HELSENORGE
Revmatologisk avdeling

Artrose

Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.


Innledning

Artrose rammer særlig leddbrusken. Brusken blir tynnere og forsvinner etterhvert helt. Det kan også dannes benpåleiringer som viser seg som kuler ved leddets ytterkanter, for eksempel på fingerleddene. Leddbetennelse med overproduksjon av leddvæske og fortykkelse av leddhinnen kan forekomme som følge av dette.

Artrose er den vanligste leddsykdommen hos voksne, og omtrent halvparten av befolkningen vil få artrose i løpet av livet. Sannsynligheten for å få artrose øker med alderen, og kvinner er mer utsatt. Faktorer som overvekt, feilstillinger, tidligere skader i leddet og gener spiller også inn.
 
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder. De vanligste symptomene er stivhet og smerte. Særlig om man har vært lenge i ro, kan leddet føles stivt og vondt når man skal komme i gang. For dem med hofte- eller kneartrose er det ofte vondt å sette og reise seg, ta av og på fottøy, gå i trapp og å komme seg inn og ut av bil. De som har håndartrose kan få utfordringer med å holde fast redskaper, skru opp korker og lokk, vri opp kluter og lignende.  I perioder kan leddet føles ømt, hovent og varmt.


Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Vanligvis stilles diagnosen ved å undersøke leddet og snakke med deg som pasient. Typiske funn ved leddundersøkelsen er hevelse og nedsatt bevegelighet. Blodprøver kan være aktuelt for å avkrefte andre revmatiske sykdommer.  Noen ganger er det nødvendig med røntgen eller ultralyd. MR er normalt ikke nødvendig. Røntgenundersøkelser kan påvise forandringene som oppstår i leddene, men ikke før senere i sykdomsforløpet. Man kan ha betydelige forandringer på røntgenbilder uten å være særlig plaget av det, eller ha betydelige plager uten at dette samsvarer med funn på røntgenbilder. Behandlingen rettes imidlertid mot symptomer og ikke mot eventuelle funn på røntgenbilder. Ved tvil om diagnosen kan fastlegen henvise deg til en revmatologisk poliklinikk for vurdering.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om Røntgenundersøkelse, generell

Røntgenundersøkelse, generell

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.

    Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Røntgenundersøkelse, generell

Behandling

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy ved kneartrose som kan hjelpe deg til å ta valget.

Det finnes foreløpig ingen spesifikk behandling som kan stanse sykdommen og normalisere leddbrusken, men flere tiltak kan bedre symptomene og følgene av sykdommen. 

Alle med symptomer bør få tilbud om grunnbehandlingen, det vil si informasjon, veiledet trening (kondisjon- og styrketrening) og vektreduksjon ved overvekt. Noen vil i tillegg ha behov for supplerende behandling, som legemidler, fysioterapi eller ergoterapi og hjelpemidler mens et fåtall vil utvikle en så alvorlig grad av artrose at det er hensiktsmessig med kirurgi.
 
Informasjon, veiledet trening (kondisjons- og styrketrening) og vektreduksjon ved overvekt utgjør hjørnesteinene i artrosebehandling. Å delta på artrosekurs eller tilsvarende kan gi bedre innsikt i sykdommen og hva man kan gjøre for å mestre hverdagen. Fastlegen din kan henvise deg til artrosekurs.
 
Riktig trening kan redusere smerter og stivhet, samt bedre funksjonen. En fysioterapeut kan sette opp et individuelt tilpasset treningsprogram, og gi råd og veiledning om aktiviteter og belastning, samt gi råd om fottøy og ganghjelpemidler. Ved håndartrose kan en ergoterapeut tilpasse et treningsprogram, og gi råd og veiledning om ulike støtteskinner (ortoser) og hjelpemidler. Forskning viser at en vektnedgang på 5% kan redusere symptomene dersom man er overvektig.
 
Anbefalte legemidler inkluderer tradisjonelle smertestillende og betennelsesdempende legemidler, både i gel-form og som tabletter. Leddinjeksjoner med kortison kan forsøkes dersom det er påvist betennelse i det smertefulle leddet. 


Oppfølging

Artrose er en kronisk sykdom, og symptomene kan variere over tid. Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlege. Behov for fysioterapi, ergoterapi eller spesialist vurderes i hvert enkelt tilfelle hos fastlegen. Ved behov for støtteskinner eller leddinjeksjoner kan man henvises til en revmatologisk poliklinikk.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?