Amming av premature og syke nyfødte

• Optimal ernæring for det nyfødte barnet
• Lett å fordøye, tilpasset det nyfødte barnets umodne tarm
• Beskytter barnet mot infeksjoner (luftveisinfeksjoner, mage-tarm-infeksjoner og urinveisinfeksjoner)
• Fremmer utviklingen av barnets eget immunforsvar
• Helsefremmende langtidseffekt: Beskytter barnet mot enkelte autoimmune sykdommer
• Helsefordeler for mor: reduserer faren for brystkreft
• Gir nærhet, og er en måte å kommunisere med barnet på
• Økonomisk
• Miljøvennlig
• Praktisk og enkelt når det fungerer

Når barnet ditt er sykt eller for tidlig født, og innlagt på nyfødtintensiv, har du kanskje ikke muligheten til å amme i begynnelsen. Starten på ammingen og morsmelkproduksjonen skjer ofte i et følelsesmessig kaos.

Etter fødselen starter produksjonen av morsmelk uansett om barnet blir lagt til brystet eller ikke. Men hvis brystet ikke blir stimulert og tømt, vil produksjonen stoppe opp. Når du og barnet ditt er adskilt, må du pumpe eller håndmelke brystet. For å sikre en god produksjon av morsmelk, må du stimulere brystet så raskt som mulig etter fødselen – helst i løpet av den første timen, og senest innen 6 timer. Brystet bør videre stimuleres hver 2.–3. time.

• Tidlig og mye hud mot hud-kontakt med barnet er starten på ammingen.
• Tidlig stimulering av brystet har stor betydning for senere melkemengde.

Produksjon av morsmelk

Under graviditetens hormonpåvirkning blir brystene forberedt på å produsere morsmelk. De fleste merker at brystene blir større. Dette skyldes at melkegangene, melkekjertlene og blodårenettet påvirkes hormonelt. Morsmelken produseres i brystet og lagres i små melkekjertler. Næringsstoffer som finnes i melken blir overført fra morens blod og til melken ved hjelp av et nett av tynne blodårer.

Morsmelkproduksjonen er avhengig av samspill mellom hormonene prolactin og oxytocin:

• Prolactin stimulerer produksjonen. Konsentrasjonen av prolactin øker i mors blod hver gang brystet stimuleres.
• Oxytocin får muskelcellene rundt melkekjertlene til å trekke seg sammen. Det er dette vi kaller utdrivningsrefleksen. Oxytocin frigjøres ved berøring av brystvorten.

Prolactinnivået er høyt den første tiden etter fødselen. Det frigjøres mer prolactin under søvn. Du vil se at det er mer melk om natten og om morgenen. Hyppig stimulering av brystet fører til et høyt prolactinnivå og en høyere melkeproduksjon.

Når du har barnet hud mot hud, legger barnet til brystet, håndmelker eller bruker brystpumpe vil kroppen stimuleres til å produsere morsmelk. Jo mer barnet dier eller du pumper, jo mer morsmelk produserer du. Når melkeproduksjonen kommer i gang, vil brystet som oftest bli smertefullt og spent. Les mer om brystspreng her (helsenorge.no).

Melkeproduksjonen skjer kontinuerlig, og det er ikke fysiologisk mulig å «tømme» et bryst. En time etter amming/pumping har du produsert ca. 40 prosent av melkemengden igjen, og etter 2 timer ca. 75 prosent.

Råmelk

De første dagene etter fødselen har du råmelk i brystene. Råmelken er full av proteiner, hormoner, vekstfaktorer og antistoffer. Dette beskytter barnet ditt mot infeksjon, og stimulerer modningen av tarmen. Det er derfor spesielt viktig at syke og for tidlig fødte barn får morsmelk. Selv noen dråper melk er viktig for barnet. Ta med alle de verdifulle dråpene til barnet ditt. 

Utdrivningsrefleksen

For at melken skal komme, må utdrivningsrefleksen settes i gang. Et sugevillig barn er den beste stimuleringen for å sette i gang refleksen, og få melken til å renne. I starten kan du hjelpe til ved å trille brystknoppen mellom fingrene (husk rene hender) slik at den reiser seg, og stryke brystet med lette sirkelbevegelser ned mot brystknoppen før du pumper/legger barnet til. Du kan også eventuelt legge en varm klut på brystet noen minutter. Når ammingen er etablert, trenger du ikke gjøre dette – da settes utdrivningsrefleksen automatisk i gang når du legger barnet til. Du kan også oppleve at melken begynner å dryppe bare du tenker på barnet ditt.

Har du problemer med å få utdrivningsrefleksen i gang, kan det være aktuelt å bruke en nesespray som inneholder oxytocin. 

Tegn på sugelyst

Barnet søker, gaper, beveger på leppene, retter ut tungen, snur på hodet. Gråt er et sent tegn på sult. Når barnet ditt er sykt eller for tidlig født, er ikke disse signalene like tydelige. Da kan signalene være at øyenvippene «vibrerer», barnet snur seg litt, gjør noen grimaser og beveger leppene.

Tiltak for å fremme sugerefleks

Noen ganger kan det være nødvendig å stimulere og forsterke barnets sugerefleks. 

• Når du stimulerer griperefleksen hos barn, stimulerer du samtidig sugerefleksen. La gjerne barnet gripe rundt fingeren din mens det dier.

• Hold barnets hofter i bøy. Motstand under føttene og bøyde knær er med på å forsterke sugerefleksen.

• Drypp morsmelk inn i munnen til barnet. Når barnet får morsmelk i munnen, vil det begynne å die og svelge.
• Legg barnet i tilbakelent ammestilling. I denne stillingen stimuleres barnets medfødte reflekser. 

Ammehyppighet

Det er ikke forventet at et barn som har vært sykt tar tak og begynner å die når det legges til brystet første gang. Ikke press, men la det få ta den tiden som trengs, og hold barnet mye hud mot hud. Nærheten stimulerer de hormonene som øker melkeproduksjonen, og du lærer å tolke barnets signaler.

Les mer om ammehyppighet her (helsenorge.no)

Ingen ammestillinger er riktigere enn andre. Prøv deg fram, og finn den stillingen som passer best for deg og barnet ditt.

Tilbakelent ammestilling

Ligg tilbakelent (ca. 45°) i en stol eller seng med god støtte for hodet og kroppen, med barnet oppå deg, mage mot mage – på tvers, langs eller på skrå, avhengig av hva som føles riktigst for deg. Barnets fotsåler bør støte mot fast underlag. Denne stillingen stimulerer barnets reflekser til selv å ta tak om brystet. Denne stillingen er også god dersom du har såre brystknopper.

Sideliggende stilling

Ligg på siden med beina litt bøyd, med pute under hodet og eventuelt mellom knærne. Barnet ligger på siden, vendt mot deg, nært inntil kroppen din. Du kan få brystet nærmere barnet ved å rulle fremover mot barnet. Barnets hode og rygg kan støttes av et sammenrullet babyteppe eller en liten pute. 

Modifisert vuggestilling (hodet i hånden)

Støtt barnets nakke, skuldre og rygg med motsatt hånd i forhold til bryst (venstre hånd når barnet ligger til høyre bryst). Dermed har du den andre hånden fri til å støtte og forme brystet. Velegnet for premature og nyfødte som har lite hodekontroll. Det gir dessuten god mulighet til å se barnets munn.

Klassisk vuggestilling

Barnet ligger på siden med magen sin mot din mage. Hodet er lent midt på underarmen din. Barnets nedre arm går rundt livet ditt. Støtt barnets hode og rygg med underarmen, og hold stumpen eller bena med den andre hånden. Denne stillingen fungerer best når barnet er blitt 2-4 måneder gammelt, har god hodekontroll og selv tar fint tak.

Under-armen-stilling (tvillingstilling)

Støtt barnets nakke, skuldre og rygg med håndflaten og underarmen. Barnet har føttene sine bakover under din arm. Ikke press hodet inn mot brystet, men støtt det lett med hånden. Da kan barnet holde brystet i munnen, selv om det tar diepause. Den andre hånden kan brukes til å holde brystet. Du kan også stryke brystet, slik at melken renner lettere. Denne stillingen er velegnet for premature og nyfødte som har lite hodekontroll.

Amming av tvillinger

Ene-amme eller sam-amme? Det er ofte lurt å amme hvert barn for seg de første dagene for å løse de vanligste begynnerproblemene. Da kan du konsentrere deg om bare ett barn om gangen. Etter hvert kan du legge til begge samtidig – det er praktisk og tidsbesparende, men krever at minst ett av barna er lett å vekke og fleksibelt med hensyn til spisetider. Når den ene våkner, vekker du den andre også. Hvis et av barna har problemer med å die, kan den svakeste av søsknene få drahjelp til å få i gang utdrivningsrefleksen.

For å vedlikeholde morsmelkproduksjonen, må du pumpe ca. hver 3. time (ca. hver 4. time om natten). Dobbelpumping anbefales – det sparer tid, og er gunstig for produksjonen.

Husk god håndhygiene.

Slik pumper du

• Start pumpen «Medela Symphony» ved å trykke på venstre knott.
  

  

• Symphony-pumpene har 2 ulike program, se bruksanvisning.
• Start med laveste styrke, og øk vakuum med dreieknappen (på midten) slik at melken renner, men uten at det er smertefullt.
• For å få skikkelig vakuum, må bryst og pumpeskjold være tørt.
• Sitt oppreist, gjerne litt fremoverbøyd, hold flasken rett ned.
• Hold brystskjoldet mot brystet med tommel- og pekefinger.
• Pump i minimum 15 minutter. Stryk gjerne på brystet underveis. Ved dobbelpumping: Når melken renner langsommere, melkes hvert bryst for seg i 3 minutter med massasje. Alternativt: Ta en kort pause halvveis, stryk på begge brystene, fortsett deretter å pumpe.

Du bør pumpe minimum 120 minutter i døgnet. Det er bedre å pumpe ofte og kort enn sjelden og lenge. Vi anbefaler å pumpe slik at den daglige mengden er 500-1000 ml i døgnet.

Du kan redusere pumpingen dersom du får mye mer morsmelk enn barnet trenger. Gjør dette bare om du har fått rikelig med melk. Dersom du ser at mengden synker, må du øke pumpingen igjen. Husk at barnet ditt vil trenge mer morsmelk etter som det vokser.

Pumpeskjold

Pass på at du har rett størrelse på brystskjoldet på pumpeflasken. Velg størrelse etter brystknoppen, ikke brystet.

• Hele brystknoppen skal passe inn i tunellen.
• Brystknoppen skal ikke bli blek under pumping.
• Du skal ikke oppleve smerte eller ubehag under pumping.

Velg riktig størrelse

Brystknoppen holder seg sentrert i pumpe-skjoldet, areola (det brune området rundt brystknoppen) beveger seg litt, men trekkes ikke inn i tunnelen på pumpeskjoldet for hver gang pumpen lager vakuum.

For lite pumpeskjold 

Brystknoppen trekkes ikke inn i tunnelen, og man ser at den skrubber mot veggene i tunnelen. Det er veldig lite eller ingen bevegelse i areola under pumping.  

For stort pumpeskjold

Brystknoppen rekker ikke ut til veggene i tunnelen. Areola trekkes inn i tunnelen under pumping.  

Det kan være nyttig å lære seg håndmelking – det er mer skånsomt for brystene og like effektivt som pumping når du har lært deg teknikken.

Om barnet ikke er klar for å amme, kan du håndmelke de første 2 dagene. Råmelken er tykk og kommer i liten mengde, men de dråpene du har er dyrebare for barnet ditt. Etter 2–3 dager anbefales pumping med elektrisk brystpumpe. 

Det er ikke skadelig å stimulere brystet selv om du er syk, har høyt blodtrykk eller har en infeksjon. Hormonene vil hjelpe deg til å slappe bedre av, og kan bidra til å senke blodtrykket. 

Slik håndmelker du

Husk å vaske hendene godt før melking. Det er en fordel at hendene er varme når du skal håndmelke. 

Ha klart et beger til å fylle melken i.

Utdrivningsrefleksen stimuleres ved at du varsomt masserer brystet og ruller brystknoppene mellom fingrene. Tenk på barnet ditt. Du kan gjerne ha et bilde å se på dersom du ikke har barnet hos deg. Plasser tommelen på oversiden av brystet, i utkanten av areola (det brune feltet) og pekefingeren på samme sted på undersiden av brystet. Støtt brystet med de andre fingrene.

Press fingrene lett inn mot brystkassen, klem sammen over melkegangene og slipp slik at melkegangene fylles igjen. Press, klem og slipp med en rullende bevegelse. Flytt fingrene videre rundt hele areola. Håndmelk ca. 3–5 minutter på det ene brystet, gjør deretter det samme på det andre brystet. Gjenta begge sider en gang til. Fingrene skal ikke gli på huden. Tørk hvis de blir våte.  

Hold begeret under brystknoppen for å samle opp dråpene. Trekk opp melkedråpene i en sprøyte, og sett på kork og lapp med navnet ditt, dato og klokkeslett. 

Du bør ikke ta noen pause i løpet av prosedyren. I så fall må du stimulere utdrivningsrefleksen på ny.

• Barnets hake skal være i kontakt med brystet ditt, hodet litt bakover, nesen skal peke mot brystknoppen.
• Barnet har et stort gap, som er viktig for å få mye bryst inn i munnen. Du kan stryke rundt barnets munn med fingeren din eller brystknoppen, gjerne klemme ut noen dråper morsmelk, da gaper barnet bedre.
• Barnets tunge skal ligge under brystknoppen, og brystknoppen skal være langt inn i barnets munn, helt opp mot den bløte ganen. Enkelte barn setter tungen opp i ganen når de legges til brystet - pass på at tungen er nede.
• Når barnet er på brystet skal det ha åpent gap, ingen trutmunn, og underleppen skal være krøllet litt nedover. Mer av areola skal synes utenfor overleppen enn utenfor underleppen.
• Barnets øre, skulder og hofte skal være i rett linje.
• Barnets kjevebevegelser skal være rytmiske og synes helt bakover til øret. Lytt og se etter om barnet suger og svelger.
• Når barnet slipper taket på brystet, skal brystknoppen være rund og peke i samme retning som brystet.

Les mer om ammeteknikk her (helsenorge.no)

Såre og sprukne brystknopper

Amming skal ikke gjøre vondt, men det kan oppleves litt ømt i starten. Såre bryst forebygges med god sugeteknikk. 

Den vanligste årsaken til såre og sprukne brystknopper er at barnet ikke har korrekt dietak. Dette skjer når barnet ikke gaper høyt nok, og ikke får nok bryst inn i munnen. Vær obs på at barnet ikke skal die på brystknoppen, men på areola (det mørke området rundt brystknoppen). Spør personalet på avdelingen om hjelp til å sjekke at barnet har riktig dietak hvis du er i tvil.

Les mer om såre og sprukne brystknopper her (helsenorge.no)

Det kan oppstå sprekker og åpne sår på brystknoppen, og du kan blø litt under amming/pumping. Åpne sår kan være en inngangsport for bakterier, så vær nøye med håndhygienen. Det er ikke farlig for barnet om det kommer litt blod i melken.

Når barnet ikke vil suge

Dersom barnet ditt strever med å ta dietak og bare skriker når du legger det til brystet, kan det fort oppleves som at alle våkne minutter dreier seg om å få til ammingen. Da kommer man lett inn i en ond sirkel der hvert måltid blir en kamp.

Noen tips:

• Ta deg god tid, og la barnet få snuse og slikke på brystknoppen. Melk ut noen dråper og la barnet få smake.
• Noen barn blir fort veldig utålmodige når de er sultne. Tilby brystet idet barnet våkner.
• Sjekk at bleien er tørr og ren, og at ikke barnet er for varmt. Ta eventuelt av noen plagg.
• Legg barnet i «tilbakelent ammestilling». Stillingen stimulerer barnets neonatale reflekser, og hjelper barnet til å «begynne forfra».
• Hold barnet mye hud mot hud. Stemmen og hjertelyden din er velkjente lyder skaper ro og trygghet.
• Ta en pause i ammingen og la barnet få utpumpet melk på kopp. Personalet på avdelingen kan vise deg hvordan barnet skal spise fra kopp.

Når barnet ikke får skikkelig dietak på grunn av brystspreng

Noen ganger får ikke barnet tak på brystet på grunn av melkespreng. Da kan du trekke ut brystknoppen og mykgjøre brystet ved å håndmelke/pumpe ut litt morsmelk før barnet legges til.

Flate eller innadvendte brystknopper

De fleste brystknopper som ser innadvendte ut, vil komme ut hvis du gnir eller triller dem mellom fingrene. Du kan også forsøke å trekke dem ut ved å bruke en brystpumpe. Det er viktig at området rundt brystknoppen er tøyelig for at barnet skal få godt tak – pump ut litt morsmelk hvis du har brystspreng. Dersom barnet tar brystet, vil elastisiteten øke over tid. I de få tilfellene der brystknoppene er fullstendig innadvendt, kan et brystskjold være nødvendig.

Tette melkeganger

Tette melkeganger oppdages ofte ved at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har diet. Huden over områdene kan bli rødflammet. En tett melkegang kan utvikle seg til brystbetennelse hvis du ikke gjør noe med den.

Noen tips:

• Du skal aldri massere brystet. Dette kan skade brystvevet, og føre til en betennelsesreaksjon.
• Fortsett å amme som vanlig, etter barnets behov. Du trenger ikke å amme oftere enn vanlig.
• Sørg for et godt dietak.
• Tilby det vonde brystet først.
• Hevelse og smerte kan reduseres med kjølige omslag (10–20 minutter) mellom amminger.
• Noen opplever lettere utdrivning av morsmelk ved varme på brystet rett før barnet legges til brystet.
• Har du et barn som ikke vil die så ofte eller er diesvakt (eller ikke dier i det hele tatt), må du ta ut melk fra brystet ved å håndmelke eller pumpe, omtrent like mye som barnet har behov for. Dette gjelder også hvis du er borte fra barnet.
• Er brystet svært ømt, kan det være lurt å stimulere utdrivningsrefleksen før du begynner ammingen.
• Det kan hjelpe å stå i dusjen eller ligge i badekaret. Det virker avslappende, og kan få i gang utdrivningsrefleksen.
• Enkelte tilstoppinger kan ta flere dager å få bort, men blir kulene mindre etter amming/ pumping, vet du at du er på riktig vei. Vær tålmodig!
• Hvis kulen i brystet ikke blir mindre etter 1–3 døgn med hyppig amming, skal den undersøkes nærmere av lege. Det kan være en abscess.
• Hvis du stadig har tendens til tette melkeganger, bør du ikke forsøke å stoppe morsmelken som renner av det brystet du ikke ammer på med fingeren.
• Hvis problemene med tilstopping skyldes dårlig utdrivningsrefleks, kan enkelte ha nytte av nesespray med syntetisk oxytocin som kan bedre utdrivningen av morsmelken.
• Varier ammestillinger.

Brystbetennelse

Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen. Brystbetennelse kalles også mastitt. Det kan enten være en inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystet.

Anbefalinger ved brystbetennelse:

• amme som normalt på etterspørsel fra barnet*
• bruk kalde omslag i ca. 10–20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
• ta betennelsesdempende/smertestillende ved behov
• ikke massere brystet
• varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av morsmelk

Hvis du mistenker brystbetennelse, vil punktene over være førstevalget som behandling i 12–24 timer. Hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet, må du kontakte lege. Du kan ha behov for antibiotika.

*Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller like effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – bør du håndmelke eller pumpe omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt. Det er ikke alltid like lett, men prøv å få ut omtrent like mye melk som barnet ville gjort.

Dersom du opplever at du får mindre morsmelk, eller at barnet krever mer morsmelk (såkalte økedager), kan du forsøke å øke produksjonen. Det blir tøft de dagene det står på, så hvil deg når du kan. Det kan være lurt å unngå besøk disse dagene. Hold barnet ditt mye hud mot hud, og pump deg rett etterpå. Gjør noe du liker mens du pumper, for eksempel å lese en bok eller høre på musikk. Drikk gjerne noe varmt, som urte-te eller amme-te, men ikke drikk mer enn 1–2 kopper per dag. Noen har effekt av akupunktur for å få mer morsmelk, og noen har effekt av medikamentkur. Spør gjerne personalet på sykehuset om råd.

Intensiv pumping for å øke melkeproduksjonen:

• Øk amme-/pumpe-frekvensen til hver andre time om dagen (ikke så ofte om natten). Dersom barnet ikke er friskt nok til å die så ofte, bruk pumpe eller håndmelking slik at brystene blir stimulert minimum 10 ganger i døgnet i 2–3 dager.
• Pump i 15–20 minutter.
• Pump begge brystene samtidig (dobbelpumping).

Effekten av økt stimulering kommer i løpet av noen dager, men hos enkelte kan det ta opptil 1 uke. Dersom amming/pumping hver andre time ikke hjelper, kan du prøve powerpumping.

Powerpumping

Pump først i 20 minutter for å «tømme» brystene, veksle deretter med pause i 10 minutter og pumping i 10 minutter resten av timen. Resten av døgnet pumper/ammer du som normalt igjen. Powerpumping i 1 time kan gjentas daglig til ønsket mengde morsmelk oppnås.

Brystskjold er laget av silikon og formet som en smokk som skal settes over brystknoppen.

Brystskjoldet har noen ulemper:

Det skaper avstand mellom barnet og huden. Det kan føre til dårligere stimulering av utdrivningsrefleksen, et dårligere dietak på brystet og at brystet ikke blir like godt tømt. Det betyr at du må pumpe 1–2 ganger i døgnet etter at du har ammet barnet ditt for at ikke melkeproduksjonen skal avta. Følg også med på at barnet virkelig svelger når det dier med brystskjold. Selv om du ser at det ligger morsmelk i skjoldet, betyr ikke det nødvendigvis at det kommer morsmelk ned i barnets mage.

Brystskjoldene finnes i ulike størrelser – pass på at du får rett størrelse som passer til din brystknopp. Vreng brystskjoldet før du setter det på brystknoppen. 

Avvenning fra brystskjold

Det er viktig at du prøver uten skjoldet innimellom for å se om barnet kan die uten. Du kan starte ammingen med brystskjold. Når barnet har diet en stund, kan du prøve å ta vekk skjoldet.

Noen ganger kan bruk av brystskjold redde ammingen, fordi det var akkurat det som skulle til for å få barnet til å ta tak. Det finnes barn som har diet med brystskjold i hele ammeperioden, og barn som etter flere måneder klarer seg uten. 

Oppbevaring

• Morsmelken avkjøles eller fryses umiddelbart etter pumping.
• Hvis morsmelken skal fryses, gjør dette så raskt som mulig. Morsmelken kan være varm når du fryser den.
• Kjøleskapet bør være + 4 °C eller kaldere.
• Når du skal frakte morsmelken fra hjemmet til nyfødtintensiv bør den være i en kjøle-/termobag eller lignende, for å holde den kald underveis.
• Morsmelk som er pumpet samme døgn kan blandes i en flaske. Den ferske morsmelken må avkjøles før den blandes med den kalde.
• Nypumpet morsmelk kan helles oppå allerede frossen morsmelk, så lenge mengden ikke overstiger den som alt er frossen.

Holdbarhet

• Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap i 72 timer (3 døgn).
• Fersk morsmelk er holdbar i 4 timer i romtemperatur.
• Råmelk (morsmelk pumpet de første 3 ukene etter barnets fødsel) er bare holdbar 3 måneder i fryseboks. Dette skyldes at den første melken inneholder mye fett.
• Morsmelk pumpet etter de første 3 ukene (moden melk) er holdbar 6 måneder i fryseboks.

Tining

• Frossen morsmelk skal tines i kjøleskap, og er holdbar i kjøleskap i 48 timer etter den er ferdig tint. Det forutsetter en temperatur på +4 °C eller kaldere. Er kjøleskapet varmere, er holdbarheten ca. 1 døgn.
• Frossen morsmelk kan tines i vannbad (kaldt vann), men må da brukes innen 1 døgn.
• Ved "krise" kan du holde bunnen av begeret under rennende lunkent vann, men da må morsmelken brukes med en gang.
• Oppvarmet morsmelk skal brukes med en gang – ikke varmes opp igjen.

Nyfødte som er adskilt fra moren sin trenger narresmokk når mor ikke er tilgjengelig. 

Når mor er tilstede og barnet skal die, er det ikke medinsk grunn til å bruke narresmokk.

Narresmokk

• lindrer smerte og ubehag
• dekker et medfødt sugebehov
• kan være en hjelp til å roe seg/sovne

Når barnet får mat med sonde, bidrar samtidig suging på narresmokk til bedre stimulering av fordøyelsen. Hos sugesvake barn vil suging på narresmokk hjelpe med å styrke muskulaturen rundt munnen og kjeven.

Dersom du drikker alkohol, får barnet ditt den samme konsentrasjonen av alkohol i blodet som deg, fordi alkoholen går over i morsmelken. Det samme gjelder hvis du bruker andre rusmidler.

Alkohol og andre rusmidler i morsmelken vil gjøre at barnet ditt blir sløvt. Du skal ikke drikke alkohol de første 6 ukene etter fødselen. Unngå helt å bruke andre rusmidler dersom du ammer/pumper. Drikker du alkohol, er det viktig å begrense mengden. Etter inntak av ett glass vin, bør det gå tre timer før barnet ammes.

Ved røyk/snus går nikotinet direkte over i morsmelken, og konsentrasjonen av nikotinet i morsmelken blir opptil 3 ganger høyere enn nikotinet i blodet ditt. Barnet får nikotin i blodet, og morsmelken smaker av røyk. Nikotin reduserer produksjonen av morsmelk.

Dersom du ikke klarer å slutte å røyke/snuse, anbefaler vi at du ammer eller pumper før du tar en røyk/snus, slik at det går lengst mulig tid mellom røyken og barnets neste måltid. Forskning viser at barn med røykende mødre lettere får kolikk. Røyking og snusing er også en kjent faktor for kortere ammetid.

Selv om du røyker, er morsmelk bedre enn morsmelkerstatning.

Noen ganger må mor være borte fra barnet etter fødselen. Forskning viser at det ikke trenger å være til hindring for amming. Det at du har bestemt deg for å amme, og har tro på at du skal få til ammingen, har stor betydning. En forståelsefull partner som kjenner til betydningen av morsmelk og hvordan melkeproduksjonen fungerer, vil også være en uvurderlig støtte.

Når det er mange startvansker i barnets liv, hender det likevel at mor ikke kan opprettholde morsmelkproduksjonen. Dersom du har fått god veiledning, men likevel ikke har fått til velfungerende amming, har du gjort alt du kunne. 

Les mer om metoder for å gi morsmelk og morsmelkerstatning (helsenorge.no)

Ammeverktøyet Mælkevejen viser det premature barnets vei mot amming:

• hud-mot-hud-kontakt  
• lukter på brystet  
• slikker og smaker på melken  
• søker, finner og får brystknoppen i munnen  
• dier og svelger  
• dier og svelger kortvarig flere ganger om dagen  
• dier mer effektivt og får mindre med kopp / sonde  
• dier mer enn det får med kopp / sonde  
• får bare bryst

Mer informasjon om Melkeveien finner du her: Mælkevejen (rigshospitalet.dk)