Beinskjørhet (osteoporose)

Behandlingsprogram, Endokrinologisk seksjon

Beinskjørhet, på fagspråket kalt osteoporose, forekommer vanligvis hos kvinner etter overgangsalderen og hos eldre menn. Diagnosen stilles ved at man har hatt et lavenergibrudd (brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske), eller ved lav beintetthet målt med DXA-teknikk (dual-energy X-ray absorptiometry, DXA). Behandlingen av beinskjørhet skjer oftest hos fastlege, men noen pasienter blir henvist til vurdering hos spesialist fordi det kan være mistanke om bakenforliggende sykdommer eller andre kompliserende forhold.

Les mer om Beinskjørhet (osteoporose)
Informasjon fra helsenorge.no

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet fører til at knoklene har lettere for å brekke. Kvinner får beinskjørhet lettere enn menn på grunn av hormonforskjeller. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.

​​​Bein kan virke dødt, men er høyst levende. Beinvev dannes og brytes ned hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Du vokser og blir sterkere. Med alderen brytes bein raskere ned. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel. Med alderen tynnes beinmassen inne i knoklene ut slik at brudd blir mer sannsynlig. Dette kalles osteoporose på fagspråket og beinskjørhet på folkemunne.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Osteoporose er også en bivirkning av en type medisiner som kalles steroider. Kortison er et steroid.

Symptomer på beinskjørhet

Du vil oftest ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd. Beinskjørhet i seg selv er ikke vondt inntil man brekker noe.

Det er bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som vanligvis knekker ved beinskjørhet. Legen din kan mistenke at du har beinskjørhet ut fra samtalen med deg og en undersøkelse. Ved mistanke om beinskjørhet kan du bli henvist til beinmassemåling.

En vanlig undersøkelsesform er en såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning).​ Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas med års mellomrom for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.

Les mer om Beinskjørhet (helsenorge.no)

Innledning

Ved mistanke om osteoporose kan du henvises til beintetthetsmåling (DXA). Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd - det i seg selv kan være nok til å stille diagnosen beinskjørhet og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller ortoped (hvis du har hatt brudd). Ved kompliserende faktorer, blir beinskjørhet utredet og behandlet hos spesialist i endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen beinskjørhet stilles enten ved beintetthetsmåling, eller ved at du har hatt ett eller flere typiske lavenergibrudd. Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg  og avgjør hvorvidt du trenger behandling eller vurdering hos spesialist.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:

  1. Anamnese
    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for beinskjørhet (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for beinskjørhet (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere behandling for osteoporose
  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen dersom det foreligger høydetap over 3-4 cm hos eldre pasienter og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger atraumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling – og eventuelt utredning for andre bakenforliggende sykdommer.

1. Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen.

Les mer om Måling av bentetthet

Måling av bentetthet

Et sterkt benvev gjør at knoklene ikke brekker når vi faller eller utsettes for andre støt mot kroppen. Med alderen kan benvevet tape noe av styrken sin og som følge av dette kan vi bli mer utsatt for benbrudd eller brister i benmassen. Denne tilstanden kalles benskjørhet (osteoporose). Diagnosen stilles ved måling av beinmasse.

Målingene gjøres ved en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA. Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Det er bentettheten i hofte og nederste del av ryggen som måles.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser. Imidlertid er det lurt å ha på klær som ikke har knapper eller glidelås i midje/ lårområde.

  2. Under

    Før undersøkelsen vil du bli bedt om å svare på en del spørsmål for å avklare risiko for brudd. Det spørres blant annet om sykdom, medisiner, livsstil og arv. Videre registreres forebyggende medisiner du eventuelt bruker. Det er fint om du kan oppgi når du startet med disse medisinene.

    Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du ligger på ryggen med bena ut til sidene.   For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen settes en kasse med skrå sider mellom føttene. Ryggen og hoftene skannes av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 minutter.

     

  3. Etter

    En lege beskriver bildene, og både du og din fastlege får resultatet i posten.
    Hvis resultatet viser at du trenger behandling, vil legen komme med forslag til hva som bør iverksettes.
    Dersom målingene viser forstadiet til benskjørhet (osteopeni), eller benskjørhet ( osteoporose), gjentas målingene etter 1-2 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling.

     

Gå til Måling av bentetthet


 

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til den som har henvist deg. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.


 

2. Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) og som øker mengden bein i skjelettet, og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret) og som virker tilsvarende som bisfosfonater.

Les mer om Benskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre

Benskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre

Intravenøst behandling med zolendronsyre (Aclasta ©) blir gitt til pasienter som av ulike grunner ikke kan bruke tabletter til behandling mot benskjørhet. Det er vanlig å gi væsken direkte i blodomløpet gjennom en kanyle som settes i en vene (infusjon), med 1-2 års mellomrom.

Vi gir Aclasta for å bremse videre beintap og styrke skjelettet, slik at bruddrisikoen reduseres. Behandlingen kan bli gitt hos fastlege, privatpraktiserende spesialister, andre legesenter eller i sykehus.

  1. Før

    Aclasta kan påvirke nyrefunksjonen så det er viktig at du drikker godt i forkant ‐ 2‐3 glass vann mer enn vanlig.

    Dette gjelder enten du skal ha din første, andre, tredje etc. infusjon med Aclasta. For å forebygge mulige bivirkninger bør du sørge for å ha Paracet i huset (se bivirkninger og komplikasjoner under).

  2. Under

    Du får en perifer venekanyle, vanligvis i en albuevene. Medisinen gis som en infusjon av 100 ml væske og tar minst 15 minutter. Du sitter i en stol eller ligger mens infusjonen pågår.

    Gjør det vondt ?

    Du vil kjenne et stikk i armen når det bli lagt inn en perifer venekanyle, ellers vil du ikke merke noe.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Det hele vil ta ca. en halv til en time. Selve infusjonen tar minst 15 minutter. Du behøver ikke vente etter at infusjonen er satt.

  3. Etter

    Når Aclasta er satt kan du reise hjem.

    Kontroll oppfølging

    Hvor ofte du skal følges opp avhenger av hvor alvorlig osteoporosen er og hvor mange brudd du har hatt. Noen følges opp årlig, andre annethvert år og enkelte hvert 3. år. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra blodprøver og beinmåling.

    Ofte stilte spørsmål

    Om jeg skulle reagere på medisinen, når vil jeg merke det?

    Det vanligste er at reaksjonen (feber, vondt i kroppen, lett influensafølelse) kan komme om kvelden den dagen Aclasta er satt, om natten eller dagen etter. Det er sjelden bivirkningene varer utover 3‐4 dager.

Gå til Benskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

3. Oppfølging

Oppfølging av beinskjørhet skjer enten hos den som har iverksatt behandlingen, for eksempel i sykehus eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle beinskjørhet med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.