Brystrekonstruksjon

Plast-kirurgisk avdeling

Når man skal rekonstruere bryst, er enkleste metode å legge inn en protese under huden og den store brystmuskelen. Det er en forutsetning at vevet på brystet er elastisk og tøyelig, slik at det kan gi plass til en brystprotese. Dersom huden er bestrålt, eller det er mye arrvev i området, kan vevet være uelastisk. Da er det ikke mulig å tøye vevet tilstrekkelig til å få en pen form rundt en brystprotese. Alternativene er da å lage bryst av eget vev, eller tilføre friskt og elastisk vev som lar seg utvide av protesen.

Innledning

Brystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Kirurgisk gjøres to typer inngrep: Brystbevarende eller hele brystet fjernes (ablatio mammae). I de tilfeller hvor hele brystet fjernes kan man gjøre direkte rekonstruksjon av brystet under gitte forutsetninger. For eksempel skal det være sannsynlig at brystet ikke skal strålebehandles etterpå. Endelig svar på hvilken tilleggsbehandling som eventuelt skal gis vil man først ha etter at inngrepet er utført og brystvevet er mikroskopisk undersøkt. Dette betyr at innen gruppen som tilbys direkte rekonstruksjon er det ikke til å unngå at noen likevel vil måtte få strålebehandling etter inngrepet.

Ekspander og protese

For pasienter som ikke har fått strålebehandling kan rekonstruksjon med ekspander og protese egne seg best. Når du skal få nytt bryst med protese må huden først strekkes ut. Derfor blir det ved første operasjon lagt inn en ekspander, det vil si en ballong som skal fylles med saltvann gradvis. Under inngrepet når ekspanderen legges inn fylles det allerede på litt saltvann, mens resten fylles på poliklinikken med to-fire ukers mellomrom. Når ekspanderen er ferdig fylt vil det gå tre-seks måneder før ekspanderen byttes til en permanent silikonprotese. Hensikten med operasjonen er å bytte ut ekspander med protese for å få et kosmetisk tilfredsstillende resultat når du har på BH. Denne behandlingen egner seg dårlig dersom du har fått strålebehandling.

DIEAP lapp

Dersom du har fått strålebehandling kan DIEAP lapp være den beste løsningen for å få rekonstruert et nytt bryst. DIEP lapp står for ”deep inferior epigastric artery perforator” og er navnet på en blodåre som går til en del av huden på magen. Operasjonen går ut på å lage et nytt bryst med hud og underhudsfett fra magen. Denne hudbiten trenger blodforsyning og det løser man ved å ta med DIEAP blodåren og sy den på en blodåre ved brystet.

Profylaktisk mastectomi

Profylaktisk mastectomi er en radikal, preventiv metode for kvinner med høy risiko for brystkreft. Hensikten med operasjonen er å hindre at du utvikler brystkreft og samtidig få et kosmetisk tilfredsstillende resultat. Avgjørelsen om å gjennomgå forebyggende kirurgi er til syvende og sist et personlig valg. For å kunne ta et slikt valg er det viktig å veie risiko og emosjonelle faktorer, samt angsten for å få brystkreft, opp mot de kosmetiske og følelsesmessige virkningene av å fjerne brystene.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Røyk, snus og andre nikotinpreparater kan ikke inntas før og etter operasjonen. Du må være nikotinfri minst seks uker før og fire uker etter operasjonen.  Ikke bruk neglelakk og ta av alle piercinger før du møter på sykehuset.

Dersom du skal legge inn protese skal du dusje med Hibiscrub kvelden før operasjonen og samme morgen. Dette får du kjøpt på apotek. I noen tilfeller vil du kvelden før operasjonen få en sprøyte med Klexane. Dette for å forebygge mot blodpropp.

Noen dager før operasjonen blir du tatt imot av lege og sykepleier og nødvendige undersøkelser blir gjort (blodprøver, tilmåling av TED strømper osv.) Du må også kjøpe en spesial-BH, og i noen tilfeller brystbånd og kompresjonsbukse/panty før operasjonen - lege og sykepleier vil informere deg om hvilken type de anbefaler. Bruker du faste legemidler, må du huske å ta med en liste over disse når du kommer til innskriving før operasjon. Noen legemidler kan øke risikoen for komplikasjoner og må derfor unngås i tiden før operasjon.

Når du kommer til innleggelse må du huske å ta med innesko, hygieneartikler og klær som er behagelige å ha på når du skal reise hjem. Det er en fordel om plagg på overkroppen kan tas på uten å løfte armene over hodenivå.

Operasjonsdagen skal du være fastende, dvs. ikke spise eller drikke etter midnatt. Du kan eventuelt drikke vann frem til kl.06

2. Under

Morgenen før inngrepet, tegner kirurgen på deg. Du blir også tatt bilde av, som legges inn i journalen din. Inngrepet utføres i narkose og gjøres ofte i samarbeid med endokrin kirurg og plastikkirurg.

Man kan få nokså store sårflater og kan derfor få dren som fører ut sårvæsken fra begge bryst. Drenene kan måtte sitte opp mot ti dager. Det kan og bli lagt inn smertekateter i begge bryst.

De nye brystene må observeres nøye med tanke på blødning og sirkulasjon. Vanlige symptomer er økte smerter og hevelse. En viss hevelse og misfarging i huden er vanlig, men forbigående. Kraftig økende smerter og hevelse bør vurderes av lege.

3. Etter

Av sikkerhetsmessige grunner skal ingen kjøre bil selv etter en operasjon og narkose. Gjør derfor avtale med noen som kan hente deg når du skal hjem. Du må sørge for at du har tilsyn første kvelden og natten etter operasjon og narkose. Gjør derfor avtale med familie/venner om å være i samme bolig som deg.

Hygiene

Normalt kan du dusje når bandasjer og dren er fjernet. Bruk bare mild såpe før sårene er helt lukket og tilhelt. La den innerste tapen sitte på til kontroll, og lufttørk tapen godt før du tar på klær.

Tilpasset BH

Før avreise skal du ta på en tilpasset BH som skal gi støtte til det nye brystet. Denne brukes døgnet rundt frem til kontrollbesøket ditt hos legen, men kan tas av i forbindelse med dusjing. Den bør også være med brede skulderstropper og brede side/ryggbånd. Vi anbefaler spesial-bh dag og natt i fire uker etter operasjonen, deretter to uker på dagtid. I noen tilfeller skal du også bruke body, kompresjonsbukse, eller bredt brystbånd.

Sykemelding

Under sykemeldingsperioden er det sunn fornuft som gjelder. Gå korte turer, øk den fysiske aktiviteten gradvis. Unngå tunge løft i starten og øk heller gradvis etter hvert. Lytt til kroppen din. De fleste sting er sydd innvendig og forsvinner av seg selv. Eventuelle rester av tråder kan klippes bort ved neste besøk på poliklinikken. Skulle noen sting gi plager, kan du ta kontakt med poliklinikken på dagtid. Det er ikke uvanlig med betennelsesreaksjon på sting som ligger under huden. Dette kan gi punktvis lokale betennelsesreaksjoner. Noen ganger må stinget fjernes, andre ganger går det over av seg selv.

Arr

Alle steder der hvor det er skåret i huden (der det blir arr), vil du etter operasjonen få påsatt teip. Dette gir sikrere tilheling og finere arr. Når alle sår har tilhelet, kan det være en god ide å smøre arrene med fuktighetskrem for å forbedre elastisiteten.

En normal sårtilheling innebærer en tynn brem med rødhet og kløe. Det er ikke uvanlig med ujevn arrdannelse, inkludert små ”klumper” i såret som kommer på grunn av overdrevet arrproduksjon. Det er ofte vanskelig å forutsi på forhånd hvem som får pene arr eller ikke. Generelt skal du ikke utsette arr som fortsatt er røde for sol. Bruk eventuelt beskyttelsestape eller kraftig solkrem

Vær oppmerksom

Komplikasjoner som kan oppstå er overflatiske sårdannelser grunnet dårlig blodforsyning i huden. De alvorligeste komplikasjoner er blodansamlinger i det opererte brystet og infeksjon som kan gi behov for reoperasjoner og forlenget sykehusopphold. Det kan utvikles smerter i området, og du kan utvikle kapseldannelse (arrvev rundt protesen). Dette gir ofte et hardt bryst og gradvis mindre pent resultat.

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du ringe til sykepleier på poliklinikken på dagtid for å avtale en kontrolltime.

Ved mistanke om betennelse eller uttalt væskesiving fra operasjonsarrene, fjern tapen. Deretter kan du dusje og la huden tørke (bruk gjerne føner med lav varme).

Kontakt

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise.

Ta kontakt med Pasientreiser på telefon 05515 hvis du skal bestille reise eller har spørsmål.

https://helse-stavanger.no/avdelinger/pasientreiser/om-pasientreiser

Taxi

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Tog

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS
Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS ligger om lag en times kjøring fra Stavanger. Nærmeste togstasjon er Egersund stasjon. Fra sentrum kan du ta buss eller drosje.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​