Astma
Astma er en kronisk sykdom med betente og overømfintlige luftveier som kan forekomme hos både barn og voksne. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste med astma leve et helt normalt liv med lite plager.
Hva skjer i kroppen?
Luftveiene er dekket av en slimhinne med et lag av muskulatur under. Når slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene og musklene trekker seg sammen. Dette føret til at luftveiene blir forsnevret og det blir tyngre å puste.
Symptomer
Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet og pipelyder i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptomene vil oftest varierer, fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust.
Akutt astmaanfall: Flere kan oppleve perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som man er allergisk mot (allergener).
Årsak
Vi vet ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. Faktorer som kan bidra til at man utvikler astma er blant annet:
- Yrkesbelastning: (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere, frisører, renholdsarbeidere og malere er særlig utsatt)
- Tobakksrøyk (også passiv røyking)
- Luftforurensning
- Virusinfeksjoner
- Allergi og atopisk eksem
Utredning
Diagnosen baseres på typiske symptomer og resultat av pusteprøver. Ved normal pusteprøve kan det gjøres provokasjonstester, der vi prøver å frembringe symptomer på astma.
Lungefunksjonsmåling
EIB-test
PEF-måling
PEF-måling er en pusteprøve hvor du selv registrerer pusten over noen dager ved hjelp av et enkelt lite pusteapparat. Målet er å få et inntrykk av lungefunksjonen din over tid.
Røntgen av lungene
Røntgen av lungene er ikke nødvendig for å stille diagnosen astma. Det kan tas ved nyoppståtte symptomer for å utelukke andre sykdommer.
Behandling
Målet med astmabehandling er
- minst mulig symptomer
- minst mulig svingninger i lungefunksjon
- ingen eller sjeldne forverringer
- ingen begrensninger i daglig aktivitet
- minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)
Kortisoninhalator
Kortison er et betennelsesdempende medikament, og er grunnbehandlingen av astma. Medikamentet tas som inhalasjon og har dermed god lokal effekt i luftveiene med lite bivirkninger ellers i kroppen.
”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin
Såkalte beta2-agonister er medikamenter som løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved symptomforverring ved astma. Åpnermedisin kan også brukes før anstrengelser.
Kortison i tablettform
Ved alvorlige astmaforverringer kan det være aktuelt med kortvarig behandling med kortison i tablettform.
Annen astmabehandling
Montelukast (singulair) er en tablett som hos enkelte astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Har man fremdeles daglige plager tross standard inhalasjonsbehandling kan det gjøres et behandlingsforsøk med Montelukast. Ved manglende effekt eller plagsomme bivirkninger avsluttes behandlingen etter 1-3 måneder.
Har du alvorlig astma, det vil si med hyppige forverringer, som ikke responderer på vanlig behandling,inhalasjonsmedisiner bør duhenvises til en lungespesialist. Da blir det gjort en ny helhetsvurdering av tilstand, miljø og behandling, inkludert vurdering av indikasjon for behandling med biologiske midler.
Oppfølging
Det er viktig at du blir kjent med dine egne reaksjoner og vet hva som gir deg anfall eller kortpustethet. I tillegg bør du få tildelt en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan og lære å justere medisinering ut ifra symptomer. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.
Vær oppmerksom
Ring 113 hvis du får alvorlige pusteproblemer.