Hudavdeling

Allergisk kontakteksem

Kontakteksem kan oppstå ved fysisk eller kjemisk skade av huden og ved allergi.

Utredning

Allergisk kontakteksem blir i første rekke utredet som følge av en bakgrunnhistorie hvor legen mistenker dette. Dersom du allerede kjenner til at du har allergisk kontakteksem mot enkelte stoffer, som for eksempel nikkel må du oppgi det til din hudlege.

Dersom ryggtavlen er godt egnet (uten tatoveringer eller pågående hudsykdommer) legges egne tester der. Testene inneholder ofte fargestoffer, konserveringsmidler, metaller eller enkelte kosmetika. Det vil også testes for ytterligere spesialiserte midler dersom historien taler for det.

Dersom du reagerer på testen vil du kjenne kløe eller ubehag på ryggen. Det er viktig at du forsøker å holde deg fra å klø på dette. Noen reagerer også på plasteret. Du skal så gå i 3 dager før prøven blir avlest. I denne tiden skal du ikke væte området som ved dusj eller sterk svetting. Hudlegen vil avlese prøven og basert på eventuelle funn gi informasjon. Noen spesialprøver krever 7 dagers avlesning. Ikke alle reagerer på de seriene som er satt opp.  Etter prøven er avlest hos din hudlege skal du spørre om klarering for hvorvidt du kan vaske deg i området.

Les mer om Utredning hudsykdommer

Utredning hudsykdommer

Når du er henvist til utredning for en eller flere hudsykdommer, vil hudlegen gå gjennom din historie, din familiehistorikk og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen som er sendt fra din lege.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du er i fin stand til å dra hjem etterpå. I noen tilfeller vil det være begrensninger på trening, bading og eventuelt dusjing i etterkant av for eksempel hudbiopsier.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver. Til noen av prøvene blir lokalbedøvelse, vask og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for kan det bli aktuelt å ta blant annet biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

    Les mer om Blodprøve
    Blodprøve

    En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

    Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

    1. Før

      Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

      Ta med legitimasjon

      Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

      Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

      Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

      Blodprøver av barn
      Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
      Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
      En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
      Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
      Køordning

      Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

      Åpningstid

      Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

    2. Under

      Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

      Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

      Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

      I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

      Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

      Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

    3. Etter

      Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

      I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

      Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

      Resultat av undersøkelsen

      Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

      Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

      Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Gå til Blodprøve

    Avdeling
    Blodprøvetaking poliklinikk
    Sted
    Sydbygget, inngang 2
    Oppmøte
    Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00

  2. Under

    Biopsi

    Biopsier blir ofte gjort i en hudavdeling og hos hudleger. Du vil få lokalbedøvelse i området det skal tas prøve av. Deretter fjernes en liten bit av huden som sendes til laboratoriet. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve tas på laboratoriet på sykehuset du er henvist til. Du kan også ta dette hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring hos laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt der hvor man mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. I forkant av timen er det fint om du ikke har for mye kremer eller sminke på deg dersom du er henvist for en problemstilling som dette. Det tas også gjerne bakteriedyrkning. Dette er helt enkle prosedyrer som har lite praktisk konsekvens for deg som pasient.

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med trening, bading i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Din hudlege vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning hudsykdommer

Avdeling
Hudavdelingen
Sted
Våland
Oppmøte
Hudavdelingen finner du i andre og tredje etasje i "Prixbygget" i Bekkefaret (Hjalmar Johansensgate 2). Det er kun et par minutter å gå fra hovedinngangen til Stavanger universitetssjukehus.
Les mer om Allergiutredning hos hudspesialist, voksne

Allergiutredning hos hudspesialist, voksne

Når fastlegen har mistanke om allergi eller det er behov for ytterligere utredning eller behandling, kan du bli henvist til allergiutredning i spesialisthelsetjenesten.

  1. Før

    Når du skal til allergiutredning må du ta med liste over dine faste medisiner. Avhengig av hvilke undersøkelser som skal gjøres, vil det kunne være aktuelt med foreberedelser hjemme. Dette blir du informert om ved innkallingen til timen. Det kan være at du skal stoppe med allergitabletter eller astmamedisin. Dersom det ikke er gitt beskjed om annet, skal du ta dine medisiner som forskrevet.

  2. Under

    Når du skal utredes vil du komme til en allergikompetent lege som i tillegg er spesialutdannet innen hudsykdommer. Før konsultasjonen kan du være satt opp til en eller flere undersøkelser hos sykepleier. Dette kan være undersøkelser som: Prikktest (allergitest), lappetest (allergitest), spirometri (lungefunksjonstest), lungeprovokasjonstest, og allergiprovokasjon.

    Legen vil snakke med deg og undersøke deg i henhold til problemstillingen

  3. Etter

    Videre forløp avhenger av konklusjonen ved utredningen. Det kan være behov for ytterligere kontrolltime for videre utredning, og det kan bli satt i gang et behandlingsprogram. Du kan også få videre oppfølging hos din fastlege, eller det kan være vi ikke finner grunnlag for mistanke om allergi som årsak til plagene dine.

Gå til Allergiutredning hos hudspesialist, voksne

Avdeling
Allergisenteret
Besøksadresse
Hjalmar Johansens gate 2
Våland
Oppmøte
Allergisenteret finner du i andre og tredje etasje i "Prixbygget" i Bekkefaret (Hjalmar Johansensgate 2). Det er kun et par minutter å gå fra hovedinngangen til Stavanger universitetssjukehus.

 

Behandling

Allergisk kontakteksem behandles i første rekke med å unngå de utløsende faktorene som gir eksem. I vanskelige tilfeller kan du bruke kortisonkremer i akuttfasene, eventuelt tablettbehandlinger. Dette blir avtalt med din behandlende lege.

 

Oppfølging

Oppfølging av tilstanden er avhengig av type allergi og alvorlighetsgraden.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

​Koronavirus: Timeavtale eller på besøk hos oss?

Vi har ulike smittevernstiltak på sykehuset. Dette gjør vi for å redusere risikoen for smitte blant pasienter og helsepersonell.

Les mer om hvordan du går frem hvis du har timeavtale eller skal på besøk hos oss.

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. Disse arrangementene er utsatt på ubestemt tid som følge av koronasituasjonen.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.

Tid for samtale:

Mandag - onsdag:  kl 09.00-11.30
Torsdag: kl 12.30-15.00

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mistanke om kjønnssykdom

​For å få behandling hos hudavdelingen trenger du henvisning fra lege.  Dersom du har (eller har mistanke om) kjønnssykdommer, kan du ta kontakt på telefon 915 80 241 uten henvisning.

Les mer om kjønnsykdommer på Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Fant du det du lette etter?