Daginkontinens barn
Daginkontinens er gjentatt urinlekkasje på dagtid etter at barnet har fylt 5 år. Opp mot 20 prosent av ellers friske 5-åringer opplever episoder med inkontinens på dagtid. Blant 7-åringer regner vi med at 6–9 prosent opplever dette. Informasjonen under gjelder for barn som er 5 år eller eldre, og som opplever lekkasje av urin på dagtid.
Hva skyldes daginkontinens?
Inkontinensproblem hos barn er vanligere enn mange tror. Lenge trodde man at det hovedsakelig var psykososiale grunner til at barn ikke ble «tørre» til forventet alder. Noen ganger er dette tilfellet, men hovedårsaken til urinlekkasje hos ellers friske barn skyldes sen modning av den delen av nervesystemet som styrer blæren. «For bra» bleier (bleier som absorberer all fukt), manglende pottetrening og dårlig toalettmiljø på skolen kan bidra til å forsinke barnets evne til å få kontroll på blæren.
Før konsultasjonen
For barnet kan urininkontinens være et stort problem som kan føre til dårlig selvfølelse. Selv om den medisinske risikoen er lav, bør derfor barnet bli utredet og tilbys behandling fra skolealder.
En viktig forberedelse før konsultasjon på sykehuset, er å logge tidspunkt for vannlating, mengde urin og eventuelt lekkasje av urin. Det er også viktig å få med oversikt og tidspunkt for væskeinntak. Vi kaller slik loggføring for "miksjonslister" (miksjon=vannlating).
En av de vanligste årsakene til lekkasje hos ellers friske barn er en urolig blære som vil tømmes selv med små urinmengder. Barnet har ofte vanskelig for å oppfatte signalene fra blæren i tide. En annen vanlig årsak til lekkasje er at barnet stadig utsetter vannlating og tisser for sjelden i løpet av en dag.
Viktige spørsmål å stille:
- Er det vanskelig å starte tissingen?
- Må barnet presse eller trykke på magen for å få ut urinen?
- Tisser barnet i omganger, eller i en samlet porsjon?
- Er strålen svak, tar det lang tid å tisse?
Under konsultasjonen
Ved barne- og ungdomsklinikken utfører vi uroflow-målinger (strømningsmåling). Dette skjer ved at barnet tisser med full blære i et toalett med en spesiell måler. I undersøkelsen registreres tissingen med en kurve på et papir. Kurven gir informasjon om hastigheten på urinstrømmen, om strømmen er kontinuerlig eller ujevn, og i tillegg blir det registrert urinmengde og tissetid. Etterpå måles resturinen, og vi tar tester med urinstix (urinstrimmel).
Behandling
Eventuell behandling vil være avhengig av årsaken til urinlekkasjene. Det er svært uvanlig å finne underliggende nyresykdom som årsak til vannlatingsplager. Ved “urolig blære” kan barnet få medisin (antikolinergika) som gjør at blæren blir roligere og kan inneholde større urinmengder. Hvis barnet holder seg i stedet for å gå og tisse når han/hun må (utsatt miksjon), er blæretrening med faste tissetider tilstrekkelig behandling.