skje? Blir han eller hun frisk igjen? Er det
min skyld?

Følelser: Sinne, bekymring, redsel, håp, omsorg, alenefølelse, skam, sjalusi, tristhet.

Atferd: omsorgsfull, urolig, (endrer atferd), beskyttende, stille, hjelpsom, passiv, trekker seg unna.

Søsken trenger informasjon om hva som skjer med den som er syk og hva som skjer på sykehuset.

De bør få komme på besøk på sykehuset så tidlig som mulig. Barns  forestilling om sykehus er ofte mye mer skremmende enn den faktiske virkeligheten.

Søsken trenger også å få satt ord på sine tanker og følelser og må bli tatt på alvor.

Hvis søsken ikke blir forklart hva som skjer, opplever de oftere følelser som sjalusi, sinne, frustrasjon og engstelse. Dette er følelser som det kan være vanskelig for et barn å mestre på egen hånd. Etterpå kan de få skyldfølelse for at de har disse følelsene. Søsken trenger også å oppleve at hverdagen er forutsigbar. Prøv å opprettholde kjente rutiner. Dette gjelder alt fra måltider, leggetider og henting/levering til skole og barnehage. Det oppleves utrygt for barn hvis alle de kjente reglene og rammene forsvinner.

Mange søsken tar et større ansvar i familien når én blir syk og synes det er godt å kunne bidra. Det er viktig at innsatsen blir sett og anerkjent av dere voksne.

Men barn må ikke bli pålagt voksenoppgaver over lang tid, men gjøre ting de mestrer og som ikke binder dem slik at de mister tid med venner og fritidsaktiviteter.

Hvordan snakke med barn om kreft?

Forbered barna på en viktig beskjed. Du har rett til å få hjelp av helsepersonell når du skal informere barna dine. I helsepersonelloven kan du lese mer.

  • Bruk ordet kreft.
  • Snakk om hvordan behandlingen vil påvirke den som er syk.
  • Fortell at kreft er en alvorlig sykdom som må behandles.
  • Formidle tro og håp på at medisinen og behandlingen virker.
  • Snakk om hvordan hverdagen vil bli for barna.

Barn trenger informasjon

I tillegg til sin egen belastning må foreldre også ivareta barnas behov for støtte og informasjon.

Hvilke behov har barna og hvilke reaksjoner kan vi forvente, ikke bare hjemme, men blant venner og på skolen?

Barn trenger informasjon for å forstå hva som skjer og for å mestre en ny livssituasjon med kreft i familien. De trenger informasjon om sykdommen og hvordan den kan påvirke hverdagen.

Selv om dere ikke selv vet så mye i starten, er det viktig at barna får informasjon så tidlig som mulig. Slik føler de seg involvert og betydningsfulle i det som skjer. Det er viktig at barna får den informasjonen de trenger og at de får mulighet til å stille spørsmål.

Barn bør få informasjon om endringene de opplever slik at de forstår det som skjer.

Krise og sorgreaksjoner hos barn og ungdom

Noen barn vil ha mange og sterke reaksjoner, andre viser mindre synlige
reaksjoner. Selv om barn ikke viser store reaksjoner er de ikke uberørt av det som skjer.

Det er også viktig at barna får ta del i fellesskapet med resten av familien. Det at barn blir involvert og tatt på alvor vil kunne hjelpe dem videre. Det kan også gi gode minner i en vanskelig situasjon som de deler med resten av familien.

Familie, venner, naboer og foreldre til barnas venner og klassekamerater kan være en stor ressurs for familier som opplever kriser.

I tillegg kan fastlege, kreftsykepleier eller kreftkoordinator være til støtte eller henvise videre ved behov. For barna kan lærere og helsesøster være en de kan snakke med og som bryr seg.

Fant du det du lette etter?