Endokrinologisk seksjon

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet, på fagspråket kalt osteoporose, forekommer vanligvis hos kvinner etter overgangsalderen og hos eldre menn. Diagnosen stilles ved at man har hatt et lavenergibrudd (brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske), eller ved lav beintetthet målt med DXA-teknikk (dual-energy X-ray absorptiometry, DXA). Behandlingen av beinskjørhet skjer oftest hos fastlege, men noen pasienter blir henvist til vurdering hos spesialist fordi det kan være mistanke om bakenforliggende sykdommer eller andre kompliserende forhold.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet gjør at du lettere brekker bein. Tilstanden er mest vanlig hos eldre kvinner. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.

Beinvev dannes og brytes ned i skjelettet hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Beinbygningen vokser og blir sterkere.

Med alderen brytes beinvevet raskere ned enn du lager nytt. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel. Når beinmassen inne i knoklene svekkes, slik at brudd blir mer sannsynlig, kalles det osteoporose på fagspråket, og beinskjørhet på folkemunne.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse, og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Osteoporose kan også være en bivirkning av langvarig bruk av kortisonpreparater.

Les mer om Beinskjørhet (osteoporose) (helsenorge.no)

Innledning

Ved mistanke om osteoporose kan du henvises til beintetthetsmåling (DXA). Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd - det i seg selv kan være nok til å stille diagnosen beinskjørhet og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller ortoped (hvis du har hatt brudd). Ved kompliserende faktorer, blir beinskjørhet utredet og behandlet hos spesialist i endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen beinskjørhet stilles enten ved beintetthetsmåling, eller ved at du har hatt ett eller flere typiske lavenergibrudd. Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg  og avgjør hvorvidt du trenger behandling eller vurdering hos spesialist.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:

  1. Anamnese

    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for beinskjørhet (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for beinskjørhet (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere behandling for osteoporose

  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen dersom det foreligger høydetap over 3-4 cm hos eldre pasienter og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger atraumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling – og eventuelt utredning for andre bakenforliggende sykdommer.

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen.

Les mer om Måling av bentetthet

Måling av bentetthet

Bein er et levende vev som kontinuerlig fornyes. Ved 20-30 års alderen er beinmassen på topp, og daler gradvis. Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker når vi faller eller utsettes for andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin og som følge av dette kan vi bli mer utsatt for beinbrudd eller brister i beinmassen. Denne tilstanden kalles beinskjørhet (osteoporose).  Diagnosen stilles ved måling av beinmasse.

Tapet av beinmasse går raskere etter overgangsalderen hos kvinner. 1 av 2 kvinner og 1 av 5 menn vil få beinskjørhet i løpet av livet. Alle faktorer som øker beintapet kan gi beinskjørhet (osteoporose). Hos de fleste er årsaken ukjent. Enkelte har høyere risiko enn andre for å få beinskjørhet. Det kan skyldes sykdom, arv/gener, tidlig overgangsalder, lav vekt, lite fysisk aktivitet eller om en røyker (se helsenorge.no for mer informasjon (link)).
For god beinhelse er det generelt anbefalt at en har ett balansert kosthold med tilstrekkelig kalk og vitamin D, og være så aktiv som mulig og unngå sigarettrøyk. Gode kalk og vitamin D kilder er ost, melk, grønne grønnsaker og fisk/tran.

De nordiske landene ligger på topp når det gjelder beinskjørhet i verden. Ved brudd og alder over 50 år er det derfor anbefalt at en foretar en beintetthetsmåling (www.lavenergibrudd.no). Dersom en lett mister balansen eller blir svimmel bør en gå til fastlegen for en sjekk av dette.

Hva er beintetthetsmåling

Beintetthetsmåling gjøres ved en såkalt dobbel røntgen-absorbsjonsmetri måling (DXA-måling). Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling og er ufarlig. Undersøkelsen varer ca 10-15 min og du må kunne ligge flatt på ryggen. Undersøkelsen kan gjentas for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og eventuelt for å evaluere om behandlingen virker etter 1 - 3 år avhengig av hvilken behandling du får. For enkelte kan en blodprøve (benmarkør, P1NP) benyttes for å følge effekten av behandlingen (eks ved zoledronsyre).

  1. Før

    Osteoporosepoliklinikken (OPP) ved ortopedisk avdeling vil gjennomføre beintetthetsmålingen. Du bør unngå knapper og glidelås på lommer på buksene.

    Avhengig av årsaken til henvisningen vil svaret sendes til legen som har henvist deg eller du vil være satt opp til en konsultasjon med en osteoporosesykepleier ved Ortopedisk avdeling i etterkant.

    Dersom du også er satt opp til konsultasjon hos osteoporosesykepleier etter målingen må du ha med: 

    1. Blodprøvesvar med ditt nivå av kalsium/albumin, D-vitamin, din nyrefunksjon (kreatinin), stoffskiftet (f-T4 og TSH) som er tatt de siste 1- 2 ukene. Disse blodprøvene kan tas hos din fastlege og tas med på ark eller sendes elektronisk.
    2. Medisinliste (dersom du benytter medisiner).
    3. Utfylt skjema som ligger ved time-innkallingen din.

  2. Under

    Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du ligger på ryggen med beina ut til sidene.  For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen settes en kasse med skrå sider mellom føttene. Ryggen og hoftene skannes av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 minutter.

  3. Etter

    En osteoporosesykepleier sender svaret til din henvisende lege. Avhengig av resultatet kan det være nødvendig å gjenta undersøkelsen om 1-3 år. Dette avgjør din lege. Kontakt din henvisende lege for svaret på beintetthetsmålingen og videre tiltak.

    Dersom undersøkelsen er gjennomført grunnet ett nylig (< 2 år) beinbrudd og du har alder over 50 år er du vanligvis også satt opp til en konsultasjon med en osteoporosesykepleier ved Ortopedisk avdeling. Der vil en gjennomgå resultatet av beintetthetsmålingen, blodprøver tatt hos din fastlege, samt spørreskjema du har fått i forkant av timen med hensyn til risikofaktorer for nye brudd. Dersom det viser at du trenger behandling, vil osteoporosesykepleieren sammen med legen, igangsette behandling eller eventuell videre utredning. En lege kontrollerer og kvalitetssikre eventuell oppstart av behandling og skriver e-resept som skal ligge klar senest uken etter timen. Legen kontakter deg ved uklarheter.

    Dersom målingene viser forstadiet til beinskjørhet (osteopeni), eller beinskjørhet (osteoporose), bør målingene gjentas etter 1-3 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling. I enkelte tilfeller kan en blodprøve (beinmarkør, P1NP) måle effekten av behandlingen. Dette vil du få informasjon om av din behandlende lege, dersom det er aktuelt.

Gå til Måling av bentetthet

Avdeling
Osteoporosepoliklinikken
Sted
Torgveien 25


 

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til den som har henvist deg. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.


 

Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) og som øker mengden bein i skjelettet, og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret) og som virker tilsvarende som bisfosfonater.

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging

Oppfølging av beinskjørhet skjer enten hos den som har iverksatt behandlingen, for eksempel i sykehus eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle beinskjørhet med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

​Koronavirus: Timeavtale eller på besøk hos oss?

Vi har besøkskontroll på sykehuset. Dette gjør vi for å redusere risikoen for smitte blant pasienter og helsepersonell.

Les mer om hvordan du går frem hvis du har timeavtale eller skal på besøk hos oss.

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. Disse arrangementene er utsatt på ubestemt tid som følge av koronasituasjonen.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.

Tid for samtale:

Mandag - onsdag:  kl 09.00-11.30
Torsdag: kl 12.30-15.00

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?