Om barnet

Barnet formidler sine behov og ubehag på mange måter og er i utvikling hele tiden.  Forskning har vist det mange foreldre har sagt i årevis: Det nyfødte barnet har godt utviklede sanser og kan kommunisere med sine omsorgspersoner fra fødselen av.  Barnet kan se på nært hold, det har en godt utviklet hørsel og luktesans, det føler smerte, sult og blir sliten, på en annen måte enn større barn fordi de ennå ikke har noen erfaringsbakgrunn å knytte opplevelsene til – men følelsene har de like fullt. 

baby1.JPG
Et lite barn krever tålmodighet og omsorg. Foto: Colourbox.

Foreldrenes oppgave er å være mye sammen med barnet, være oppmerksom på dets signaler og etter beste evne og med sunn fornuft forsøke å tilfredsstille barnets behov.
Alle foreldre vil oppleve at de kommer i tvil om hva som er best for barnet i en gitt situasjon, og oftest er det bare tålmodighet og kjærlig omsorg som er løsningen.

Tilknytning til barnet

Det er forskjell fra kvinne til kvinne når hun knytter seg til barnet sitt. Noen har knyttet seg til barnet sitt allerede i svangerskapet, hos andre kommer følelsene under eller like etter fødselen. For andre tar det lengre tid og kommer gradvis etter hvert som en lærer barnet å kjenne. Det er viktig å ikke føle seg som en dårlig mor selv om de sterke følelsene for barnet ikke kommer umiddelbart.

Barnestell

Mange av mødrene har aldri stelt, knapt holdt i et spedbarn før. Noen trenger en liten oppfriskning dersom de har gjort dette før. Vi oppfordrer deg til å stelle barnet mest mulig selv. 
Badestell blir vist før utskriving, primært til førstegangsforeldre. 

Nysing

Et nyfødt barn nyser mye, men er ikke forkjølet. De nyser for å ”rense opp” i litt trange neseåpninger.

Øynene

Iblant er øynene klebrige og/eller tårefylte kort tid etter fødselen. Vask med kokt vann, øyebadevann eller saltvannsoppløsning 0,9 %. Tørk utenfra og inn mot øyekroken med en bomullsdott. Blir øynene ”klissete” må det eventuelt tas bakterieprøve.

Ørene

Ikke rens/vask inni ørene, tørk kun i ytre del av øret.

Raping

Alle barn har ulike ”rapevaner” - noen svelger mer luft enn andre. Gi barnet ditt sjansen til å rape ved å holde han/henne opp etter hvert måltid (opp mot skulderen din). Er det noe luft som skal opp, kommer den etter få minutter. Ikke alle barn trenger å rape.

Hikking

En del barn hikker mye og har ofte gjort det også før de ble født. Det er helt normalt og ikke farlig. Varme føtter og en skvett brystmelk kan hjelpe.

Navlen

Vi behandler barnets navle tørt. Dette innebærer at vi ikke vasker den med spesielle væsker slik man gjorde tidligere. Vi anbefaler å tørke rundt navlestumpen med en ren Q-tips en gang pr dag. Deretter er det viktig at den får tørke godt. En tørr fin navlestump faller som regel av etter 5-10 dager (varierer litt). Det er viktig at du beveger litt forsiktig på den slik at det kommer litt luft til. Dersom det er mye kliss rundt navlestumpen og den lukter vondt vasker vi med saltvannsoppløsning 0,9 % eller klorhexidin. Pyrisept kan også brukes.

Urin og avføring

Den første avføringen er grønnsvart og kalles (barne)bek. Den er seig og har ingen lukt (ingen bakteriedannelse har startet). Etter hvert som barnet får råmelk ned i tarmsystemet vil den normale tarmfloraen etableres. Dette kan medføre en litt ”urolig” mage de første par dagene. Etter hvert som barnet får mer melk, vil avføringen skifte farge – fra grønnsvart til brun, for deretter å bli sennepsgul når melkeproduksjonen er veletablert. De første 6 ukene har barnet hyppige avføringer, enten daglig eller en større mengde annen hver dag. Noen barn har avføring ved hver amming. Dersom avføringen er sparsom eller sjeldnere enn annen hver dag de første 6 ukene bør det undersøkes nærmere.
Etter de første 6 ukene utvikler noen barn et mønster der de har mye avføring hver 3.-4. dag eller enda sjeldnere, uten at det er unormalt (gjelder de som kun får morsmelk).
Noen ganger kan en se oransje/røde flekker i barnets bleie (første dagene). Dette er et stoff (salter) fra nyrene som kalles urater og som er helt normalt. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang, og gjennomstrømningen i nyrene blir større vil denne uratutfellingen forsvinne. Godt våte bleier er et tegn på at barnet får nok væske.

Små underliv

JENTER: Vask underlivet forfra og baktil. Dette for å unngå å tilføre bakterier frem mot urinrøret. Det er ikke nødvendig å vaske innenfor kjønnsleppene med mindre det er tilgriset med avføring. Hos jentebabyer kan det komme en del slim fra skjeden, noen ganger iblandet blod. Dette kalles minimens og skyldes hormonpåvirkning fra mor. Kommer oftest innen 5. dag etter fødselen.
GUTTER: Forhuden skal ikke trekkes tilbake. Guttene kan ha en litt hoven pung, som skyldes at det er litt væske i pungen.  Dette kalles vannbrokk, og ordner seg i all hovedsak selv.

Negler

Barnets negler er ofte lange og skarpe, og det hender de klorer seg i ansiktet.  Man kan smøre inn huden med en fet, uparfymert krem. Neglene kan også smøres inn, så vil ripene bli mindre. Etter hjemkomst kan neglene rives forsiktig (ikke klippes) hvis du ser at de flises litt opp. Tynne bomullsvotter kan anvendes.

Blå hender og føtter

Et spedbarn har ofte litt kalde og blå hender og føtter de første dagene. Dette på grunn av litt dårligere sirkulasjon perifert. Varme sokker er da godt for barnet. Skal vi vurdere om barnet er passelig varmt kjenner vi i nakken. Barnet skal kjennes varmt, men ikke klamt. Et barn som er for varmt er ofte rødt i ansiktet og irritabelt.

 

 

 

Vanlig og ufarlig

Milier

Små hvite prikker i ansiktet, spesielt på nesen. Disse prikkene er forstørrede talgkjertler. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner.

Spedbarnsutslett

Små lyserøde flekker eller større partier, spesielt under hals, bryst og underarmer.
Ofte sees en liten, hard flekk inne i flekken. Dette utslettet kommer raskt og forsvinner raskt. Årsaken er hormonell påvirkning fra mor.

Varmeutslett

Kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper, som forsvinner ved avkjøling.

”Heksemelk”

Både gutter og jenter kan få litt opphovne bryst. Dette skyldes hormonpåvirkning fra mor (i svangerskapet). Det vil forsvinne etter noen dager. Barnet kan være litt øm, berør området forsiktig.

”Storkebitt”

Rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken. Disse merkene minsker eller forsvinner etter hvert innen første leveår. Iblant ser man at de kommer frem igjen under anstrengelse.

Gulsott

Gulsott betyr at det er gulfarge i hud og slimhinnen i øynene. Dette er en hyppig og vanligvis ufarlig tilstand hos nyfødte barn. Den fysiologiske eller normale gulsott opptrer vanligvis 2. eller 3. levedøgn hos friske nyfødte, og forsvinner gjerne i løpet av en ukes tid. Ca. halvparten av alle nyfødte får gulsott. Å legge barnet i dagslys (ikke direkte sollys) kan få tilstanden til å gå raskere over.
Dersom gulsotten er mer uttalt eller opptrer i 1. levedøgn, vil den bli kontrollert med måleinstrumenter eller blodprøver. Disse prøvesvarene vil avgjøre om barnet trenger lysbehandling for sin gulsott. Du vil få mer informasjon dersom dette blir aktuelt.

 

Tilleggsernæring til friske nyfødte

Tilleggsernæring til friske nyfødte kan forstyrre etableringen av amming og føre til mer brystspreng.

Les mer om tilleggsernæring til friske nyfødte