Brudd i kne
Kneleddet er et av de store leddene i kroppen og skal tåle mye belastning. For at kneet skal fungere best mulig etter et brudd, er det viktig at leddflatene settes korrekt på plass og fikseres. Brudd i kne kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.
Henvisning og vurdering
Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt som henviser videre ved behov. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.
Utredning
Brudd i kne blir utredet både ved hjelp av bildediagnostikk og klinisk undersøkelse. Vanlig røntgen av skjelettet, CT og MR kan være aktuelle undersøkelser. CT brukes for å kartlegge selve bruddet, mens MR brukes til å kartlegge leddbånd, menisker og brusk. Ved klinisk undersøkelse vil legen vurdere hevelse og funksjon til nervene som går langs kneet. Legen vil også sjekke blodforsyningen lenger ned i beinet for å utelukke at blodårene er skadet.
Behandling
Stabile brudd i kne uten større feilstilling blir behandlet konservativt, altså uten operasjon. Vi bruker gjerne en skinne for å støtte det skadede leddet. Brudd med feilstilling bør opereres.
Målet med behandlingen er uansett å få god stilling i leddet samtidig som bevegelsestrening skal være mulig. Et ledd som ikke beveges stivner raskt.
Kneskål
Brudd i kneskålen opereres med stålpinner og ståltråd. I tillegg får du vanligvis en skinne som støtte de første seks ukene etter operasjonen.
Leggbein
Når bruddet sitter i leggbenet er gjerne leddflaten presset ned. Da er operasjon nødvendig for å få leddflaten på plass igjen. Leddflaten fikseres ved hjelp av plate og skruer. Det tar cirka tre måneder før dette er solid nok til at du kan tråkke ned på foten med full tyngde.
Lårbein
Det samme gjelder når bruddet sitter i lårbeinet. Operasjon er nødvendig for å sette leddflaten på plass og fiksere bruddet med plate og skruer. Vanligvis kan du belaste kneet fullt etter to til tre måneder.
Faste
Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.
Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.
Barn kan drikke vann, saft og eplejuice opp til én time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning, banan og yoghurt opp til 4 timer før operasjon. Mat og vanlig melk skal ikke inntas siste seks timer før operasjon.
Smykker
Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.
Medisiner
Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.
Oppfølging
Uavhengig av behandlingsmetode er det viktig å starte opptrening så snart som mulig. Du vil få hjelp av fysioterapeut til å komme i gang med bevegelsestrening og krykketrening.
Vanligvis får du kontroll ved ortopedisk poliklinikk med røntgenkontroll to, seks og tolv uker etter operasjonen. Du blir innkalt til flere kontroller dersom det er behov for det.
Vær oppmerksom
Det er alltid en risiko ved operasjon og dersom du får tegn til infeksjon eller blodpropp, er det viktig at du kontakter avdelingen så snart som mulig.
Noen ganger kommer det bakterier i et operasjonssår og bakteriene kan skape en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse, eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon.
Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.