HELSENORGE
Hematologisk sengepost 2K

Akutt leukemi

Leukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.

Innledning

Akutt leukemi deles inn i myelogen (AML) og lymfatisk  (ALL) form, alt ettersom hvilken celletype som er utgangspunktet for kreftcellene.

I noen tilfeller oppstår akutt leukemi på bakgrunn av et såkalt myelodysplastisk syndrom (MDS). De fleste med MDS utvikler imidlertid ikke akutt leukemi. 

Symptomer som slapphet, tung pust ved anstrengelse, dårlig immunforsvar og blødningstendens gjør ofte at fastlegen kontrollerer blodprosent, blodplatetall og antall hvite blodceller. 

Hvis det er betydelige avvik i to eller alle tre av disse uten noen åpenbar årsak kan det være grunn til å vurdere om det kan foreligge akutt leukemi eller annen blodsykdom. Fastlegen vil da oftest ta kontakt på telefon med indremedisiner eller spesialist på blodsykdommer på nærmeste sykehus. 

Hvis det er klar mistanke om akutt leukemi vil du oftest bli innlagt samme eller neste dag.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og prøve av beinmargen. Det kan være nødvendig med andre undersøkelser. Du blir informert om dette.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare i løpet av få dager om du har akutt blodkreft.
 
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.
    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om Benmargsprøve fra hoften

Benmargsprøve fra hoften

Beinmargsprøve er en vevsprøve som blir tatt fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Du må ligge på siden en behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette blir markert med tusj og du får lokalbedøvelse.

    Akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna kan du kjenne ubehag. Når bedøvelsen har fått virke, lager vi et lite snitt for prøvetakningen. En nål blir ført inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Noen kan merke litt ubehag når nålen går gjennom det ytre knokkelvevet. Vi trekker ut benmargsmaterialet med en sprøyte.

    Videre gjør vi eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit blir tatt ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål. Etter vevsprøven er tatt ut, legger vi press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning. Deretter vasker vi rent området og legger på en bandasje.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

    Det er vanlig å føle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet. Bandasjen kan du fjerne etter noen timer.

Gå til Benmargsprøve fra hoften

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg. Akutt leukemi hos voksne blir behandlet med cellegift i starten. Denne behandlingen er meget intensiv, og vi må følge opp med omfattende støttebehandling. 

I noen tilfeller bli cellegiftbehandlingen fulgt opp med stamcelletransplantasjon, også kalt beinmargstransplantasjon.

I en del tilfeller anbefaler vi ikke så tøff behandling. Dette er særlig der pasienten på grunn av alder eller annen sykdom ikke vil tåle slik behandling. Det kan da være aktuelt med mildere cellegiftbehandling for å bremse sykdommen, eller kun såkalt støttende behandling. Støttende behandling vil ofte være tilførsel av røde blodceller og blodplater, samt behandling av infeksjoner.

Akutt blodkreft kan i mange tilfeller helbredes, men dessverre langt fra alltid. Generelt er det større sjanse for helbredelse for yngre enn eldre personer med blodkreft. Mange ulike faktorer ved blodkreften påvirker også resultatet av behandlingen.

Ubehandlet anser vi akutt blodkreft som 100 prosent dødelig.

Ved akutt myelogen leukemi (AML) strekker den mest brukte behandlingen seg over fire til seks måneder. Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) varer behandlingen to og et halvt år. Dette gjelder når behandling har mål om helbredelse. 

Hvis vi skal foreta stamcelletransplantasjon vil dette forandre behandlingslengden. 
Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, finnes flere muligheter både til livsforlengende behandling og symptomforebygging/-lindring. 
Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Oppfølging

Etter avsluttet behandling for akutt blodkreft blir de fleste fulgt opp med kontroller ved sykehus i fem år. Kontrollene er nokså hyppige det første året, og deretter sjeldnere. Ved kontrollene tar vi ofte beinmargsprøver og alltid blodprøver.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din, kreftkoordinatoren i din kommune, eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Helse og arbeid - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Helse og arbeid-ordningen. Ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding. Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Helse og arbeid-tilbud der du bor.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer. Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene er fysioterapeuter med spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider. Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon om hva som tilbys hos Pusterommene. Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke seksualiteten, deriblant sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, kan du ta kontakt med sexologisk poliklinikk ved SUS.

    Trening / fysisk aktivitet

    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kreftkoordinator i kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter og pårørende møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling. Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

    Se også:

    Pårørendesenteret

    Kreftforeningen

    Kreftomsorg Rogaland

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Faresignaler

Blødningstendens, infeksjonstendens, slapphet eller andre tegn på lav blodprosent kan være tegn på tilbakefall. 

Ved slike symptomer skal lege kontaktes. Blodprøver vil da ofte avklare om det er grunn til å mistenke tilbakefall og derved henvise til sykehus.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Pårørende

Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen og omsorgen for sine nære, men kan også ha behov for støtte og hjelp til å mestre sin egen livssituasjon.

Les mer om pårørendes rettigheter og ressurser for deg som er pårørende.

Åpen kontakt

​Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset. Det skal være et supplement, ikke en erstatning, for primærhelsetjenestens tilbud om omsorg og behandling. Pasient, pårørende eller primærhelsetjenesten skal kunne ta kontakt med den aktuelle sengepost for avklaring av problemstillinter relatert til sykdom eller behandling du har vært innlagt for.

Fant du det du lette etter?