Brystkreft

Behandlingsprogram, Bryst- og endokrin kirurgisk seksjon

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Les mer om Brystkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Brystkreft

Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Menn kan også få brystkreft.

Symptomer ved brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene
  • Brystvorte som peker innover eller i en annen retning enn det som er vanlig
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorte
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Væsking fra brystvorten

En del kvinner har fra tid til annen væsking fra brystvorten. Særlig gjelder dette middelaldrende kvinner. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Dersom væskingen skyldes brystkreft, vil den oftest være blodtilblandet. Hvis du får blodtilblandet væsking fra brystvorten, er det viktig å gå til legen.

Væsking fra brystvorten kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Forandringer i brystets fasong el​​ler hud

Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.

Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. 

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft.

Les mer om Brystkreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Fra du har vært hos fastlegen din og frem til undersøkelse av brystet skal det ta maksimalt 7 dager hvis det er begrunnet mistanke om brystkreft, og fastlegen mener du skal inn i pakkeforløp.

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dager fra screeningundersøkelsen til du skal på etterundersøkelse.



 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde opplysninger om klinisk undersøkelse med beskrivelse av palpasjonsfunn og/eller symptomgivende område i mammae mhp. størrelse i mm/cm, konsistens, relasjon til hud, avgrensing og lokalisasjon, samt axillestatus. Varighet av symptom/funn skal angis.

Problemstillinger hvor henvisning er aktuelt:

  • Kul i bryst – både ved usikre og/eller entydige palpasjonsfunn
  • Nytilkommet inndratt, ikke retraherbar brystvorte.
  • Nytilkommet hudinndragning
  • Hudmisfarginger der underliggende hudsykdom eller abscess ikke er mest sannsynlig diagnose
  • Hudfortykkelse av uklar årsak
  • Spontan ensidig serøs eller blodig sekresjon
  • Sår eller eksem på brystvorte eller areola
  • Smerter i bryst som ikke er entydig relatert til menstruasjonene

Smerter alene er normalt hos kvinner, spesielt yngre og er ikke indikasjon for bildeutredning. Nyoppstått smerte hos postmenopausale kvinner uten annen åpenbar årsak kan være grunn for henvisning til brystutredning.

  • Ved mistanke om patologiske lymfeknuter i axille

 

 

Brystkreft hos unge kvinner er svært sjelden. Forandringer i brystene hos kvinner under 35 år oppfattes ofte som nyoppståtte kuler eller klumper. Disse varierer ofte med menstruasjonssyklus. Ofte forsvinner de spontant. Det kan derfor være grunn til å observere 1-2 måneder eller menstruasjonssykluser hos disse unge kvinnene før henvisning.

1. Utredning

Ved mistanke om brystkreft vil det bli gjort en mammografi og ultralyd. Eventuelt vil det bli tatt vevsprøver.

Utredningen gjøres av leger med spesialkompetanse innenfor diagnostikk og behandling av brystkreft.

Det er ingen spesielle forberedelser som kreves ved undersøkelsene.

Les mer om  Mammografi av bryst

Mammografi av bryst

 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som framstiller brystvevet for å oppdage eventuelle forandringer.

1. Før

Det kan til tider være lang ventetid på venterommet. Dette er fordi du får all utredning ved første konsultasjon.

Du bør ikke bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noe slag i armhulen eller på/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

Før en mammografiscreening vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

2. Under

Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter.

Når du er henvist på bakgrunn av et funn i brystet, familiær risiko for brystkreft eller som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft, tas to bilder av hvert bryst og eventuelt ultralyd og prøvetaking hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.

Når du er henvist som ledd i kontrollopplegg ved påvist genfeil tas kun et bilde av hvert bryst. Dette i tillegg til at du vil få tilbud om årlige MR kontroller av brystene dine.

Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tas det to bilder av hvert bryst. Ca. 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse. Det vil da bli tatt noen tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun ca. 20 % av de etterinnkalte kvinnene har brystkreft.

3. Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen.

Svartid

De fleste får muntlig svar på mammografi og ultralydundersøkelse undersøkelsesdagen. Svar sendes også skriftlig til henvisende lege. Skulle det være behov for en prøvetaking av brystet er det vanlig at bilder og prøver diskuteres på våre ukentlige tverrfaglige møter der involverte faggrupper er tilstede. De som det tas prøver av, får time hos kirurg uken etterpå for å få svar på prøven.
Noen kvinner som kommer til mammografi får ikke svar på undersøkelsen undersøkelsesdagen. Dette er kvinner basert på en vurdering av tidligere mammografiundersøkelser og/eller opplysninger i henvisningen fra fastlegen der sannsynligheten for at en trenger supplerende ultralyd eller ekstra bilder er vurdert til å være svært liten.
Det vil derfor kun bli tatt mammografi når denne gruppen kvinner kommer til time. Ved behov for supplerende ultralyd eller ekstra bilder vil du få en ny time i løpet av påfølgende uke. Du vil bli oppringt om denne timen.

Mammografiscreening

Ca. 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse med tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun ca. 20 % av de etterinnkalte har brystkreft.
Er du henvist av lege til mammografi blir svaret på undersøkelsen sendt til henvisende lege. Svaret på mammografiscreeningen vil bli sendt kun til deg.
Oppmøte
Undersøkelsen koster kr. 245,-. Vi har betalingsterminal, men giro kan også fås på forespørsel. Skulle du ikke møte til timen din vil du bli fakturert for kr. 640,-. Husk å ta med et eventuelt frikort.
Torgveien 21
Besøksadresse
Torgveien 21, 4016 Stavanger (Google maps)
Brystdiagnostisk senter
Telefon
Ekspedisjon: 51 51 44 40
mandag - torsdag 08.00-15.00
fredag 08.00-14.30
E-post
Mammografi av bryst
Les mer om  Ultralyd av bryst

Ultralyd av bryst

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose. Ultralyd er ikke skadelig for kroppen. Ultralyd av bryst er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av en sensor og lydbølgene blir omdannet til bilder.

1. Før

Ingen forberedelser.

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas en rekke bilder.
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre oversikt. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.
Av og til kan den som undersøker deg gi svar direkte, men som oftest vil du få svar gjennom den legen som henviste deg til undersøkelsen i løpet av få dager. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Torgveien 21
Besøksadresse
Torgveien 21, 4016 Stavanger (Google maps)
Brystdiagnostisk senter
Telefon
Ekspedisjon: 51 51 44 40
mandag - torsdag 08.00-15.00
fredag 08.00-14.30
E-post
Ultralyd av bryst
Les mer om  Vevsprøve fra bryst

Vevsprøve fra bryst

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Biopsitakningen foregår under veiledning av ultralyd eller røntgen slik at legen kan være sikker på at biopsien tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.

1. Før

Det kreves ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

Du vil bli spurt om du bruker blodfortynnende medisiner, selv om dette ikke påvirker om prøvene blir tatt eller ei. Men det er avgjørende for hvor mye og hvor lenge man presser på området for å stoppe en eventuell liten blødning etter prøvetakningen.

2. Under

Ultralydveiledet biopsi

Det aktuelle området på brystet vaskes med desinfiserende væske. Du får lokalbedøvelse før biopsien tas. 

Lokalbedøvelsen settes og biopsien tas under ultralydveiledning for å sikre at biopsien blir tatt av riktig område.

Biopsien sendes til patologen for undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar kommer.

Røntgenveiledet biopsi

Noen ganger blir det behov for å ta røntgenveiledet biopsi. I de fleste tilfeller gjøres det mens du ligger på en benk med brystet plassert på en plate. En øvre plate senkes ned og det legges press på brystet. Underveis tas det bilder for å sikre at vi får tatt biopsien av riktig område. Området på brystet vaskes med desinfiserende væske. Du får lokalbedøvelse før biopsien tas.

Det er viktig at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen.

Biopsien sendes til patologen for undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger.

Dersom vi tar en celleprøve istedenfor en vevsprøve, trenger du ikke lokalbedøvelse. Vi bruker en tynn nål for å få ut enkelte celler som kan vurderes i mikroskop. Det vil ta like lang tid å få svar på en celleprøve og du kan forholde seg på samme måte som når det er tatt en vevsprøve.

3. Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen.

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Vær oppmerksom

Det er vanlig å få en bloduttredelse i brystet etter prøvetakingen.

Dersom det oppstår en større blødning som du ikke klarer å stoppe selv ved å trykke mot plasteret, så kontakt fastlege eller legevakt.

Torgveien 25
Besøksadresse
Torgveien 25, 4016 Stavanger (Google maps)
Brystdiagnostisk senter
Telefon
Ekspedisjon: 51 51 44 40
mandag - torsdag 08.00-15.00
fredag 08.00-14.30
E-post
Vevsprøve fra bryst

 

Når vi sammenligner resultatene fra disse undersøkelsene får vi stilt en diagnose, og vi vet om det er brystkreft eller ikke.

 

Aktivitet etter undersøkelse av brystet

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Resultat av utredning

Det kan ta inntil 8 dager å få svar på de undersøkelsene som du har vært igjennom. Resultatet av undersøkelsene vil være førende for videre plan.




Andre tilleggsundersøkelser som kontrastmammografi og MR av bryst kan også bli aktuelt for noen.

Kontrastmammografi -

 

2. Behandling

Fra diagnose er stilt og til du blir operert, skal det ta maks 13 dager. Samlet informasjon om kreftsykdommen og nødvendig behandling blir gitt samme dag som du får beskjed om diagnose. Du vil få tidspunkt og oppmøtested for forundersøkelser og operasjon.

Forundersøkelser til operasjonen

Forberedende dag skal du snakke med sykepleier og eventuelt kirurg, samt narkoselege ved behov. Hos noen vil det være behov for å merke kulen i brystet og lokalisere lymfeknutene under armen før operasjonen.

Les mer om  Røntgenmerking

Røntgenmerking

Ved mistanke om brystkreft, og kulen ikke kan kjennes, kan det være behov for røntgenmerking. Svulsten blir da merket med en tynn ståltråd som kirurgen bruker for å finne området som skal fjernes under operasjonen.

1. Før

Det er ingen forberedelser til merkingen.

2. Under

Ståltråden settes inn ved hjelp av ultralyd- eller røntgenveiledning. Du vil kjenne et stikk i huden idet ståltråden settes på plass. Den vil bli tapet godt fast på huden slik at du kan bevege deg normalt etter prosedyren.

Vi tar mammografi for å kontrollere at stråletrådene er plassert riktig.

3. Etter

Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter at ståltråden er tapet på plass.

Torgveien 21
Besøksadresse
Torgveien 21, 4016 Stavanger (Google maps)
Brystdiagnostisk senter
Telefon
Ekspedisjon: 51 51 44 40
mandag - torsdag 08.00-15.00
fredag 08.00-14.30
E-post
Røntgenmerking
Les mer om  Påvisning av vaktpostlymfeknute

Påvisning av vaktpostlymfeknute

Ved påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, vil man alltid undersøke lymfeknutene i armhulen. Dette for å undersøke om kreften har spredt seg.

1. Før

Påvisning av vaktpostlymfeknute gjøres som regel dagen før operasjonen. Det er ingen forberedelser til denne prosedyren.

2. Under

Det blir sprøytet inn et lett radioaktivt stoff rundt svulsten eller brystvorten, som suges opp i lymfebanene og samler seg i det som kalles vaktpostlymfeknuten(e). Det radioaktive stoffet fordeler seg og spres ut i lymfebanene og hoper seg opp i den/de lymfeknutene som er nærmest brystet. Disse lymfeknutene fjernes under operasjonen.

3. Etter

Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter vaktpostlymfeknutemerkingen.

I tillegg blir det tatt blodprøver, målt blodtrykk og puls.

Operasjonsdagen

Les mer om  Kirurgisk behandling av brystkreft

Kirurgisk behandling av brystkreft

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet og en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med primær rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene gjøres oftest i samarbeid med plastikkirurg.

Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil bli tilbudt behandling tilpasset din type kreft.

De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.

Brystbevarende operasjon

Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og det omkringliggende vevet.
Om du får tilbud om brystbevarende operasjon avhenger av svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering. Størrelsen på brystene har også betydning.

For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet. Dette er for å hindre tilbakefall.

Fjerning av hele brystet

Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.

I enkelte tilfeller vil det bli innlagt et dren. Drenet blir fjernet 1-2 døgn etter operasjonen.

Brystrekonstruksjon

For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt vil du få egen samtale og brosjyre av plastikkirurg. 

Undersøkelse av lymfekjertler i armhulen

Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles Vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være fri for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten. 

Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen. 

Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1-2 dager.

1. Før

De fleste pasienter møter til forberedende prøver og undersøkelser på sykehuset dagen før operasjonen.

Denne dagen vil du få muligheten til å snakke med sykepleier, kirurg og narkoselege om operasjonen og tiden etterpå. Det blir eventult tatt blodprøver og hjerteprøve (EKG). Du kan reise hjem når du er ferdig.

Hvis du av ulike grunner ikke kan opereres dagkirurgisk, vil du få individuelt tilpassede forberedelser og innleggelse på sengepost.

Før operasjonen får du smertestillende tabletter og satt inn veneflon på håndbaken.

Dine forberedelser til operasjonen

Hygiene

Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet.

Faste

Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig.

Medisiner

Hvis du ikke har fått andre beskjeder, kan du ta dine faste medisiner med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen.
Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når.

Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og evt. vente med morgendosen til etter operasjonen.

2. Under

Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer 1 - 2 timer, og du vil bli godt ivaretatt av operasjonsteamet.

 

 

3. Etter

Etter avsluttet operasjon observeres du inntil narkosen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil komme og snakke med deg og da ordnes alle papirer som du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnes dette før hjemreise.

De fleste reiser hjem etter operasjonen. For noen kan det være aktuelt med overnatting på pasienthotel eller sengepost.

Etter operasjonen vil det normalt produseres noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at man føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som kan gjøres av lege/sykepleier ved sykehuset, eventuelt din fastlege.

Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.

Brystprotese

Den som får operert bort hele brystet vil ha behov for en utvendig protese. Før man reiser fra sykehuset får man med seg en bomullsprotese som man kan ha de første ukene etter operasjonen. I tillegg får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte.

Det finnes flere forskjellige protesetyper.
De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som limes direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg.

Fysioterapeut

Fysioterapeut vil informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tida etterpå.
Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Ingen øvelser skal gjøre vondt.

Smerter

Det er vanligvis lite smerter forbundet med inngrepet, men noe ømhet kan forekomme. Du vil få smertestillende medikamenter for å lindre eventuelle plager.

Komplikasjoner

Ved enhver operasjon er der en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved brystkreftoperasjoner.

Blødning

Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du vil merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må man åpne såret for å få stanset blødningen.

Infeksjon

Enhver operasjon er forbundet med risiko for infeksjon. Området rundt såret vil da bli hissig rødt, ømt og det kan sive puss fra såret. Feber og sykdomsfølelse følger gjerne med. Ta kontakt med fastlege eller bryst- og endokrin kirurgisk poliklinikk for vurdering om det er behov for antibiotika.


Redusert bevegelighet i skulder og arm

For å forebygge dette er det viktig å følge instruksjoner gitt av fysioterapeut.

Lymfeødem (hevelse i armen)

Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje.

Nedsatt følelse i huden

Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. Dette må betraktes som en vanlig følgetilstand til inngrepet. En sjelden gang kan pasienten få noe redusert muskelkraft i arm/skulder.

Vær oppmerksom

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte sykehuset; poliklinikken eller sengeposten:

  • Blødninger
  • Sårinfeksjon

 

Tilleggsbehandling

Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Med dette menes at flere behandlingsmåter kombineres for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling

Les mer om  Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer du får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

Stråleterapi ved Stavanger universitetssjukehus (youtube.com)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Strålebehandling

 

Les mer om  Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Kreftbygget
Besøksadresse
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger (Google maps)
Avdeling for blod- og kreftsykdommer
Telefon
51 51 90 43
Telefontid: Telefoner vedrørende henvisninger til poliklinikken eller sengepost mandag-fredag 08.00-15.30
Cellegiftbehandling

 

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om  Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling ) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme, depresjon, åndelige/eksistensielle utfordringer og andre plager som alvorlig syke kan oppleve.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter som har behov for palliasjon, er svært forskjellige. Noen kan være fullt arbeidsføre til tross for uhelbredelig sykdom som er i en tidlig fase, til å være sterkt hjelpetrengende på grunn av langt fremskreden sykdom. Ofte er det pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sin sykdom.  Nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemåneder. I tillegg vil pasienter som lever lenge med en uhelbredelig kreftsykdom, og pasienter med kreftsykdommer som kan helbredes, ha behov for palliativ behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Pasientens ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når kreftbehandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte innen palliasjon for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når man er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem, samt koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Hvis du har behov for hjelpemidler i hjemmet, for eksempel støttehåndtak, madrasser eller lignende, kan ergoterapeuten bestille det.

Ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En ernæringsfysiolog arbeider for at du skal få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og om å bistå med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Du/dere må ikke være religiøs for å kunne ha utbytte av en samtale med prest eller diakon, da disse har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Palliativt team

Palliativt team er spesialister i lindrende behandling som er satt sammen av yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

 

 

1. Før

 

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gang, og ofte senere, er det mange som synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av  plager

Det er avgjørende at pasienten selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for den enkelte.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer man opplever og i hvilken grad, varierer veldig utfra sykdommen, hvilken fase av sykdommen man er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig .


2. Under

 

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, får du samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling.  Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

Ofte gis medisiner som demper dine eventuelle symptomer. For kreftpasienter kan også cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, og behov for å vurdere om pasienten trenger innleggelse på sykehus.  Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.


3. Etter

 

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan Individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig å fortsatt av og til å ha en time hos fastlegen slik at dere har jevnlig kontakt.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å komme til fastlege når du er hjemme, kan fastlegen din komme på hjemmebesøk. Etter avtale med fastlegen, kan av og til sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og har vansker med å komme seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hjemmetid

Mange pasienter ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om og erfaring fra å ha omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg hos en person som er alvorlig syk, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

  • nedsatt behov for mat og drikke
  • forandringer i pusten
  • endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
  • sengeliggende med økt søvnbehov
  • døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem og i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø i egen kommune og mange i eget hjem. Et slikt ønske er det viktig at pasienter og pårørende formidler til sine pårørende og til helsepersonell. I svært mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid med pasienten og pårørende blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men både pasient og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen.  Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halv til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder og informasjon om dette kan finnes på internett eller ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er dem, ivaretar dem, snakker med og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følge opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om se den døde og å delta på eventuell minnestund og begravelse.  Kreftforeningen kan bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.


Kreftbygget
Besøksadresse
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger (Google maps)
Avdeling for blod- og kreftsykdommer
Telefon
51 51 90 43
Telefontid: Telefoner vedrørende henvisninger til poliklinikken eller sengepost mandag-fredag 08.00-15.30


3. Oppfølging

For dagkirurgiske pasienter vil det ofte være et tilbud om time på poliklinikken dagen etter operasjonen. Her får du samtale med sykepleier og fysioterapeut.

Kontroller

I løpet av 3 uker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du vil få anbefalinger for det videre behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det være aktuelt med tilleggsbehandling.

Videre kontroller med klinisk undersøkelse anbefales en gang årlig, i noen tilfeller hver 6.måned, de første 5 årene. Deretter årlige kontroller. I tillegg skal du til mammografi årlig de første 10 årene etter operasjonen. Hvor kontrollene skal foregå, avhenger av eventuell tilleggsbehandling og hva som gjelder for ditt sykehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre noen kontroller.

Hva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armhuler og andre nærliggende lymfeknutestasjoner (hals og øvre del av brystkassen).

Du vil også få sjekket arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkelsen.

 

Behov for rehabilitering

Etter kreftbehandling vil noen ha behov for rehabilitering. Dette for å komme raskere tilbake til et normalt liv etter behandlingen. Vanligvis anbefales dette tidligst 1-2 måneder etter avsluttet behandling. Snakk med behandlende lege eller fastlegen din om dette.

Forventet egeninnsats

Etter operasjonen får du veiledning av fysioterapeut om egentrening. Spesielt med tanke på arm- og skulderfunksjon. Det er viktig at du følger opp og gjør disse øvelsene.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemidler

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinator utredning og prøvetaking: Solveig Stødle 51514448

Forløpskoordinator kirurgisk behandling: Margareth Gilje Heggland 51514436

Bryst- og endokrin kirurgisk seksjon
Telefon
51 51 44 30 ekspedisjon | 51 51 44 57

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Parkering Torgveien

​Det er parkering i underetasjen i dagkirurgibygget som ligger rett ved siden av øyeavdelingen, og på baksiden av øyeavdelingsbygget (betalingsautomat). Pårørende og ledsagere kan også bruke parkeringsmulighetene som er i området rundt øyeavdelingen. Alle parkeringsplasser krever betaling.

Dagkirurgisk avdeling Hillevåg er i Torgveien 21 A, like ved Kilden handlesenter.

Kart over området (utskriftsvennlig versjon)

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​