Beinskjørhet (osteoporose)

Behandlingsprogram, Endokrinologisk seksjon

Beinskjørhet, på fagspråk kalt osteoporose, er vanlig forekommende hos kvinner etter overgangsalder og hos eldre menn. Diagnosen stilles ved en beintetthetsmåling (DXA). Behandlingen av beinskjørhet skjer oftest hos fastlege, men noen pasienter blir henvist til vurdering hos spesialist fordi det kan være mistanke om bakenforliggende sykdommer eller andre kompliserende forhold.
Les mer om Beinskjørhet (osteoporose)
Informasjon fra helsenorge.no

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet fører til at knoklene har lettere for å brekke. Kvinner får beinskjørhet lettere enn menn på grunn av hormonforskjeller. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.

​​​Bein kan virke dødt, men er høyst levende. Beinvev dannes og brytes ned hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Du vokser og blir sterkere. Med alderen brytes bein raskere ned. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel. Med alderen tynnes beinmassen inne i knoklene ut slik at brudd blir mer sannsynlig. Dette kalles osteoporose på fagspråket og beinskjørhet på folkemunne.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Osteoporose er også en bivirkning av en type medisiner som kalles steroider. Kortison er et steroid.

Symptomer på beinskjørhet

Du vil oftest ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd. Beinskjørhet i seg selv er ikke vondt inntil man brekker noe.

Det er bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som vanligvis knekker ved beinskjørhet. Legen din kan mistenke at du har beinskjørhet ut fra samtalen med deg og en undersøkelse. Ved mistanke om beinskjørhet kan du bli henvist til beinmassemåling.

En vanlig undersøkelsesform er en såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning).​ Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas med års mellomrom for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.

Les mer om Beinskjørhet (helsenorge.no)

Innledning

Dersom det er mistanke om at du har beinskjørhet vil du blie henvist til beintetthetsmåling. Dersom målingen viser beinskjørhet, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som disponerer for beinbrudd, vil lege anbefale tiltak og behandling som kan redusere risiko for seinere brudd. Oftest skjer behandlingen hos fastlege. I noen tilfeller, når det foreligger kompliserende faktorer, blir beinskjørhet utredet og behandlet hos spesialist i endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen beinskjørhet stilles vanligvis ved at det først gjøres en beintetthetsmåling (DXA måling). Denne gjøres på røntgenavdelingen. Det er fastlegen som henviser til beintetthetsmåling og evt til videre vurdering av beinskjørhet hos spesialist.  På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:

  1. Anamnese
    a. Familieanamnese på brudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for beinskjørhet (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for beinskjørhet (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika)
    f. Tidligere behandling for beinskjørhet
  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen dersom det foreligger høydetap over 3-4 cm hos eldre pasienter og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger atraumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling – eventuelt utredning for andre bakenforliggende sykdommer.

1. Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen.

Les mer om  Måling av bentetthet

Måling av bentetthet

Et sterkt benvev gjør at knoklene ikke brekker når vi faller eller utsettes for andre støt mot kroppen. Med alderen kan benvevet tape noe av styrken sin og som følge av dette kan vi bli mer utsatt for benbrudd eller brister i benmassen. Denne tilstanden kalles benskjørhet (osteoporose). Diagnosen stilles ved måling av beinmasse.

Målingene gjøres ved en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA. Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Det er bentettheten i hofte og nederste del av ryggen som måles.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser. Imidlertid er det lurt å ha på klær som ikke har knapper eller glidelås i midje/ lårområde.

2. Under

Før undersøkelsen vil du bli bedt om å svare på en del spørsmål for å avklare risiko for brudd. Det spørres blant annet om sykdom, medisiner, livsstil og arv. Videre registreres forebyggende medisiner du eventuelt bruker. Det er fint om du kan oppgi når du startet med disse medisinene.

Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du ligger på ryggen med bena ut til sidene.   For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen settes en kasse med skrå sider mellom føttene. Ryggen og hoftene skannes av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 minutter.

 

3. Etter

En lege beskriver bildene, og både du og din fastlege får resultatet i posten.
Hvis resultatet viser at du trenger behandling, vil legen komme med forslag til hva som bør iverksettes.
Dersom målingene viser forstadiet til benskjørhet (osteopeni), eller benskjørhet ( osteoporose), gjentas målingene etter 1-2 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling.

 


 

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til fastlegen din. Den samme rapporten kan du da lese i journalen din dersom undersøkelsen foregår på en osteoporosepoliklinikk på sykehus. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.


 

2. Behandling

Behandling av beinskjørhet har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Det dreier seg både om endring av livsstil og om medikamenter mot beinskjørhet. Ved beinskjørhet som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke i muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok inntak av kalsium og vitamin D. Tilskudd med vitamin D og kalsium kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall og eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av vitamin D og kalsium er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonat, som hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Dette er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter en gang daglig i inntil 2 år) og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret).

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med ca 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent redusert risiko ha stor betydning.

3. Oppfølging

Oppfølging av beinskjørhet skjer i hovedsak hos fastlege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​