Adalimumab
Adalimumab - Til deg som skal starte behandling
Du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling. Det er blitt besluttet å starte med medikamentet adalimumab , og her får du litt informasjon om hva det innebærer.
Hva er Adalimumab ?
Adalimumab (salgsnavnet er Yuflyma, Amgevita, Imraldi, Hyrimoz og Humira) er en såkalt TNF-alfa-hemmer. Dette er et preparat som virker spesifikt inn på immunsystemet og hemmer et betennelsesdrivende molekyl (TNF-alfa). Dermed hemmes den uhensiktsmessige betennelsesreaksjonen som holder sykdommen din ved like. Det finnes flere medikamenter i denne gruppen – kalt «biologiske legemidler». De har det til felles at de gir en viss hemming av immunsystemet. Dette medfører en bedre effekt enn alternative behandlingsformer, men kan også innebære mulige bivirkninger og komplikasjoner som det er viktig å fange opp.
Forberedelser før oppstart av behandling
Adalimumab gir en viss hemming av immunsystemet som innebærer mulige bivirkninger og komplikasjoner som det er viktig å fange opp. Hemmingen av immunsystemet kan medføre at «sovende» infeksjoner blusser opp, eller nye infeksjoner rammer kraftigere eller varer lengre enn vanlig. Derfor er det nødvendig å ta noen forberedende prøver før man starter behandlingen. Dette innebærer blodprøver, inkludert en test for å sjekke at du ikke har tuberkulosebakterier i kroppen (Quantiferontest), og i noen tilfeller et røntgenbilde av lungene. Det er viktig at du informerer legen dersom du tidligere har fått behandling for tuberkulose. I tillegg testes alle rutinemessig for noen virussykdommer (bl.a. hepatitt og HIV).
Andre viktige tilstander
Som et ledd i forberedelsene vil også legen undersøke deg for å påvise andre tilstander som kan ha betydning, f.eks.
- Alvorlig hjertesvikt
- Annen organsvikt
- Kreftsykdommer
- Pågående infeksjon
- Multippel sklerose
- Graviditet
Graviditet og amming
Adalimumab regnes som trygt å bruke under graviditet. Ved stabilt lav sykdomsaktivitet vurderer man å ta bort Adalimumab i siste trimester. I praksis vurderes behandlingen i hvert enkelt tilfelle opp mot risikoen ved aktiv alvorlig tarmsykdom, som i seg selv kan skade fosteret. Adalimumab regnes som trygt å bruke ved amming.
NB! Ved biologisk behandling i svangerskapet bør barnet ikke få levende rotavirusvaksine (gis vanligvis innen 3-4 mndr etter fødsel).
Vaksiner
Adalimumab hemmer immunsystemet i noen grad. Derfor anbefales i utgangspunktet vaksinasjon med:
-
Influensavaksine – bør tas hvert år. Fås hos fastlegen.
-
Pneumokokkvaksine – mot lungebetennelse. Bør tas hvert 6. år. Fås hos fastlegen.
-
Difteri-stivkrampe-polio-kikhoste vaksine (DTP-IPV) anbefales hvert 10. år. Fås hos fastlegen
-
Herpes zoster vaksine (Shingrix, inaktivert vaksine) – tas i to doser, første gang helst 2-3 uker før oppstart biologisk behandling, andre dose 4-8 uker etter første vaksinedose.
-
Varicellavaksine (vannkopper) – anbefales dersom Varicella zoster-prøven viser at du ikke har immunitet pga. at vannkopper kan være alvorlig ved nedsatt immunforsvar. Behandlende gastrolege tar dette opp med deg dersom det skulle være aktuelt.
-
Koronavaksine – Følge folkehelseinstituttet sine anbefalinger. Fås hos fastlegen.
Under Adalimumabbehandling bør vaksiner (ikke levende) settes midt mellom to doser.
NB! Du må ikke vaksineres med levende vaksiner så lenge du får Adalimumab. Levende vaksiner må tas senest 3 uker før oppstart eller 3 måneder etter avsluttet behandling. Levende vaksiner inkluderer BCG, MMR, gul feber, polio oral og tyfus oral.
Praktisk gjennomføring av behandlingen
Når alle de forberedende prøvene er tatt og svarene vurdert av legen, blir du innkalt til oppstart hos en IBD-sykepleier på gastropoliklinikken.
Medikamentet gis som penn og settes i underhuden i mageregionen eller lår annenhver uke. Dette intervallet kan i noen tilfeller endres i samråd med lege. Dosen er høyere de to første gangene. Du får opplæring i hvordan dette gjøres, og når du er klar for det kan du sette medikamentet selv hjemme.
Kontroll
Vanligvis kommer du til kontroll hos vekselsvis sykepleier eller lege hver 3-6. måned. Konsultasjon hos lege vanligvis 4-12 uker etter oppstart av behandlingen, deretter cirka hver 6. måned. Det tas blodprøver og du får rutinespørsmål om sykdomsaktivitet.
Blodprøver, bl.a. hemoglobin og CRP (hurtigsenkning) tas før hver infusjon. Dersom blodprøver må tas i forkant av konsultasjon vil du bli informert om dette. Dersom du tar disse på fastlegekontoret ditt, må de tas 2 dager i forkant av konsultasjon. Kalprotektin i avføring bør sendes inn regelmessig under oppstart av behandling og i perioder med aktiv sykdom. Om behandlingen virker bra anbefales at du sender en prøve ca. hver 3. måned det første året man behandles. Deretter er kalprotektinprøve hver 6. måned nok, og ellers etter avtale med legen. Utstyr til prøvetaking kan du få med deg på gastropoliklinikken. Prøven bør tas på morgenen.
Varighet på behandlingen
Det finnes ikke klare retningslinjer for hvor lenge Adalimumabbehandling bør vare. I utgangspunktet planlegges behandling i minst et år, og behandlingen kan fortsette i flere år ved god effekt. Har man ikke overbevisende effekt i løpet av de første 3 månedene vil behandlende lege vanligvis avslutte behandlingen. Behandling kan også vurderes avsluttet dersom man er helt symptomfri og har fine blodprøver og avføringsprøver i de siste 6 månedene.
Reaksjoner på medikamentet
De fleste tåler medikamentet godt. Adalimumab kan gi rødme, hevelse og kløe på innstikkstedet. Andre reaksjoner er sjeldne.
Andre bivirkninger og forholdsregler
Adalimumab gir en viss hemming av immunsystemet. Det betyr at man vil kunne bli mer mottakelig for infeksjoner, f.eks. i luftveier (forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelse) og urinveier (blærekatarr). Eventuelle infeksjoner kan være kraftigere enn hos andre med upåvirket immunsystem, men dette varierer fra person til person. Hyppigheten av veldig alvorlige infeksjoner er derimot neppe høyere hos de som behandles med TNF-alfa-hemmere.
Det er viktig å oppsøke lege (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at man kan bli undersøkt og evt. bli behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattesvette, diaré, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om man ikke får tak i fastlegen kan man oppsøke legevakten, evt. ringe gastropoliklinikken.
Ved mistanke om pågående infeksjon er det aktuelt å utsette neste Adalimumab-dose. Bestemmelsen om å utsette behandlingen noen dager bør tas i samråd med lege på gastroavdelingen.
Kontakt
Sydbygget
Gastromedisinsk avdeling
Oppmøtested
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger