Angst hos barn og unge

Behandlingsprogram, BUPA

 

Ved mistanke om angstlidelser hos deg som er barn/ungdom, kan du eller dine foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om angstlidelser. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Les mer om Angst og angstlidelser
Informasjon fra helsenorge.no

Angst og angstlidelser

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Symptomer på angst

 Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel

  • tretthet

  • uro​

  • hodepine

  • kvalme​​

  • nummenhet i hender og føtter

  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter

  • problemer med å svelge

  • pustevansker

  • konsentrasjonsvansker

  • skjelvinger og rykninger

  • irritabilitet

  • svetting

  • rastløshet

  • søvnløshet/søvnproblemer

  • svimmelhet

  • hjertebank

  • redd for å dø

  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse.

Les mer om Sliter du med angst? (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Leder for PPT og psykologer utenfor spesialisthelsetjenesten kan også henvise til BUP.

Du kalles inn til et møte med BUP (Psykisk helsevern for barn og unge) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg og sier noe om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger som mottas i spesialisthelsetjenesten skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriften for å kunne avgjøre om:

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Vurder henvisningen.

Vurder om henvisende instans eller pasienten skal kontaktes for ytterligere opplysninger eller om pasienten skal innkalles til undersøkelser før beslutning om rettighetsstatus fattes. Dette må i så fall skje innen vurderingstidens utløp.

Finn den tilstandsgruppen som passer best for henvisningen.

Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand i forhold til alle tre vilkårene i prioriteringsforskriften og sammenlikne med veiledertabellen.

Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten og konkluder med ett av følgende utfall for hver pasient:

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten har ikke behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Dersom det gis rett til prioritert helsehjelp, avgjør hva som er medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte. Gi en dato for når pasienten skal møte opp. For rettighetspasienter må denne datoen være tidligere enn fristdatoen.

1. Utredning

Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset for å finne svar på det problemet du er henvist til oss for og at vi etterpå lager en plan sammen med deg. Du kan bli undersøkt av enten lege, psykolog, sosionom, pedagog eller andres yrkesgrupper, avhengig av hva som passer best for deg. Vi gjennomfører samtaler og fyller ut skjema, og du  kan bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks akser

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks "akser" eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte problemer, og disse problemene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og dermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - En fellesbetegnelse for problemer, lidelser og sykdommer som først og fremst rammer tankene og følelsene, samt utvikling og atferd.

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - En fellesbetegnelse for tilstander som bidrar til at utvikling hemmes eller forsinkes.

Akse 3: Kognitiv fungering - Språk, tanker, minner og sanseinntrykk.

Akse 4: Somatiske tilstander - Kroppslige tilstander, i for eksempel fordøyelse, ledd og muskler.

Akse 5 Sosiale forhold - Dette kan være problemområder som følge av hendelser eller opplevelser, for eksempel mobbing, krangling, dødsfall, krig, sykdom hos deg selv eller andre.

Akse 6: Funksjonsnivå - Generelt funksjonsnivå på ulike områder, som hjemme, skole og blant jevnaldrende.

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av tre måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling, og noen få tilfeller innleggelse på sengepost.

2. Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lager vi en behandlingsplan for deg sammen med deg, foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med angstbehandling er å redusere angsten,  og øke funksjonsnivået og livskvaliteten din.

3. Oppfølging

 

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og opplæring til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skolen og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver et sammendrag (en såkalt epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevant lenke:

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

Kontakt

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud på Våland

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​

Skoletilbud

​Skole er viktig når et barn/ en ungdom er syk, for den representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i korridoren kalt 4B. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.

Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Barn under skolepliktig alder med kjente utviklingsvansker, som er innlagt ved Barneavdelingen, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Tilbudet fra spesialpedagogen består i å kartlegge og veilede med tanke på veien videre, samt viderehenvise til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen.
Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Leif Svangtun, Kim Levi Tveiten og Ragnhild Jansen Bakkedal.
Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen.

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.