HELSENORGE
Revmatologisk avdeling

Biologisk behandling ved revmatisk sykdom

Biologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Legemidlene kalles "biologiske" fordi slike legemidler er fremstilt fra biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk framstilt.

Innledning

Behandlingen blir vurdert for pasienter med aktiv sykdom som ikke har fått tilstrekkelig effekt av, eller ikke tåler annen type behandling. Sykdommen må ha en betydelig alvorlighetsgrad og du må ha prøvd annen behandling først. Ofte kombineres biologiske legemidler med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Det finnes ulike typer biologisk behandling som benyttes mot revmatiske sykdom

  • TNF hemmere mot leddgikt, spondyloartritter og psoriasisleddgikt
  • B celle hemmere mot leddgikt og bindevevssykdommer
  • T celle hemmer mot leddgikt 
  •  Interleukin 6 hemmer mot leddgikt, bindevevssykdommer og vaskulitter

Henvisning og vurdering

Behandler ved revmatologisk avdeling henviser til denne behandlingen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Før du kan starte med biologisk behandling må legen vurdere om du har andre tilstander som gjør at du ikke kan bruke behandlingen, det kan for eksempel være nylig kreftsykdom eller hjertesvikt. Du må ta blodprøver for å utelukke leverbetennelse (hepatitt) og tuberkulose, og røntgenundersøkelse av lungene (røntgen thorax). 

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Dersom du får klarsignal for oppstart med biologisk behandling, anbefaler vi at du vaksinerer deg mot sesonginfluensa og lungebetennelse hos fastlege så fort som mulig, og følger gjeldende anbefaling for koronavaksine.

Behandling

Biologisk behandling blir gitt som intravenøs infusjon eller injeksjon. Du får informasjon om behandlingen før oppstart.

Infusjonsbehandling blir gjentatt med intervaller fra en til seks måneder, avhengig av type medikament.

Injeksjonsbehandling med sprøyte/penn vil du få opplæring i å sette selv. Disse gis med intervall fra daglig til hver fjerde uke, avhengig av type medikament. 

Resept på medisinen sendes elektronisk til apotek. Det gjør at du kan hente medisinen på det apoteket du selv velger. Det kan være litt ventetid på at apoteket får inn medisinen. Du må hente ut medisin og ta med på opplæringstimen. 

Så lenge behandlingen varer skal du regelmessig ta blodprøver hos fastlegen din. Du har selv ansvar for dette. Du og fastlege får informasjon om hvilke blodprøver du skal og hvor ofte. 

Behandlingen varer ofte over flere år.

Dersom du skal ha tannbehandling eller operasjon må lege vurdere om du bør ta pause fra behandlingen.

Oppfølging

Etter ca. 3 måneder blir du tatt inn for vurdering av effekten av behandlingen. Noen ganger gir man kombinasjonsbehandling med Methotrexat. Om man får ønsket effekt og lite bivirkninger, kan behandlingen vare over flere år. Du går til regelmessig kontroll mens behandlingen pågår. Dersom effekten går ned kan det bli aktuelt å skifte behandling. Dersom du har god effekt av behandlingen, og ikke har tegn til betennelse, kan det bli aktuelt å forsøke behandlingspause, evt. avslutte behandlingen.  

Så lenge du mottar biologisk behandling, skal du ta regelmessige blodprøver hos fastlege, som oftest hver 4. uke de første 3 månedene, deretter hver 2. -3. måned videre. Du har selv ansvar for at blodprøvekontrollene tas hos fastlege. Ved oppstart av behandlingen vil du få informasjon om hvilke blodprøver som bør tas. 

De biologiske medisinene støttes ikke av blåreseptforskriften, men betales av sykehusene. Derfor må resepten fornyes av den behandlende legen på sykehuset. 

 


Faresignaler

Infeksjoner

Biologisk behandling gjør at man er noe mer utsatt for infeksjoner, særlig luftveisinfeksjoner. 

Kontakt fastlegen om du får tegn på infeksjon som feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet / trøtthet, svie ved vannlating.

Ved infeksjonssykdom må man ta pause fra den biologiske behandlingen.

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?