Asperger syndrom hos barn

Behandlingsprogram, BUPA

Noen mennesker strever fra de er små med å forstå hvordan de skal være sammen med andre. De kan også være veldig opptatt av spesielle ting, og har vansker med endringer i rutiner. Asperger syndrom er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt utviklingsforstyrrelse, og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sårbarhet ved sosialt samspill og organisering av livet.

Innledning

Asperger syndrom er en form for autisme. De som har tilstanden har vansker med å forholde seg til andre mennesker, kommunisere med andre mennesker og at en har vansker med å være fleksibel i tanker og atferd. Vanskene kommer særlig til syne i situasjoner med stress, og de fleste med Asperger syndrom har en sårbarhet for stress. Flere har spesielle interesseområder der de viser omfattende kunnskap og ferdigheter. Mennesker med Asperger syndrom har normal intelligens.

Hjernen til mennesker med Asperger syndrom fungerer på en annen måte enn hos de fleste. De kan reagere mer sensitivt eller mindre sensitivt med sansene, noe som gjør at en kan bli mer irritert enn andre ved for eksempel berøring eller ved spesielle lyder. 

Mennesker med Asperger syndrom kan være opptatt av detaljer som andre ikke legger merke til, eller de blir opptatt av konkrete betydninger i samtaler, som gjør at meningsinnholdet blir vanskelig å forstå. 

Når man har Asperger syndrom er man mer utsatt for stressbelastninger, og mange bruker mye energi når de er sammen med andre. Dette gjør at de er utsatt ved skifte av skolearenaer, skifte av lærere, venner eller ved flyttinger. Mennesker med Asperger syndrom kan også ofte være mer sårbar i puberteten, da det skjer mye med kroppen som de i mindre grad greier å forstå, tolke eller ha samtaler om enn andre ungdommer.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til spesialisthelsetjenesten/BUP ved mistanke om Asperger syndrom. 

Er du som foreldre/foresatt er bekymret for om ditt barn har en utviklingsforstyrrelse, bør du snakke med din eller barnets fastlege. Det kan også være nyttig å snakke med andre som har daglig kontakt med barnet ditt, slik som fagpersoner i barnehagen eller kontaktlærer på skolen. Ved Asperger syndrom skal barnet ditt ha grunnleggende vansker med å forholde seg til andre, forstå sosiale koder, oppleves som fastlåst i sin atferd eller bli urolig for hverdagslige forandringer. Selv om barnet ditt har alle disse symptomene er det ikke nødvendigvis slik at det automatisk har Asperger syndrom.

Asperger syndrom - standardisert pasientforløp i Helse Stavanger (EQS)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når foreldre/foresatte er bekymret for om deres barn har en psykisk utviklingsforstyrrelse er det alltid lurt å begynne med en god anamnese. Denne bør ta utgangspunkt i både fysiske milepæler og generell utvikling av språk, lek og sosial kompetanse. Søvn og forhold rundt matinntak vil ofte gi god informasjon om barnet har en utvikling som ligger i normalspekteret. Ved henvisning til BUPA bør en alltid: -
Be om informasjon vedrørende:

  • Somatisk og psykiatrisk status presens
  • Tidligere psykisk og somatisk helse som er relevant; epikriser fra sykehusopphold etc
  • Inntrykk generell utvikling og funksjonsnivå 
  • Sosiale og familiære forhold
  • Fravær fra skole
  • Faste medisiner
  • Arvelige belastninger som er av betydning

Legg ved alle ved utredninger fra andre instanser, skole, PPT etc.

I de tilfellene pasienten er ung voksen:

  • Fravær fra skole, arbeid, venner og fritidsaktivitet
  • Rusmisbruk

Vi ønsker også at det skal foretas hos alle:

  • Høyde og vekt
  • Syn- og hørselundersøkelse
  • Blodprøver på indikasjon ( TSH, blodstatus, lever, nyre-- )
  • EKG på indikasjon

1. Utredning

Syndrom betyr at det er en samling av ulike symptomer som opptrer samtidig. For å ha Asperger syndrom trenger du ikke ha alle symptomene som ligger innenfor hvert problemområde, men det er nok at du har noen av symptomene innenfor området. 

For å kunne bekrefte eller avkrefte om du har diagnosen, må vurderingen bygge på en grundig utredning. Vi vil ha behov for informasjon om dine ferdigheter til å kommunisere, hvordan du fungerer i sosiale settinger og ellers i dagliglivet nå og hvordan den har vært gjennom oppveksten din. Utredningen vil også være basert på samtaler med deg og dine og dine foreldre eller tilsvarende.

2. Behandling

Dersom du har fått diagnosen Asperger syndrom, vil du få informasjon om hva det vil si å ha Asperger syndrom, hvordan du best forholder deg til utfordringer mange når en har dette syndromet og på hvordan en best kan kommunisere dine spørsmål og utfordringer til andre. Dette er ofte en forutsetning for å få god tilrettelegging og hjelp.

Det er viktig at du og dine foreldre eller tilsvarende får informasjon om diagnosen og at vi sammen utarbeider en behandlingsplan. Du vil få tilbud om individuelle samtaler, eller møte andre i gruppe, med fokus på det å leve med denne diagnosen. Dersom du ønsker det, tilbyr vi informasjon og veiledning til og dine foreldre eller tilsvarende og andre nøkkelpersoner (skole, arbeidsgiver, NAV).

Informasjon til de pårørende

Når barnet er ferdig utredet vil foreldre/ foresatte få en orientering om barnets diagnose og barnets fungering, slik det er blitt vurdert. I de fleste tilfeller vil foreldre få en tilbakemelding først, og så vil vi sammen med foreldre gi en tilbakemelding sammen med de instansene som har henvist barnet eller vært en del av utredningen.
Barnet vil også få en tilbakemelding, med mål om at barnet skal forstå sine funksjonsutfordringer. Vi ønsker å arbeide med hva barnet kan gjøre for å få mestringsstrategier som hjelper i utfordrende situasjoner, og lære atferd som kan hjelpe barnet til å be om hjelp på egne premisser. Det å bli mer bevisst på gode spørsmål når en har Asperger syndrom kan være en utfordring for mange. Ofte kan det være lurt at foreldrene er med på denne prosessen. 

Når dere har et barn eller en ungdom som har fått diagnosen Asperger syndrom er det viktig med god tilbakemelding om hva diagnosen innebærer for eget barn. Det er også viktig med informasjon som gjør at dere forstår atferden til eget barn bedre.

For at foreldre/foresatte skal få en god forståelse for hva det vil si at deres barn har Asperger syndrom, bør dere få opplæring i hva som er vanlig atferd og følelsesmessige reaksjoner ved dette syndromet.  Det er viktig med informasjon om hvordan en best imøtekommer vanlige utfordringer hjemme, i fritiden, skole og skolearbeid. Det å ha forståelse for at sosiale relasjoner er en utfordring for barn og unge med Asperger syndrom er vesentlig. Det er grunn til å hjelpe til med tilrettelegging for å hjelpe til med gode mestringsløsninger.

3. Oppfølging

Asperger syndrom er en utviklingsforstyrrelse som varer over tid. Da vil det være nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på oppfølgingsarbeidet. I tillegg til grunnskole vil dette involvere videregående skoleverk, fritidstilbud, og tilpasninger i arbeidssituasjoner. Grad og omfang av oppfølging vil avhenge av funksjonsnivå, og mange personer med diagnostisert Asperger vil klare seg godt i både i ungdomstid og voksen alder.
Personer med Asperger syndrom kan ha behov for, og rett til individuell plan (IP). IP beskriver målsettinger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak. Hvis du ønsker en slik plan, kan vi sammen med deg og din hjemkommune utarbeide en slik plan.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Hvis barnet eller ungdommen etter endt utredning og opplæring får tilleggsproblematikk eller et raskt funksjonstap, som økende isolering, forvirringstilstander, økende aggresjon, redusert matinntak eller søvn, samt tap av initiativ til å delta på sosiale arenaer er det grunn til å vurdere om barnet skal henvises på nytt fra fastlegen.

Eksterne kurs

Kontakt

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​

Skoletilbud

​Skole er viktig når et barn/ en ungdom er syk, for den representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i korridoren kalt 4B. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.

Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Barn under skolepliktig alder med kjente utviklingsvansker, som er innlagt ved Barneavdelingen, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Tilbudet fra spesialpedagogen består i å kartlegge og veilede med tanke på veien videre, samt viderehenvise til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen.
Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Leif Svangtun, Kim Levi Tveiten og Ragnhild Jansen Bakkedal.
Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen.

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.