Brudd i rygg (torakalkolumna)

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling

 

Traumatiske ryggbrot oppstår vanlegvis som følge av fall frå høgder, trafikkulykker eller i samband med annan aktivitet der høgenergi er involvert (stå på ski, trefelling, klemskade eller lignande). Menn er oftare utsett for ryggbrot enn kvinner, og dei fleste som blir utsett for desse skadane er enten i 20-åra eller i 50-åra.

I Noreg er det om lag 7 personar per 10.000 som får ryggbrot per år, og cirka halvparten av desse blir operert.

Innleiing

 

Dei fleste traumatiske ryggbrot er lokalisert i overgangen mellom brystdelen av ryggen og korsryggen (TH12 til L2). Mange eldre kan få ryggbrot etter mindre påkjenningar eller fall, og for denne pasientgruppa er beinskjørheit (osteoporose) ofte ein bakanforliggande årsak. Brot som er forårsaka av beinskjørheit blir behandla på ein annan måte enn ryggbrot som er forårsaka av traume.


 

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

Etter eit traumatisk ryggbrot, kjem du til akuttmottak på legevakt eller sjukehus. Om det er mistanke om ryggbrot, skal du vere sengeliggande og ikkje sitte eller gå før omfanget av ryggbrotet er avklart.

Du blir undersøkt av lege. Det blir tatt blodprøvar, røntgen og CT-bilder. I nokon tilfelle vil det vere nødvendig å ta MR-bilder som ledd i vurderinga.

Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse

2. Behandling

Ikkje alle ryggbrot krev operasjon eller anna behandling. Behandlinga av brotet kan variere avhengig av skademåte, skadeomfang, kva røntgenbilda viser (stabilt / ustabilt brot), lokalisasjon av brotet og symptom (smerter, nerveskade etc.).

Det er i hovudsak 3 måtar å behandle ryggbrot på:

  1. Smertelindring og mobilisering
  2. Konservativ behandling med korsett som avstivar og avlastat brotet, og dermed smertelindrar og mogleggjer mobilisering for tilheling
  3. Operativ behandling med avstiving med skruar og stag

Smertelindring og mobilisering

Som pasient vil du få instruksjonar frå fysioterapeuten om korleis du kan bevege deg på måtar som gir minst press på brotet, og dermed mindre smerter. Tidleg mobilisering gjer at du raskare vil få mindre smerter og komme i gang med daglegdagse aktivitetar.

Korsettbehandling

Eit ortopedisk korsett gir støtte til ryggen og minsker smertene mens brotet gror. Ein bruker vanlegvis eit 3-punktskorsett i behandling av ryggbrot. Under innlegging tar ein fysioterapeut mål, bestiller og tilpassar korsettet.

Ein skal ta av og på korsettet liggande i sengen, og bruke det når ein ikkje ligg. Korsettet tillèt alminneleg aktivitet, men det er viktig med høveleg balanse mellom aktivitet og kvile.

Korsettbehandling varer vanlegvis i 10 veker. Dei første 6 vekene skal ein bruke korsettet heile tida utanom når ein ligg i senga. Frå 6-10 veker skal korsettet gradvis brukast mindre, samstundes som ein skal trene etter instruksjonar frå fysioterapeut for å auke styrke og stabilitet i ryggen. Etter 10 veker kan ein starte med vanleg aktivitet utan restriksjonar.

Ved utskriving frå sjukehus får du med tilvising til fysioterapeut, med oppstart 6 veker etter skaden. Vanlegvis er det behov for smertestillande i 2-4 veker. Det er kontroll med røntgen etter 6 veker, 10 veker og 1 år etter skaden. Ved mykje plagar vil det vere behov for tettare oppfølging.

Ved korsettbehandling kan du dusje med korsett (3-punktskorsett) dei første 6 vekene. Det er lurt å dusje om kvelden og la korsettet tørke mens du søv.

 

 

3-punktskorsett


 

Operasjon

Nokon gonger er brotet av ein slik karakter at det må opererast grunna mangel på stabilitet, feilstilling og eventuell nerveskade. Ved operasjon skrur man inn skruar i ryggvirvelen over og under brotet, og festar metallstag mellom for å avstive brotet.

 

Dersom det blir avgjort at brotet bør opererast, vil du i nokon tilfelle komme raskt til operasjon. I andre tilfelle hastar det ikkje like mykje, og du kan måtte vente på operasjon enten til neste dag eller i fleire dagar.

Førebuingar ved operasjon

Ved operasjon skal du faste frå midnatt før operasjonsdagen. Det vil seie at du ikkje kan ete, røykje, bruke snus, tyggje tyggjegummi eller pastillar. Ein kan og bør drikke klare væsker (vatn eller saft), men ikkje melkeprodukt og juice, fram til 2 timar før operasjonen.

Like før, under og etter operasjonen får du førebyggjande antibiotika intravenøst (rett i blodet) for å motverke komplikasjon med infeksjon som kan oppstå når ein lagar eit snitt i huda og set metallimplantat i knoklane.

På grunn av at du blir sengeliggande i forbindelse med operasjonen, får du blodfortynnande medikament via sprøyter i magen for å hindre blodpropp, både før og etter operasjonen.

Etter operasjon

Når operasjonen er ferdig blir du liggande ein stund på oppvakningsavdelinga medan bedøvelsen går ut. Deretter blir du flytta over til sengepost.

Som ved andre behandlingar, er det viktig at ein kjem seg raskt på beina etter ein operasjon. Fysioterapeutar vil instruere deg og hjelpe deg i gong, men eigeninnsats og motivasjon er viktig. Dette minskar faren for komplikasjonar som infeksjonar og blodpropp, og rask mobilisering er viktig for det opererte brotet. Du vil bli behandla med smertestillande medikament slik at dette skal la seg gjere.

Etterbehandling etter opererte ryggbrot

Kort tid etter operasjonen vil vi starte opptrening saman med fysioterapeut. Det er vanleg med smerter i starten, og dei fleste treng smertestillande til å begynne med. Dei første 6 vekene skal du ha eigenstyrt aktivitet på nivå med lett husarbeid. Unngå å bøye overkroppen. Vanlegvis treng du smertestillande i 2-4 veker.

3. Oppfølging

Ved utskriving får du tilvising til fysioterapeut, med oppstart 6 veker etter skaden. Det er 1-2 kontrollar med røntgen etter 6-12 veker og 1 år etter skaden. Ved mykje plagar vil det vere behov for tettare oppfølging. Du kan dusje når såret er tørt.

Følgetilstandar ved ryggbrot

Det er ikkje uvanleg at ein får problem med å late vatnet (urinretensjon), dette pleier å komme seg etter nokre dagar. Nesten alle pasientar opplever forstopping grunna skaden, sengeleie og bruk av smertestillande. Derfor vil du dei første dagane få medisinar som hjelper å halde magen i gong, og du bør ete lett kost som supper og yoghurt.

Dei fleste pasientane blir om lag så friske som før skaden, men med moderate lokale plager bak i ryggen (stivheits- og trøyttleiksfølelse, ømheit og smerter). Det er ikkje sjeldan at ein får endra følelse rundt operasjonsarret på ryggen.

Dersom ryggbrotet gir nerveskade kan du oppleve mykje smerter og eit vedvarande funksjonstap.

Komplikasjonsrisiko

Ved ryggbrot er det alltid ein viss fare for komplikasjonar:

  • Nervesmerte i låret (meralgia parestetika) på grunn av korsett ved konservativ behandling
  • Nerve-/karskade frå feilplasserte skruar ved gjennomgått operasjon
  • Tidleg sårinfeksjon etter operasjon
  • Lavgradig implantatinfeksjon
  • Nokon pasientar kan få blodpropp, uavhengig om du blir operert eller ikkje. Alle pasientar får blodfortynnande medisin for å redusere risikoen for dette.

Sjukmelding og arbeidsaktivitet

Vanlegvis er du innlagt på sjukehus i 4-7 dagar. Lengda på opphaldet varierer med skadeomfang, om du er operert, eventuelle nevrologiske utfall, smerter og eventuelle andre skadar.

Dei fleste vil trenge sjukmelding i minst 6 veker etter eit ryggbrot. Om du har tungt fysisk arbeid bør dette unngåast i 3 månadar.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​