Brudd i skulder

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling

Skulderen krever stor grad av bevegelighet og er en sammensatt del av kroppen vår. Skader av skulderen kan gi langvarige plager i form av smerte og manglende bevegelighet. Det kan være brudd i skulderblad, kragebein eller øverst i overarmen.

Innledning

Brudd i kragebeinet oppstår gjerne hos unge og middelaldrende etter fall. I de fleste tilfeller behandles dette uten operasjon, men med fatle. Funksjonen i skulderen kommer seg vanligvis greit etter 3-6 måneder.

Brudd i skulderbladet forekommer ikke så ofte. Vanligvis behandles dette uten operasjon med gradvis økende bevegelsestrening. I visse tilfeller, gjerne ved komplekse skader, opereres disse bruddene.

Brudd øverst i overarmen forekommer relativt ofte, spesielt hos eldre etter fall. Det er vanlig med mye smerter, spesielt i starten.  Dersom det ikke foreligger vesentlig feilstilling, behandles dette med fatle i 6 uker. Ved tydelig feilstilling, opereres som oftes disse bruddene. Opptrening etter disse bruddene tar lang tid. Dette gjelder både for de som er operert og de som har blitt behandlet uten operasjon. Du må regne med at det går 1-2 år. Ofte vil det også være en varig redusert funksjon i skulderen.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Ved brudd i skulderen vil vi ta røntgen og du vil bli undersøkt av lege. Ved mer komplekse bruddskader, kartlegges dette nærmere med CT, eventuelt MR.

Det er viktig å kartlegge nervefunksjonen og blodforsyningen i armen. Dersom dette er skadet, er det viktig med rask innleggelse og behandling på sykehus.

Les mer om  Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

Er du gravid bes du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

2. Under

Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

Les mer om  CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT
Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse

2. Behandling

Ikke operativ behandling:

Enkle brudd som ikke krever operasjon blir vurdert ved akuttpoliklinikk. Du får fatle og informasjon om begrensninger samt hvordan du forsiktig kan starte med opptrening.

Operasjon:

Ved kompliserte brudd som krever operasjon blir du blir lagt inn på sykehuset. Operasjonen foregår enten i narkose eller ved bedøvelse av nerven til operasjonsområdet (nerveblokade). Bruddet blir satt på plass og stabilisert med en plate eller nagle. Ved knusningspregede brudd øverst i overarmen, kan det være aktuelt å sette innen skulderprotese. Dette gjelder spesielt eldre personer.

Etter operasjonen blir du værende på sykehuset noen dager for smertelindring og trening under veiledning av fysioterapeut.

3. Oppfølging

Enten du er operert eller ikke får du omtrent samme oppfølging etter brudd i skulder.

Du blir innkalt til kontroll med røntgen og undersøkelse av lege på poliklinikk etter 2, 6 og eventuelt 12 uker.

Etter 6 uker kan du vanligvis starte med fri bevegelsestrening og etter 12 uker kan du starte med gradvis styrketrening. Dette er likevel litt avhengig av om bruddet ser ut til å gro.

Du blir henvist til fysioterapeut ved behov. I den første perioden etter skaden og eventuelt operasjonen, har du behov for smertestillende medisiner. Dette bør reduseres så snart som mulig.

Dersom det er satt inn en plate eller nagle, trenger man vanligvis ikke fjerne denne.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Noen ganger kommer det bakterier i et operasjonssår og bakteriene kan skape en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse, eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon. 

Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​