Før

Amming

Under

CT med intravenøs kontrastvæske

Etter

Resultat av undersøkelsen

Før

Før undersøkelsen går du på toalettet og tømmer blæren. Kvinner som har menstruasjon kan også få gjennomført undersøkelsen.

Under

Du får satt inn bedøvelsesgel i urinrøret før vi fører cystoskopinstrumentet inn i blæren via urinrøret. Blæren fylles opp med vann for å få god oversikt. Vi ser om det er forandringer i blærevevet og ved behov tar vi vevsprøver fra mistenkelige områder. Dette gjør vi ved å føre inn en liten tang gjennom skopet, som gjør det mulig å ta prøver av forandringer i slimhinnen. Undersøkelsen tar vanligvis 10-15 min.

Etter

Du kan ha blod i urinen og svie når du tisser i 1-2 dager etter undersøkelsen. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter samme dag. Ved svie som ikke går over og hyppig tissing bør du levere urinprøve ved ditt fastlegekontor, da dette kan være tegn på urinveisinfeksjon.

Oppfølging avtaler vi med deg etter diagnose og behandlingsopplegg.

Før

Forberedende dag

Du må møte på preoperativ poliklinikk 1-2 uker før behandlingen, eller like før operasjonen på sengepost. Det vil da bli tatt blodprøver og urinprøve. Røntgenbilder og eventuelle andre nødvendige undersøkelser blir også tatt denne dagen.

Faste

Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

Barn kan drikke vann, saft og eplejuice opp til én time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning, banan og yoghurt opp til 4 timer før operasjon. Mat og vanlig melk skal ikke inntas siste seks timer før operasjon.

Smykker

Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

Medisiner

Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

Du vil eventuelt få beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonavdelingen.

Under

Du får narkose eller spinalbedøvelse (ryggmargsbedøvelse) under operasjonen. Et tynt instrument (skop) blir ført gjennom urinrøret til blæren. Vi fjerner forandringer i blærevevet og sender vevsprøver til videre undersøkelse.

Under operasjonen legger vi inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. De fleste pasientene ligger med kateter og gjennomskyll til neste dag. Kateteret blir fjernet dagen etter operasjonen.

Mulige tilleggsforberedelser og behandling

Fluoriserende stoff i blæren (Hexvix):

Noen pasienter får en ekstra undersøkelse før og etter operasjonen. Dette blir bestemt av behandlende lege for hver enkelt pasient. Omtrent en time før operasjonen setter vi inn et stoff i urinblæren din. Dette blir satt inn gjennom et kateter. Stoffet blir tatt opp av blæreforandringene, og gjør det lettere for legen å finne dem.

Blandingen er ufarlig og gir ikke bivirkninger annet enn lett ubehag etter kateteret.

Cellegift i blæren (Mitomycin):

Hvis legen finner en forandring som kan være kreft, blir det i noen tilfeller gitt en dose med en type cellegift (Mitomycin) i blæren. Cellegiften blir gitt gjennom kateteret etter operasjonen. Behandlingen blir gjort for å hindre mulige kreftceller i å feste seg til blæreslimhinnen. Denne behandlingen får du når du har kommet tilbake på sengeposten. Cellegiften blir liggende i urinblæren og er ikke skadelig for resten av kroppen.

• Det er viktig at du prøver å ha cellegiften inne i en time.
• Dersom du får svie eller ubehag må du si fra så du kan få smertestillende.
• Du kan oppleve bivirkninger som svie og hyppig vannlating.
• Første døgnet er det viktig at du vasker deg godt nedentil etter hver vannlating og trekker ned to ganger på toalettet.

Etter

Før

Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

Ta med urinprøve før hver behandling.

Under

Behandlingen foregår på følgende måte:

1. Tøm blæren.
2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
3. BCG-oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
4. Ved førstegangs installasjon får du ikke dra hjem før det har gått 20 minutter .
5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

Etter

Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

Toalettbesøk:

• Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
• Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
• Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG-bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Før

De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

Under

Under inngrepet (TURB), blir det ført en fleksibel slange (kateter) opp i blæren via urinrøret. Via dette kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren. Kateteret stenges av i to timer slik at legemiddelet kan få virke.

Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

Du må si ifra hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen.

Etter

Etter at blæren er tømt for Mitomycin må du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

Sitt ned på toalettet ved urinering de første åtte timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang. Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann. Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset skal du kaste dette i beholder for risikoavfall.

Før

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av plager

Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

Under

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

Etter

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller og oppfølging

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

Hjemmetid

Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

• Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
• Forandringer i pusten
• Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
• Sengeliggende med økt søvnbehov
• Døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Sorggrupper.no

Før

Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

Under

Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din, kreftkoordinatoren i din kommune, eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

Ergoterapi

Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

Ernæring

Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.

Fysioterapi, opptrening og behandling

Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

Helse og arbeid - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Helse og arbeid-ordningen. Ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding. Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Helse og arbeid-tilbud der du bor.

Lærings- og mestringskurs

Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer. Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.

Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

Psykiatrisk behandling

Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

Pusterommene

Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene er fysioterapeuter med spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider. Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon om hva som tilbys hos Pusterommene. Les mer om pusterommenes tilbud

Sexologisk rådgiving

Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke seksualiteten, deriblant sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, kan du ta kontakt med sexologisk poliklinikk ved SUS.

Trening / fysisk aktivitet

Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kreftkoordinator i kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

Vardesenter

Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter og pårørende møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling. Mer informasjon om Vardesentrene

Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

Etter

Se også:

Pårørendesenteret

Kreftforeningen