Strålebehandling

Strålebehandling gjør at kreftceller enten dør eller slutter å dele seg. Målet er å gi en stråledose som rammer kreftcellene uten å skade friskt vev.

Strålene virker ved å påvirke kreftcellenes arvemateriale. På denne måten er det mulig å helbrede eller begrense spredningen av kreft. Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler, og dette kan gi bivirkninger.

Ved å gi behandlingen over flere ganger (fraksjoner), får de normale cellene tid til å reparere seg selv. Normale celler er mer robuste og har større evne til å reparere seg selv enn kreftcellene. Derfor kommer de  fleste normale cellene seg etter bestrålingen.

Strålene virker kun på området de treffer og virkningen økes med økt dose.

Det finnes ulike typer strålebehandling, og valg av stråletype baseres på hva som passer best for den enkelte. Dere vil få grundig informasjon.

De fleste kreftpasienter får tradisjonell strålebehandling, men ved noen tilstander kan innvendig stråling, stereotaktisk eller protonterapi være best egnet.

Hvordan foregår strålebehandling?

Behandlende lege bestemmer hvor høy stråledose som skal gis og hvor stort område som skal bestråles. For å unngå skader, planlegger stråleterapeuter og medisinske fysikere strålebehandlingen av svulsten slik at det friske vevet får lavest mulig dose. Som regel varer selve behandlingen bare noen minutter hver gang. Strålebehandling i seg selv er ikke smertefull, men bivirkningene kan gi både smerter og ubehag.

Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser forsterkes denne effekten og gir normalt vev tid til reparasjon mellom hver  behandling.

Bivirkninger

Strålingen påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle behandlingsområdet.
Hvilke bivirkninger du får er avhengig av dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt. Bivirkningene vil som regel avta og bli borte noen uker etter avsluttet behandling.

Vanlige akutte bivirkninger i forbindelse med behandling er irritasjon i hud og slimhinner i det bestrålte området, kvalme og diaré ved behandling i bekkenområdet og trøtthet.

Hverdagen under og etter strålebehandling

Alle pasienter som får strålebehandling bør drikke rikelig, en til to liter daglig avhengig av kroppsvekten.

Hvis barnet er ute i sola bør det bestrålte området tildekkes. Klær er bra som beskyttelse. Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevde klær, desto bedre beskytter de. Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.

Unngå bruk av solfaktor i strålefeltet i selve behandlingsperioden. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 25 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.

Bruk av badekar og svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandlingen.

Les mer om strålebehandling

Fant du det du lette etter?