HELSENORGE
Velg språk
Endokrinologisk seksjon

Beinskjørhet (osteoporose)

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi blir mer utsatt for beinbrudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år.

Innledning

Ved mistanke om osteoporose kan du henvises til beintetthetsmåling. Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske - det i seg selv kan være nok til å stille diagnosen osteoporose og anbefale behandling. Behandlingen starter ofte hos fastlege eller hos ortoped (hvis du har hatt brudd). Ved kompliserende faktorer kan osteoporose utredes og behandles hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

 


Henvisning og vurdering

Ved utredning for osteoporose måles beintettheten (kalkinnhold i skjelettet). Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg og avgjør hvorvidt du trenger behandling eller vurdering hos spesialist.




Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:
  

  1. Anamnese (sykehistorie)

    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for osteoporose (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for osteoporose  (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere eller nåværende behandling for osteoporose  

  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen ved høydetap over 3-4 cm hos eldre og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger ikke-traumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling. Man bør også utrede for andre bakenforliggende sykdommer.  

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen.

Les mer om Måling av bentetthet

Måling av bentetthet

Bein er et levende vev som kontinuerlig fornyes. Ved 20-30-årsalderen er beinmassen på topp, og daler gradvis. Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker når vi faller eller utsettes for andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og som følge av dette kan vi bli mer utsatt for beinbrudd eller brister i beinmassen. Denne tilstanden kalles beinskjørhet (osteoporose).  Vi stiller diagnosen ved å måle beinmassen.

Tapet av beinmasse går raskere etter overgangsalderen hos kvinner. 1 av 2 kvinner og 1 av 5 menn vil få beinskjørhet i løpet av livet. Alle faktorer som øker beintapet kan gi beinskjørhet (osteoporose). Hos de fleste er årsaken ukjent. Enkelte har høyere risiko enn andre for å få beinskjørhet. Det kan skyldes sykdom, arv/gener, tidlig overgangsalder, lav vekt, lite fysisk aktivitet eller om en røyker. Se helsenorge.no for mer informasjon.

For god beinhelse er det generelt anbefalt at du har et balansert kosthold med tilstrekkelig kalk og vitamin D, å være så aktiv som mulig og å unngå sigarettrøyk. Gode kalk- og vitamin D-kilder er ost, melk, grønne grønnsaker og fisk/tran.

De nordiske landene ligger på topp når det gjelder beinskjørhet i verden. Derfor er det anbefalt å måle beintettheten på de over 50 år som kommer inn med brudd. Mer informasjon på lavenergibrudd.no. 

Dersom du lett mister balansen eller blir svimmel bør du gå til fastlegen for å undersøke dette.

Hva er beintetthetsmåling

Beintetthetsmåling gjøres ved en såkalt dobbel røntgen-absorbsjonsmetri måling (DXA-måling). Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling og er ufarlig. Undersøkelsen varer ca. 10-15 minutter, og du må kunne ligge flatt på ryggen. Undersøkelsen kan gjentas for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og eventuelt for å evaluere om behandlingen virker etter 1-3 år, avhengig av hvilken behandling du får. For enkelte kan en blodprøve (benmarkør, P1NP) benyttes for å følge effekten av behandlingen (for eksempel ved zoledronsyre).

  1. Før

    Osteoporosepoliklinikken (OPP) ved ortopedisk avdeling vil gjennomføre beintetthetsmålingen. Du bør unngå knapper og glidelås på buksene.

    Avhengig av årsaken til henvisningen vil svaret sendes til legen som har henvist deg, eller du vil få en konsultasjon med en osteoporosesykepleier ved ortopedisk avdeling i etterkant.

    Dersom du også er satt opp til konsultasjon hos osteoporosesykepleier etter målingen, må du ta med følgende: 

    1. Blodprøvesvar med ditt nivå av kalsium/albumin, D-vitamin, din nyrefunksjon (kreatinin), stoffskiftet (f-T4 og TSH) som er tatt de siste 1-2 ukene. Disse blodprøvene kan tas hos din fastlege. Du kan ta med svarene på et ark eller sende dem elektronisk.
    2. Medisinliste (dersom du benytter medisiner).
    3. Utfylt skjema som ligger ved i innkallingen din. Dette kan du gjerne fylle ut på helsenorge.no i forkant av timen. Du må ha bruker med full tilgang til bruk av tjenester på helsenorge.no. (Dette kan du endre selv.) Fyll ut digitalt skjema her (det krever innlogging på helsenorge.no).

    Hvis du ikke kan eller vil bruke tjenestene på helsenorge.no, kan du laste ned printbar versjon og levere i resepsjonen. Alternativt kan du møte 15 minutter før timen og fylle ut skjemaet i resepsjonen.

    Last ned skjema (pdf)

  2. Under

    Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du ligger på ryggen med beina ut til sidene.  For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen settes en kasse med skrå sider mellom føttene. Ryggen og hoftene skannes av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 minutter.

  3. Etter

    En osteoporosesykepleier sender svaret til legen som henviste deg. Avhengig av resultatet kan det være nødvendig å gjenta undersøkelsen om 1-3 år. Dette avgjør legen din. Kontakt legen din for svaret på beintetthetsmålingen og videre tiltak.

    Dersom undersøkelsen er gjennomført på grunn av et nylig beinbrudd (mindre enn 2 år siden) og du er over 50 år, er du vanligvis også satt opp til en konsultasjon med en osteoporosesykepleier ved ortopedisk avdeling. Der vil dere gjennomgå resultatet av beintetthetsmålingen, blodprøver tatt hos fastlegen, og et spørreskjema du har fått i forkant av timen med hensyn til risikofaktorer for nye brudd. Dersom skjemaet viser at du trenger behandling, vil osteoporosesykepleieren sammen med legen sette i gang behandling eller eventuell videre utredning. En lege kontrollerer og kvalitetssikrer eventuell oppstart av behandling og skriver e-resept som skal ligge klar senest uken etter timen. Legen kontakter deg ved behov.

    Dersom målingene viser forstadiet til beinskjørhet (osteopeni) eller beinskjørhet (osteoporose), bør målingene gjentas etter 1-3 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling. I enkelte tilfeller kan en blodprøve (beinmarkør, P1NP) måle effekten av behandlingen. Dette vil du få informasjon om av legen din dersom det er aktuelt.

Gå til Måling av bentetthet

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til den som har henvist deg. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst. Effekten av 1 dose Aclasta kan vare i opptil 5 år, men normalt gis ny dose etter 1-3 år. Behandlende lege avgjør hvor ofte doser skal gis basert på alvorlighetsgraden av beinskjørheten, resultat av blodprøver og videre beintetthetsmålinger.

Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) og som øker mengden bein i skjelettet, og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret) og som virker tilsvarende som bisfosfonater.

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. 

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Relaterte nyheter

Sist oppdatert 10.10.2022
Fant du det du lette etter?