Bukspyttkjertelkreft

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk kirurgisk seksjon

Bukspyttkjertel kreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan den opereres. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det finnes behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.

Les mer om Bukspyttkjertelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.

Symptomer på bukspyttkjertelkreft

​Symptomer på bukspyttkjertelkreft kan være

  • gulsott
  • magesmerter
  • diaré
  • diabetes type 2 (nyoppdaget)
  • vekttap, slapphet, uvelhetsfølelse
  • væske i buken (ascites) 

Guls​ott

Hvis svulsten ligger i bukspyttkjertelens øverste del ("hodedel"), kan den trykke mot gallegangen, som går gjennom bukspyttkjertelen. Når gallen ikke får tømt seg ut i tarmen via gallegangen, går den ut i kroppen via blodbanen. Dette fører til at huden og slimhinner blir gule på grunn av opphopning av gallefargestoffet bilirubin. Denne tilstanden kalles gulsott. Gulsott kan gi hudkløe, mørk urin og lys avføring.

Diffuse ma​ge- og ryggsmerter

Magesmertene kjennes ofte sentralt i magen og kan stråle bakover mot ryggen. Smertene forverres ofte når du ligger på ryggen.

Dia​​ré

Hvis svulsten blokkerer veien ut fra bukspyttkjertelen, kommer ikke enszymene som skal bryte ned fettet i maten ut i tarmen. Dette fører til flytende avføringer.

Nyo​ppdaget diabetes 2

Nyoppdaget diabetes 2​ er et symptom som ofte oppstår ved bukspyttkjertelkreft. Det er uklart hvorfor noen utvikler diabetes.

Vekttap, slapphet og generell følelse av uvelhet

En kombinasjon av vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned opptil 10 kilo.

Manglende matlyst og stort vekttap kan bedres med blant annet små, energirike måltider og tilsetninger i maten.​​

​Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis bukspyttkjertelkreft. Kreftforeningens råd er at d​ersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Bukspyttkjertelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Bukspyttkjertelen er delt i tre deler; hode, kropp og hale. Bukspyttkjertelkreft forekommer oftest i hoderegionen. Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke, men foreslåtte risikofaktorer er høy alder, røyking, gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen og høyt alkoholforbruk.

I de tidlige stadiene er det som regel få eller ingen symptomer, noe som fører til at kreften ofte blir oppdaget sent. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Det vanligste symptomet er gulsott, men det er flere godartede sykdommer som også kan gi dette, blant annet gallesteinsplager. Det er derfor viktig ikke å overse symptomer, og å oppsøke lege for utredning.

Etter hvert som svulsten vokser, kan du få smerter i rygg‐ og / eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. I noen tilfeller kan svulsten blokkere tarmen og du kan bli kvalm og kaste opp. Symptomer kan være:

  • Gulsott, kløe, mørk urin og lys avføring
  • Vedvarende magesmerter
  • Vedvarende diaré
  • Nyoppstått diabetes
  • Vekttap, slapphet og uvelhetsfølelse

Henvisning og vurdering

Fastlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men en sikker diagnose kan ikke stilles før det er gjort en CT av buken din. For en fullstendig utredning er det nødvendig med undersøkelse på sykehus, og fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.

Pakkeforløp har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Nasjonalt pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for utredning:

  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Kliniske symptomer
  • Blodprøver
  • Ultralyd
  • CT (Computer Tomografi)

1. Utredning

Utredningen på sykehus innebærer vanligvis flere typer undersøkelser. Når undersøkelsene er utført vil legene diskutere resultatene på tverrfaglige møter og finne den beste strategien for behandling hos hver enkelt pasient.

Vanlige undersøkelser

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Les mer om Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetakning poliklinikk
Sted
Sydbygget, inngang 2
Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.
Les mer om MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Under en MRCP må du holde pusten.

  1. Før

    Pasienten skal faste (ikke spise, ikke drikke) i fire timer i forkant av undersøkelsen.

    Som ved alle andre MR-undersøkelser skal pasienten ikke ha metall innoperert eller på seg. Les mer om en vanlig MR-undersøkelse.

    Les mer om MR-undersøkelse

    MR-undersøkelse

    Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

    MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

    1. Før

      På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

      • Pacemaker
      • Innoperert høreapparat
      • Klips på blodkar i hodet
      • Metallsplint i øyet
      • Er gravid
      • Annet innoperert metall og elektronikk

      Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

      Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

      Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

      Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

    2. Under

       Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

      Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

      Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

      Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

      Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

      Gjør det vondt?

      Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

      Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

       
    3. Etter

      Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

      MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

    Vær oppmerksom

    MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

    For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

    For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


     

    Les mer om MR-undersøkelse


     

     

  2. Under

    Undersøkelsen krever at pasienten samarbeider med å ligge rolig under undersøkelsen samt klarer å holde pusten.

  3. Etter

Les mer om MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

Les mer om CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Les mer om CT

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Les mer om Røntgen av lungene

Les mer om Biopsi

Biopsi

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut, som regel for å få fastslått en diagnose. Biopsitakningen foregår gjerne under veiledning av CT, ultralyd og gjennomlysning slik at legen kan være sikker på at biopsien (prøven) tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden og til aktuelt område som det ønskes tatt vevsprøve av.

  1. Før

    Du må være fastende i minst 4 timer (ikke spise og drikke) før undersøkelsen. I tillegg blir det tatt blodprøve for å avdekke om det er økt sjanse for blødninger.

  2. Under

    Området hvor biopsinålen skal inn vaskes med desinfiserende væske, og det legges et sterilt klede rundt. Lokalbedøvelse settes i huden ved innstikkssted. Biopsinålen er som regel tilkoblet en fjærmekanisme som ved utløsning skjærer ut en liten vevsbit. Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen, og på instruks holde pusten i kortere perioder. Underveis tas det bilder for å kunne lokalisere hvor det aktuelle vevet ligger.

    Biopsien sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger. Dette varierer litt.

  3. Etter

    Etter at du har gjennomgått en biopsi, skal du faste i 2 timer, og det vil være strengt sengeleie i 4 timer.

    Ved enkelte prosedyrer vil blodtrykk og puls bli målt jevnlig de første 2 timene.

Les mer om Biopsi



Les mer om Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

Denne undersøkelsen blir utført for nærmere kartlegging av galleveiene.

  1. Før

    Du skal være fastende til undersøkelsen.
    Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke/snuse fra kl. 24.00 natten før undersøkelsen.
    Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner blir disse midlertidig pauset. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen.
    Du vil få beroligende medisiner i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.

  2. Under

    Denne undersøkelsen er en forlengelse av en vanlig gastroskopi, og gjøres for å kartlegge nedre galleveier og deler av bukspyttkjertelen.

    Under undersøkelsen føres en fiberoptisk slange med kamera på tuppen (skop) gjennom munnen og ned i tolvfingertarmen. Derfra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere på en skjerm. I tillegg kan man sette kontrast gjennom slangen og ta røntgenbilder.

    Like før undersøkelsen vil du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent en halvtime. Det kan også bli gitt et beroligende middel. Du vil få en plastring plassert mellom tennene for å hindre at du biter i skopet.
    Denne undersøkelsen kan også brukes til lindrende behandling av store svulster som gjør gallegangen trang. I slike tilfeller kan man legge inn en gallestent for avlastning av galleveiene.

    Undersøkelsen tar cirka 30 minutter og utføres av gastroenterolog.

    Det er vanlig med ubehag som brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet ved denne undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du værende til observasjon noen timer på gastrolab. Videre forløp er avhengig av resultatene fra undersøkelsen.

Les mer om Endoskopisk undersøkelse av galleveiene


PET-CT kan i noen tilfeller avklare om det er spredning til andre organer.

Vevsprøver (biopsier) gjøres vanligvis ikke når svulsten kan opereres.

2. Behandling

Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet.

Operasjon

Den vanligste kirurgiske prosedyren som gjøres er Whipple’s operasjon. Den gjøres ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelens hoderegion eller nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier.

Les mer om Whipple’s operasjon

Whipple’s operasjon

Denne operasjonen gjøres ved svulster (oftest kreft) i bukspyttkjertelens hode eller nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier.

  1. Før

    På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg.


  2. Under

    Operasjonen utføres i narkose.

    Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens hoderegion med tilhørende svulst, men siden bukspyttkjertelen har felles blodforsyning og lymfedrenasje med organer i nærheten, fjernes også en del av galleveiene, hele tolvfingertarmen og nederste del av magesekken. Deretter gjøres en rekonstruksjon der tynntarmen skjøtes til gjenværende gallegang, magesekk og bukspyttkjertelrest.

    Inngrepet er omfattende og tar mellom 4-6 timer.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du være på sykehuset i cirka 10-14 dager.

    De første dagene vil ernæringen være gjennom et nesekateter, etter hvert får du lov til å spise selv. Du får også hjelp til å komme ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen. Aktiviteten blir tilpasset din generelle helsetilstand.

    Første kontroll etter operasjonen er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen, og deretter hver 6. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

Les mer om Whipple’s operasjon


Cellegift (kjemoterapi)

Cellegift kan tilbys i to ulike formål. Den kan gis etter operasjon (adjuvant) eller dersom du ikke kan opereres (palliativ). Etter operasjon kan cellegift drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter operasjonen.

Dersom operasjon ikke er mulig, vil cellegift kunne lindre symptomer og forlenge livet. I samtale med en av våre kreftleger vil det vurderes om cellegift anbefales for deg.

Annen behandling

Dersom kreften har spredt seg utenfor bukspyttkjertelen og sykdommen ikke kan kureres, kan operasjon eller endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager med gulsott, kløe, kvalme og ubehag i magen kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde dem åpne.

Man kan også i enkelte tilfeller gjøre en såkalt bypass operasjon, hvor man omkobler gallegangen eller magesekken forbi svulsten. Dette vil lette på symptomene, men vil ikke kurere kreften.

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende. Ofte møter vi pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørerende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når du er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og hjelpe med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team

Et palliativt team består av ulike helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

På en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

  1. Før

     

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er avgjørende at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer ut fra sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

     

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du en samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

    Ofte gis det medisiner som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

  3. Etter

     

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jenvlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.
    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsepersonell. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Les mer om Lindrende behandling

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Antistoffet CAN04 mot solide ondartede svulster Oslo universitetssykehus

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.

Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen. Deretter anbefales oppfølging hos fastlege mtp. vekt og ernæringsstatus. Det er ikke anbefalt med strukturert oppfølgingsopplegg på sykehuset.
For de som mottar cellegiftbehandling blir det oppfølging og kontroll hos kreftlege hver 2.-3. måned.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, vedvarende magesmerter, vekttap og slapphet.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator: Kari May T. Moen  Tlf 48040245

 

Gastroenterologisk kirurgisk seksjon
Telefon
6G: 51519193 | 6H: 51519196
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)
E-post

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.