Hodepine hos barn
Vi mottar svært mange henvisninger på barn med hodepine, og vi opplever at mange av disse barna har tensjonshodepine, og dermed ikke trenger utredning eller hjelp fra barne- og ungdomspoliklinikken. For å kunne prioritere riktig og fange opp dem vi mener skal henvises til oss har vi laget dette informasjonsskrivet som vi håper kan være til hjelp også for primærhelsetjenesten.
Fakta
Primær hodepine:
Ca 15-20 % av barn rapporterer i perioder om tilbakevennende hodepine. De fleste av disse har tensjonshodepine som i varierende grad henger sammen med belastninger og stress, fysisk eller psykisk, men for noen også mangel på nok søvn, uregelmessig spising og for lite væske. Av og til finner man ingen årsak til slik hodepine.
En mindre gruppe har migrene. Noen av barna som har migrene har også tensjonshodepine. For de barna som har sikker migrene er vår erfaring at disse barna nesten alltid er i stand til å skille klart mellom migreneanfall og annen hodepine, for de yngste ofte bare som den «sterke» eller den «svake» hodepinen.
Noen få barn (0.5 %) har kronisk daglig hodepine, dvs mer enn 15 dager per måned med hodepine. Man skal da tenke på medikamentoverforbruk, noen barn kan reagere på belastning med lavere terskel enn en del andre, men også at det i denne gruppen oftere er alvorlige belastninger på barnet (hjemmesituasjon, mobbing, overgrep).
Sekundær hodepine:
De fleste barn som har sekundær hodepine har dette relatert til interkurrent sykdom (feber, ørebetennelse, bihulebetennelse, allergi, eller annen luftveissykdom).
Barn med kronisk sykdom og særlig der barna bruker medisiner, har oftere hodepine enn friske barn. Hodepinen kan i noen tilfeller være en bivirkning av medisinbruk. En bitte liten andel barn med hodepine har dette på grunn av alvorlig intrakraniell sykdom. Disse har vanligvis andre symptomer i tillegg til hodepinen.
Hovedregel
Barn med hodepine trenger ikke utredning i spesialisthelsetjenesten.
Ved spenningshodpine, typisk migrene, og symptomfrihet mellom anfallene er det ikke behov for billeddiagnostikk.
De aller fleste barn med tensjonshodepine skal ikke behandles medikamentelt.
De aller fleste barn med migrene klarer seg godt med basal medikasjon som smertestillende (Ibux, paracet eller Diclofenac), evt ved kvalme i kombinasjon med kvalmestillende (Afipran).
Utredning
Grundig anamese (det man ikke spør om – det får man ikke opplysninger om), klinisk undersøkelse inkludert BT, vekt, lengde (vekstvurdering), BMI, funksjonell nevrologisk status, vil stort sett være tilstrekkelig til å klassifisere barnets hodepine.
Noen ganger må barnet og pårørende få tenke seg litt om, en ny kontroll noen uker senere, gjerne etter føring av hodepinedagbok, kan gi nye opplysninger.
Hodepinedagboken skal gi et kvantitativt mer nøyaktig bilde av frekvens og lengde på anfall, assosierte faktorer, konsekvens av hodepinen (skolefravær), tiltak som ble gjort, effekt av tiltak etc. Dagboken gjør det enklere å klassifisere hodepinen, få et mer realistisk bilde av hodepinen, bli bevisst utløsende og forverrende faktorer, og ikke minst: i ettertid å se effekt av tiltak.
Lab: stort sett ikke, men etter indikasjon. Kan på indikasjon vurderes: celletall, TSH, ferritin, CRP/SR, matvareantistoff, evt serologi: borrelia, EBV
Synstest anbefales, ved kronisk hodepine be om at øyenbunn vurderes mtp stasepapiller (benign intrakraniell hypertensjon).
Behandling
Ikke medikamentelle tiltak har en like stor plass som medikamentelle, spesielt ved tensjonshodepine. Vi viser her til referansene nedenunder. Ved klassisk migrene uten tilstrekkelig effekt av basale smertestillende og søvn, kan fastlege gjerne forsøke ut triptaner som er godkjent for barn med migrene.
Barneleger har mange års erfaring med å tilby triptaner til barn ned mot 6-8 års alder (off label) når andre medikamenter ikke er tilstrekkelig. Barnet får forsøke dette en gang, og ved effekt kan man forskrive dette
videre. Ved noe effekt men ikke tilstrekkelig, kan barn over 12 år forsøke voksen dose.
Noen viktige prinsipper i medikamentell behandling av migrene:
Barnet må ta smertestillende tidlig i forløpet i maksimale doser hensikten er å forhindre at smerten når toppunktet, hvor barnet må avbryte sine aktiviteter og ofte opplever brekninger/oppkast. Smertestillende gitt
når toppunktet er nådd, har vanligvis liten eller ingen effekt. Hvis kvalme kommer svært raskt, vurderes om medikamentet bør settes rektalt.
Basale smertestillende alternativ:
Paracetamol 15-25 mg/kg første dose
Ibuprofen 10 mg/kg/dose
Naproxen 15 mg/kg/dose
Diclofenac 25 mg inntil x 2 per døgn
Evt. kvalmestillende:
Metoklorpramid 0.125 mg/kg, 2-3 doser per døgn (obs: akutt dystoni noe hyppigere hos barn enn voksne)
Triptaner:
Imigran juvenil 10 mg: 1 dose i ett nesebor. Ny dose kan forsøkes etter 2 timer.
Ved noe, men ikke tilstrekkelig effekt, forsøker vi voksen dose på barn over 12 år
Maxalt tbl 5 mg
Hvem skal henvises
- Barn med hyppige migreneanfall som ikke har effekt av basal smertebehandling og/evt godkjente triptaner.
- Barn med komplisert migrene (eks ledsaget av lammelser eller kramper)
- Barn med funksjonsutfall eller andre alvorlige symptomer eller funn (høyt BT, mistanke om forhøyet intrakranielt trykk etc).
- Barn med sekundær hodepine der dette ikke kan adresseres av fastlege.
Dersom barnet henvises poliklinikken ber vi om at utredningen nevnt ovenfor er gjort på forhånd og at dette fremgår i henvisningen. Vi ønsker at fastlege i henvisningen har tatt stilling til hva slags hodepine dette er, og at man beskriver de tiltak som er forsøkt.
Referanser:
UpToDate
Generell Veileder i Pediatri, Kap Nevrologi
BNF for children (direkte tilgang via Helsebiblioteket) – her kan man søke opp medisiner og doser til barn