Behandling med Botulinumtoksin

Barne- og ungdomshabilitering

Botulinumtoksin (Botox) er et medikament som reduserer spastisiteten lokalt i en muskel. I denne brosjyren vil denne behandlingen omtales som Botoxbehandling. Behandling med Botox kan også gis på smerteindikasjon. Ved HABU har behandling med Botox vært brukt siden 1995.

Innledning

I tillegg til behandling med Botox, er fysioterapi og ergoterapi i kombinasjon med ulike typer ortose viktig for å få et best mulig resultat.

Ulike ortopediske inngrep kan være viktige bidrag til å bedre funksjon hos barn med cerebral parese. Behandling med Botox kan utsette tidspunkt for ortopediske inngrep. En ser også at behandling med Botox under operasjon kan gi mindre smerter postoperativt og lette opptreningen.

Ved behandling mot spastisitet i hele kroppen, brukes for eksempel Baklofen. Baklofen kan enten gis i tablettform eller gjennom et tynt, mykt rør fra en pumpe. Pumpen opereres inn under huden på magen og gir medisinen rett inn i ryggmargskanalen. Stavanger universitetssjukehus har tilbudt barn Baklofenpumpe-behandling siden 2003.

Hvordan virker Botox?

Botox virker ved å blokkere impuls-overføringen fra nerven til muskelen. Medisinen virker bare i den muskelen der sprøyten blir satt. Effekt av injeksjonen sees vanligvis innen en til to uker etter at behandling er gitt, og det tar ca. 6 uker før maksimaleffekt oppnås. Effekten avtar gradvis avtar fra 3 til 6 måneder, og kan gjentas.

Når muskelen blir mer avslappet, blir den mer tøyelig og lettere å bruke i funksjonelle bevegelsesmønstre. Muskelen får også mulighet til en bedre lengdevekst, og på den måten forebygge feilstillinger som ellers etableres når stram muskulatur blir forkortet.

Botox injisert i muskulatur kan bidra til å øke barnets forutsetninger for en bedret og mer funksjonell bevegelsesutvikling både i bein og armer.

Det kan også gis Botox ved behandlingsresistente kontrakturer, for eksempel  i halsmuskulatur ved medfødt torticollis («skjev nakke»).

Effekten av Botox er størst i tidlig barnealder. Behov for eventuelle operative inngrep vurderes vanligvis i 6-7 års alderen når Botox ikke lenger har samme effekt. For gående barn inngår databasert ganganalyse i Bergen i vurdering av behov for operativt inngrep. Databasert ganganalyse kan også brukes for å vurdere indikasjon for Botox og evt. effekten.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Botoxbehandling gis først etter en grundig nevrologisk undersøkelse av barnet, hvor det spesielt fokuseres på funksjonelle bevegelser, leddbeveglighet og muskelspenning. Barnenevrolog og fysioterapeut, evt. ergoterapeut, foretar vurderingene. 

På bakgrunn av resultater av undersøkelsene avsluttes konsultasjonen med en oppsummeringssamtale mellom foreldre og fagpersoner, hvor nytten av Botoxinjeksjon diskuteres og målsetting ved en eventuell injeksjon klargjøres. Dersom Botoxbehandling anbefales, kan det gjøres avtale om behandling allerede på dette møtet, eller foreldrene kan reise hjem og vurdere den informasjon de har mottatt, før de tar en avgjørelse.

2. Under

Botox settes som injeksjon i aktuell spastisk muskulatur i armer eller bein, etter at barnet har fått lokalbedøvelse i plasterform (Embla-krem). Barnet får smertestillende og beroligende medisin på forhånd. Det er viktig at barnet og foreldrene er informert om hvordan barnet best kan slappe av og avledes under behandlingen.

Behandlingen utføres av lege sammen med fysioterapeut, evt. ergoterapeut, på HABU. Det brukes ultralydveiledet injeksjoner.

Flere barn får injeksjonene gjennomført i narkose, fortrinnsvis når barnet er engstelig, skal ha mange injeksjoner, eller når muskelstimulator brukes.

3. Etter

Ortoser/gips

Ortoser anbefales for å utnytte økt tøyelighet i muskelen og stimulere til mer funksjonelle bevegelser. Ortoseavstøpningen og tilpasningen blir vanligvis foretatt på Ortopediverksted i samarbeid med fysioterapeut, evt. ergoterapeut, fra HABU. Når Botoxinjeksjonen blir satt i spastisk muskulatur anbefales i enkelte tilfeller en gips i ca. 2 uker for å forsterke behandlingseffekten.

Bivirkninger

Hos de fleste registreres ingen bivirkninger. Lokal ømhet på stikkstedet forekommer hos noen barn.

Fysioterapi/ergoterapi

Det er viktig å intensivere trening i den perioden da Botox har mest virkning, dvs. de første tre månedene etter injeksjonen.

Målet med behandlingen er å stimulere til mer funksjonelle bevegelsesmønstre, forbedre muskelstyrke/muskel-imbalanse, samt øke bevegelsesutslag i aktuelle ledd. Bruk av ortoser etter Botoxbehandling gir bedre resultat.

Det er ønskelig med trening hos fysioterapeut, evt. ergoterapeut, 2 ganger i uken pluss daglig hjemmetrening og/eller trening i barnehage. Treningen skal inneholde aktiviteter som bidrar til at barnet får tatt i bruk muskulatur som nå har fått redusert spenning, og at barnet stimuleres til mer funksjonelle bevegelser.

Kontroller gjøres på HABU etter 6-8 uker og etter 3-4 måneder. Ved 3-4 månederskontrollen vil det bli vurdert om behandlingen skal fortsette.

Kontakt

Barne- og ungdomshabilitering
Oppmøte
Henvendelser kan gjøres til lege Johan Lund (johan.aske.lund@sus.no) eller fysioterapeutene Elaine Møller og Else Mari Larsen (elaine.moller@sus.no, else.mari.larsen@sus.no) ved HABU Stavanger

Tlf.nr. sentralbord HABU: 51514700

Telefon
51514700
E-post
Langflåtveien 5
Besøksadresse
Langflåtveien 5, 4017 Stavanger(Google maps)

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise.

Ta kontakt med Pasientreiser på telefon 91505515 hvis du skal bestille reise eller har spørsmål.

https://helse-stavanger.no/avdelinger/pasientreiser/om-pasientreiser

Praktisk informasjon

Hva skal jeg ta med?

​Skal du til utredning hos lege, fysioterapeut eller ergoterapeut er det fint om du tar med deg shorts og ermeløs trøye. Dersom barnet eller ungdommen har hjelpemidler som er jevnlig i bruk, så ta dem med til avtalen på HABU. Dette kan være hjelpemidler for forflytning, kommunikasjon eller annet. 

Hvilke fagpersoner kan du møte hos oss?

  

Ergoterapeuten

vurderer barnets deltakelse i daglige aktiviteter med hovedvekt på stillinger for aktivitet og håndfunksjon. Ergoterapeutene vurderer barnets behov for trening, tilrettelegging og ergoterapi.

Fysioterapeuten

vurderer barnets bevegelsesutvikling, samt behov for fysioterapi og aktiviteter i dagligliv og fritid. 

  

Klinisk ernæringsfysiolog

vurderer barnets ernæringsmessige behov og gir kostveiledning.

Legen

fokuserer på medisinsk diagnose og behandling, og eventuelt henvisning til spesialundersøkelser.

Pasientkoordinatoren

er den du kan kontakte dersom du vil spørre om noen i forbindelse med tilbudet fra HABU.

Psykologen

har fokus på barnets intellektuelle, sosiale og følelsesmessige utvikling i samspill med omgivelsene.

Sosionomen

utreder, informerer og veileder i forhold til rettigheter for foreldre og barn, som gjelder både inntektssikring og praktisk hjelp i kommunen. Tilbyr også støttesamtaler ved behov.

  

Spesialpedagogen

har fokus på barnets utvikling innen områdene spiseferdighet, kontakt og samspill, kommunikasjon og språk. Faggruppen består av spesialpedagoger, logopeder, IKT-pedagog og vernepleier.

Testteknikeren

bistår psykologene ved nevropsykologiske utredninger.


Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Parkering HABU

​Det er parkeringsplasser merket med HABU utenfor bygget. Kart over området (utskriftsbart)

 

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.