HELSENORGE
Hudavdeling

Atopisk eksem

Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne. Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.

Innledning

Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud og kløe. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer og betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.

Henvisning og vurdering

Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise pasienten til hudlege. Ventetiden hos hudlege avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Barn og voksne med utbredt eksem og søvnforstyrrende plager kan få time innen få uker.

Utredning

Ingen spesielle forberedelser nødvendig, men liste over brukte medisiner er ønskelig. Dersom det står i innkallingen at du er satt opp til allergiutredning, følger du instruksene som står i innkallingsbrevet.



Behandling

Hudlegen vil snakke med deg (evt. foreldre eller foresatte) og undersøke huden din nøye. Selv om det står i innkallingsbrevet at det kan være aktuelt med allergitesting, er det legen som etter vurdering av sykehistorien  som avgjør om allergitesting er aktuelt. Allergitester kan enten være en blodprøve, en prikktest i huden eller en epikutantest på huden.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om Allergitest (prikktest)

Allergitest (prikktest)

Prikktest er en allergitest hvor allergenene prikkes inn i huden.

Testen kan vise om du har laget antistoff mot ulike stoffer som det er mulig å bli allergisk mot. Testen hjelper oss i utredning av allergi, men positiv test alene betyr ikke at du er allergisk. Ved prikktest, ser vi om det blir en reaksjon i huden når det legges på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel bjørk, gress, egg eller melk. Hvis testen er positiv betyr det at du er sensibilisert, det vil si at du har dannet spesifikke IgE‐antistoffer mot det aktuelle stoffet du er testet for. Dette er likevel ikke ensbetydende med at du vil reagere allergisk. Resultatet vurderes sammen med sykehistorien når vi avgjør om du har allergi.

  1. Før

    Ved prikktest skal du ikke ha tatt antihistamintabletter de siste dagene. Voksne skal ikke ta antihistamintabletter (allergitabletter) de siste 7 dagene før testen og barn og unge (under 18 år) skal stoppe i 3 dager før test. Eksempler på slike medisiner kan være: Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec, Phenamin, Vallergan og Loratadin. Det skal heller ikke ha vært brukt krem inneholdende kortison på underarmene de siste ukene.

    Dersom det er problematisk å oppfylle disse kravene, kan du ta kontakt med avdelingen og be om råd.

    Dersom du bruker medisiner fast, bes du ta med en liste over disse når du kommer til timen.

    Dersom du bruker astmamedisiner eller nesespray, kan de brukes som vanlig, også på undersøkelsesdagen.

  2. Under

    En liten dråpe med ekstrakt (allergen) fra for eksempel bjørk, gress, egg eller melk blir lagt på underarmen din. I tillegg legges det en dråpe med saltvann for negativ kontroll, og en dråpe med histamin for positiv kontroll. Deretter stikkes det et lite hull i huden gjennom dråpen.

    Etter 15 minutter er resultatet av prikktesten klart. Det er størrelsen på hevelsene/vablene som forteller om testen er positiv eller negativ. Størrelsen har imidlertid ikke sammenheng med hvor allergisk du er, men med hvor følsom huden din er. Det kan også klø på huden.

  3. Etter

    Eventuelle vabler, rødhet og kløe fra de forskjellige dråpene forsvinner oftest i løpet av 1-2 timer. Dette er noe avhengig av reaksjonen i huden.

Vær oppmerksom

Det er svært liten risiko forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Allergitest (prikktest)

Les mer om Epikutantest ved allergi

Epikutantest ved allergi

Ved epikutantest, også kalt lappetest, legger vi testmateriale i små kammer direkte på huden, vanligvis på ryggen. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager

  1. Før

    Du må ikke smøre huden på ryggen med kortisonkremer de siste to til tre ukene før testen skal legges på. Dersom du bruker Prednisolon tabletter over 10 mg per dag, kan du ikke ta testen. Du bør ikke ha fått sol på ryggen de siste fire ukene før testen blir lagt. Hvis du mistenker at du reagerer på spesielle produkter(kosmetikk, kremer o.l.), kan du ta med disse til konsultasjonen.

  2. Under

    Testkamrene/testmaterialet tapes fast med plaster på ryggen. Vanligvis blir testområdene markerte med tusj. Av og til plastrer vi en liten bit av stoffet vi mistenker allergi mot direkte på huden. Prosedyren kan ta opp til en halvtime, avhengig av hvor mange tester som skal legges.

    Illustrasjonsbilde som viser hvordan testen blir festet og merket på huden. Foto: Oslo universitetssykehus

  3. Etter

    Forholdsregler før avlesning hos hudlege:

    • Unngå kroppslig aktivitet som fremkaller svette.
    • Du må ikke bade /dusje eller vaske hudområdet hvor tapen er festet i tiden før du skal til lege for avlesning av testen.
    • Utsett ikke testområdet for soling.
    • Unngå å klø på hudområdet der testen ligger.
    • Unngå store bevegelser og gnissing mot testområdet (plasteret kan løsne).

    Testen leses av på poliklinikken eller hos henvisende hudlege. Når testen er lest av, vil du få informasjon om allergi er påvist eller ikke og evt. hvilket eller hvilke produkter du bør unngå å komme i kontakt med. De fleste trenger ikke oppfølging på sykehus.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter epikutantesting. I noen tilfeller kan reaksjonen på testmaterialet bli så kraftig at utslettet må smøres ned med sterke lokale steroider i noen dager for å dempe kløe.

Gå til Epikutantest ved allergi



Oppfølging

Hudlegen vurderer om du skal følges videre av fastlegen, eller om det er behov for oppfølging på sykehuset. De fleste hudavdelinger har tilbud om eksemskole/eksemsamtale der pasient eller pårørende kan få mer informasjon om sykdommen, forebyggende tiltak og behandling.

Alle pasienter med atopisk eksem har behov for fuktighetskrem til daglig bruk. Hudlegen kan søke HELFO om bidrag til innkjøp av fuktighetsbevarende midler. Fastlege kan fornye søknaden. Du må selv oppbevare kvitteringene som sendes inn til HELFO halvårlig.

Ved behov for «eksemopplæring» vil du få time hos sykepleier, som vil gå grundig igjennom den topikale behandlingen og komme med tips til forebygging.

Her kan du lese mer om behandling av atopisk eksem

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. 

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mistanke om kjønnssykdom

​For å få behandling hos hudavdelingen trenger du henvisning fra lege.  Dersom du har (eller har mistanke om) kjønnssykdommer, kan du ta kontakt på telefon 915 80 241 uten henvisning.

Les mer om kjønnsykdommer på Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Fant du det du lette etter?