Alvorlig traumatisk hodeskade

Behandlingsprogram, Nevrokirurgisk avdeling 1H

Alvorlig hodeskade ser man etter et kraftig slag mot hodet der det inntreffer indre skader som påvirker hjernen. Pasientene er i redusert bevissthet etter skaden, og vil som ofteste trenge operasjon og intensivbehandling i akuttfasen. 

 

Innledning

Etter et kraftig slag mot hodet kan man få brudd på hodeskallen, blødning utenpå eller innenfor den harde hjernehinnen, og ulike typer blødninger kan dannes i selve hjernesubstansen. I tillegg kan trykket i hjernen stige og medføre redusert blodtilførsel til ulike deler av hjernen. Den naturlige sirkulasjonen av hjernevæske kan også forstyrres.

Henvisning og vurdering

Ambulanse vil bli tilkalt av personer på ulykkesstedet, og ambulansepersonell vil foreta en vurdering og prioritering på bakgrunn av pasientens tilstand. Ved behov for sykehusinnleggelse blir pasienten kjørt til akuttmottaket ved lokalsykehuset.



1. Utredning

Ved ankomst akuttmottaket, blir pasienten undersøkt og stabilisert av sykepleiere og leger, der livreddende behandling raskt iverksettes og vitale funksjoner overvåkes. Diagnose stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse av hjernen.

På bakgrunn av CT-bildet, blir det foretatt en rask avgjørelse av om det er behov for operasjon, og videre planlegges ønsket behandlingssted.

Pårørende får kontinuerlig oppfølging og informasjon etter behov under mottak, behandling og rehabilitering.

2. Behandling

Ulike behandlinger kan være aktuelle, men mange vil trenge en operasjon. Det kan for eksempel være fjerning av blødning, drenering av hjernevæske eller trykkmåling i hjernen.

Les mer om Operasjon av blodansamling i hjernen etter hjerneblødning

Operasjon av blodansamling i hjernen etter hjerneblødning

Blodansamlingen fjernes for å skaffe bedre plass for hjernevevet og for å redusere hjernetrykket. Når blodansamlingen er fjernet blir hjernetrykket i mange tilfeller omgående normalt. Skaden i hjernevevet fra selve blødningen har stor betydningen for livskvaliteten i fremtiden.

Ved operativ fjerning av en blodansamling i hjernen fjernes denne ved først å sage ut en bit av kraniet på ønsket sted, deretter åpnes den harde hjernehinnen, og så lages en liten åpning i hjernevevet inn til blodansamlingen. Blodet skylles så løs fra hjernevevet omkring og fjernes ved bruk av et sug.

  1. Før

    En operasjon for hjerneblødning er et øyeblikkelig inngrep. Det er lite pasienten kan gjøre for å forberede seg for operasjonen.

  2. Under

    Ved operativ fjerning av en blodansamling i hjernen anlegges først et hudsnitt over den delen av kraniet hvor pasienten har blødd. Det sages så ut en kraniebit og deretter åpnes den harde hjernehinnen.

    Veien gjennom hjernevevet og inn til blodansamlingen velges med omhu, slik at pasienten skal få minst mulig symptomer fra operasjonen. Blodansamlingen skylles løs fra omliggende hjernevev med fysiologisk saltvann og fjernes med et sug. Etter at all blødning er stanset, sys hjernehinnen igjen, benlappen festes til kraniet omkring og huden lukkes.

    Behandlingsteamet under operasjonen består av nevrokirurger, operasjonssykepleiere, anestesisykepleier og anestesilege. Pasienten opereres i full narkose.

    Gjør det vondt?

    Det er lite smerter forbundet med det å bli operert i hodet. Hjernevevet har ingen smertefibere, smertefibre finnes kun i blodårene og i hjernehinnen.

  3. Etter

    Etter operasjonen observeres pasienten nøye på en nevrokirurgisk eller nevrologisk/medisinsk avdeling. Lengden av sykehusoppholdet bestemmes i stor grad av den skaden blødningen har gjort på hjernevevet.

    Oppfølging

    Pasienten følges opp ved lokal nevrologisk avdeling. Mange av pasientene legges inn til kontroll ved nevrokirurgisk avdeling omtrent tre måneder etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Det er lite ubehag forbundet med det å bli operert i hjernen. En del av pasientene utvikler lungebetennelse i forløpet av sykdommen. Denne behandles med antibiotika. Likeledes behandles en eventuell sårinfeksjon med antibiotika.

Gå til Operasjon av blodansamling i hjernen etter hjerneblødning

Les mer om Trykkmåling i hjernen - ICP-måling

Trykkmåling i hjernen - ICP-måling

For å undersøke om det er høyt trykk i hodet, kan man gjøre en trykkmåling (ICP-måling) hvor det legges inn en liten trykkmåler (sensor) i hjernen. Dette er en undersøkelse som må gjøres før man tar stilling til eventuell behandling. Det er ingen behandling i seg selv.

Rundt hjernen og ryggmargen sirkulerer det hjernevæske (spinalvæske). Det produseres ny hjernevæske hele tiden og overflødig væske tømmes i blodkarene. Noen ganger, kan denne sirkulasjonen bli hindret av forskjellige grunner, som for eksempel:

  • Hydrocefalus: Utspiling av væskerommene i hjernen på grunn av hindret avløp for hjernevæsken, gjerne medfødt tilstand, men også som følgetilstand.
  • Idiopatisk normaltrykkshydrocefalus: Hydrocefalus uten kjent årsak.
  • Sekundær hydrocefalus: Hydrocefalus med kjent årsak. Kan nevnes: subaraknoidalblødning. Hodeskade og hjernekirurgi.
  • Pseudotumor cerebri: En sjelden tilstand som gir forhøyet blodtrykk i hjernen.
  • Shuntsvikt: Svikt i et allerede eksisterende (kirurgisk innlagt) system for drenasje av hjernevæske.
  • Arnold Chiari: Medfødt misdannelse som påvirker lillehjernens og hjernestammens funksjoner.
    Symptomer kan være ustø gange, nedsatt hukommelse, hodepine, urinlekkasje og endret humør. For å undersøke om det er høyt trykk i hodet som forårsaker dette, kan man gjøre en ICP-måling (trykkmåling).
  1. Før

    Dersom du står på blodfortynnende medisiner, må du kontakte din fastlege før innleggelse. Det er fint om du kan ta med gode innesko.

    Har du en pågående infeksjon må du ringe avdelingen eller ta kontakt med din fastlege. Inngrepet må eventuelt utsettes.

    Før inngrepet må du følge avdelingens fasteprosedyre. Du skal også dusje og få ren seng kvelden før. Pleiepersonalet og lege vil snakke med deg før inngrepet og du får da nærmere informasjon om hva som skal skje og du kan spørre om det du lurer på.

  2. Under

    Inngrepet skjer på operasjonstuen i lokalbedøvelse. Trykkmåleren blir operert inn fortil like over hårfestet, og det vil bli fjernet litt hår.

    Etter innleggelse av trykkmåleren blir du liggende tilkoplet en datamaskin i ett døgn. (Enkelte ganger kan tiden du ligger med trykkmåleren tilkoplet datamaskin være noe lenger). Man kan sitte i seng, men ikke bevege seg fritt rundt på grunn av utstyret. Toalettstol og bekken blir brukt som WC. Man kan spise og drikke kort tid etter inngrepet.

    Gjør det vondt?

    Selv om du er våken under inngrepet, så får du lokalbedøvelse som gjør at du ikke kjenner smerte. Hvis du får sårsmerter etter inngrepet vil du få smertestillende av sykepleier.

    Når får jeg resultatet?

    Når målingene avsluttes dagen etter, reiser man hjem. Sykepleier organiserer hjemreisen, dersom ikke annet blir avtalt. Dersom målingene viser at du har behov for behandling med shunt (drenasjehjelp), får du ny innleggelse til dette. Unntaksvis, opereres shunten inn under samme innleggelse.

  3. Etter

    Stingene fjernes 12 dager etter inngrepet hos fastlegen. Du må bestille time hos fastlegen selv. Det er ingen begrensninger i forhold til fysisk aktivitet etter hjemkomst.

Vær oppmerksom

Etter hjemreise, er det viktig at du passer på om såret der måleren lå blir rødt, hovent og om det væsker. I tillegg må du passe på om du får feber eller intens hodepine. Hvis du får noen av disse symptomene, kontakt fastlege eller legevakt.

Gå til Trykkmåling i hjernen - ICP-måling


Etter eventuell operativ behandling flyttes pasienten til seksjon nevrointensiv for videre behandling og rehabilitering.

Behandlingsteamet rundt pasienten legger en individuell behandlingsplan, og informerer pasient og pårørende om planen, men en tidsramme er vanskelig å forutsi.

Pasienten følges så opp av et tverrfaglig team på avdelingen. Etter nevrointensiv behandling flyttes pasienten over til en intern eller ekstern rehabilitering.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Blodansamling under hjernehinnen Oslo universitetssykehus

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Ved en alvorlig traumatisk hjerneskade er det ofte behov for langvarig og gjentatt rehabilitering for å mestre dagliglivets utfordringer.

Rehabilitering

Kompleks rehabilitering starter allerede på intensiv avdelingen. I akuttfasen legges det vekt på medisinske problemer og rehabiliteringen tilpasses den enkelte pasientens medisinske tilstand. Rehabilitering etter akuttfasen rettes mot kontrollert stimulering av ulike sanser, orientering av pasienten mot seg selv og omgivelser, tiltak for å opprettholde bevegelighet og øke pasientens våkenhet.

Tverrfaglig team med spesialkompetanse innen nevrorehabilitering kartlegger funksjonssvikt og tilpasser behandling av sensoriske, motoriske og kognitive utfall. Pasienter med hjerneblødning, traumatiskhodeskade etter fallulyker, trafikkulyker og vold, hjernesykdomer får den type rehabilitering.

Tverrfaglig team har ansvar for å vurdere pasientens ressurser og problemområder. Ut fra disse vurderinger og i samarbeid med pasient selv eller/og pårørende utarbeides individuell rehabiliteringsplan. Tverrfaglig team består av lege, ergoterapeut, fysioterapeut, pleiepersonell, nevro‐psykolog, logoped og sosionom. Ved behov kan andre spesialister innkalles.

Kontroller

Kontroller tilpasses individuelt, og de fleste vil bli tilbudt oppfølging på nevrokirurgisk poliklinikk og ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Barn henvises til barne- og ungdomshabilitering.

Samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten

Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er viktig for å avklare hvilke tjenester som ivaretas hvor.

Akutte problemer

Ved akutte problemstillinger kontaktes legevakt eller medisinsk nødnumer 113.







fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Nevrokirurgisk avdeling 1H
Telefon
51518576 | Baklofenpoliklinikk: 51518415
Spørsmål om innleggelse og time på poliklinikk: Telefon: 51 51 84 21 (sekretær)
Programansvarlig
Roald Baardsen
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.