Bukspyttkjertelkreft

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk kirurgisk seksjon

Bukspyttkjertel kreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan den opereres. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det finnes behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.

Les mer om Bukspyttkjertelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Andre navn er pankreaskreft eller pancreascancer. Dersom kreften blir oppdaget før den har spredd seg, kan det være mulig å operere den bort.

Symptomer på bukspyttkjertelkreft

​Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent. Symptomer på bukspyttkjertelkreft kan være

  • gulsott
  • magesmerter
  • diaré
  • diabetes type 2 (nyoppdaget)
  • vekttap, slapphet, uvelhetsfølelse
  • væske i buken (ascites) 

Guls​ott

Hvis svulsten ligger i bukspyttkjertelens øverste del ("hodedel"), kan den trykke mot gallegangen, som går gjennom bukspyttkjertelen. Når gallen ikke får tømt seg ut i tarmen via gallegangen, går den ut i kroppen via blodbanen. Dette fører til at huden og slimhinner blir gule på grunn av opphopning av gallefargestoffet bilirubin. Denne tilstanden kalles gulsott. Gulsott kan gi hudkløe, mørk urin og lys avføring.

Diffuse ma​ge- og ryggsmerter

Magesmertene oppleves ofte sentralt i magen og kan stråle bakover mot ryggen. Det kan føles som tretthet i ryggen og forverres ofte når man ligger på ryggen.

Dia​​ré

Hvis svulsten blokkerer veien ut fra bukspyttkjertelen, kommer ikke enszymene som skal bryte ned fettet i maten ut i tarmen. Dette fører til flytende avføringer.

Nyo​ppdaget diabetes 2

Nyoppdaget diabetes 2​ er et symptom som ofte oppstår ved bukspyttkjertelkreft. Det er uklart hvorfor noen utvikler diabetes.

Vekttap, slapphet og generell følelse av uvelhet

En kombinasjon av vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned opptil 10 kilo.

Manglende matlyst og stort vekttap kan bedres med blant annet små, energirike måltider og tilsetninger i maten.​​

​Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis bukspyttkjertelkreft. Kreftforeningens råd er at d​ersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Bukspyttkjertelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Bukspyttkjertelen er delt i tre deler; hode, kropp og hale. Bukspyttkjertelkreft forekommer oftest i hoderegionen. Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke, men foreslåtte risikofaktorer er høy alder, røyking, gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen og høyt alkoholforbruk.

I de tidlige stadiene er det som regel få eller ingen symptomer, noe som fører til at kreften ofte blir oppdaget sent. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Det vanligste symptomet er gulsott, men det er flere godartede sykdommer som også kan gi dette, blant annet gallesteinsplager. Det er derfor viktig ikke å overse symptomer, og å oppsøke lege for utredning.

Etter hvert som svulsten vokser, kan du få smerter i rygg‐ og / eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. I noen tilfeller kan svulsten blokkere tarmen og du kan bli kvalm og kaste opp. Symptomer kan være:

  • Gulsott, kløe, mørk urin og lys avføring
  • Vedvarende magesmerter
  • Vedvarende diaré
  • Nyoppstått diabetes
  • Vekttap, slapphet og uvelhetsfølelse

Henvisning og vurdering

Fastlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men en sikker diagnose kan ikke stilles før det er gjort en CT av buken din. For en fullstendig utredning er det nødvendig med undersøkelse på sykehus, og fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.

Pakkeforløp har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Nasjonalt pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for utredning:

  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Kliniske symptomer
  • Blodprøver
  • Ultralyd
  • CT (Computer Tomografi)

1. Utredning

Utredningen på sykehus innebærer vanligvis flere typer undersøkelser. Når undersøkelsene er utført vil legene diskutere resultatene på tverrfaglige møter og finne den beste strategien for behandling hos hver enkelt pasient.

Vanlige undersøkelser

Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon.
Sydbygget, inngang 2
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger (Google maps)
Blodprøvetakning poliklinikk
Telefon
Ekspedisjon 51 51 91 22
Blodprøve
Les mer om  MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Under en MRCP må du holde pusten.

1. Før

Pasienten skal faste (ikke spise, ikke drikke) i fire timer i forkant av undersøkelsen.

Som ved alle andre MR-undersøkelser skal pasienten ikke ha metall innoperert eller på seg. Les mer om en vanlig MR-undersøkelse.


 

 

2. Under

Undersøkelsen krever at pasienten samarbeider med å ligge rolig under undersøkelsen samt klarer å holde pusten.

3. Etter

Les mer om  CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT
Les mer om  Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Røntgen av lungene
Les mer om  Biopsi

Biopsi

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut, som regel for å få fastslått en diagnose. Biopsitakningen foregår gjerne under veiledning av CT, ultralyd og gjennomlysning slik at legen kan være sikker på at biopsien (prøven) tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden og til aktuelt område som det ønskes tatt vevsprøve av.

1. Før

Du må være fastende i minst 4 timer (ikke spise og drikke) før undersøkelsen. I tillegg blir det tatt blodprøve for å avdekke om det er økt sjanse for blødninger.

2. Under

Området hvor biopsinålen skal inn vaskes med desinfiserende væske, og det legges et sterilt klede rundt. Lokalbedøvelse settes i huden ved innstikkssted. Biopsinålen er som regel tilkoblet en fjærmekanisme som ved utløsning skjærer ut en liten vevsbit. Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen, og på instruks holde pusten i kortere perioder. Underveis tas det bilder for å kunne lokalisere hvor det aktuelle vevet ligger.

Biopsien sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger. Dette varierer litt.

3. Etter

Etter at du har gjennomgått en biopsi, skal du faste i 2 timer, og det vil være strengt sengeleie i 4 timer.

Ved enkelte prosedyrer vil blodtrykk og puls bli målt jevnlig de første 2 timene.

Biopsi



Les mer om  Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

Denne undersøkelsen blir utført for nærmere kartlegging av galleveiene.

1. Før

Du skal være fastende til undersøkelsen.
Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke/snuse fra kl. 24.00 natten før undersøkelsen.
Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner blir disse midlertidig pauset. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen.
Du vil få beroligende medisiner i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.

2. Under

Denne undersøkelsen er en forlengelse av en vanlig gastroskopi, og gjøres for å kartlegge nedre galleveier og deler av bukspyttkjertelen.

Under undersøkelsen føres en fiberoptisk slange med kamera på tuppen (skop) gjennom munnen og ned i tolvfingertarmen. Derfra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere på en skjerm. I tillegg kan man sette kontrast gjennom slangen og ta røntgenbilder.

Like før undersøkelsen vil du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent en halvtime. Det kan også bli gitt et beroligende middel. Du vil få en plastring plassert mellom tennene for å hindre at du biter i skopet.
Denne undersøkelsen kan også brukes til lindrende behandling av store svulster som gjør gallegangen trang. I slike tilfeller kan man legge inn en gallestent for avlastning av galleveiene.

Undersøkelsen tar cirka 30 minutter og utføres av gastroenterolog.

Det er vanlig med ubehag som brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet ved denne undersøkelsen.

3. Etter

Etter undersøkelsen blir du værende til observasjon noen timer på gastrolab. Videre forløp er avhengig av resultatene fra undersøkelsen.


PET-CT kan i noen tilfeller avklare om det er spredning til andre organer.

Vevsprøver (biopsier) gjøres vanligvis ikke når svulsten kan opereres.

2. Behandling

Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet.

Operasjon

Den vanligste kirurgiske prosedyren som gjøres er Whipple’s operasjon. Den gjøres ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelens hoderegion eller nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier.

Les mer om  Whipple’s operasjon

Whipple’s operasjon

Denne operasjonen gjøres ved svulster (oftest kreft) i bukspyttkjertelens hode eller nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier.

1. Før

Du skal møte fastende på sykehuset til avtalt tid og sted.

Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke/snuse fra kl. 24.00 natten før planlagt operasjon.

Du kan drikke klare væsker som vann, saft eller te inntil to timer før fremmøte på sykehuset.
 
På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg.

2. Under

Operasjonen utføres i narkose.

Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens hoderegion med tilhørende svulst, men siden bukspyttkjertelen har felles blodforsyning og lymfedrenasje med organer i nærheten, fjernes også en del av galleveiene, hele tolvfingertarmen og nederste del av magesekken. Deretter gjøres en rekonstruksjon der tynntarmen skjøtes til gjenværende gallegang, magesekk og bukspyttkjertelrest.

Inngrepet er omfattende og tar mellom 4-6 timer.

3. Etter

Etter operasjonen vil du være på sykehuset i cirka 10-14 dager.

De første dagene vil ernæringen være gjennom et nesekateter, etter hvert får du lov til å spise selv. Du får også hjelp til å komme ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen. Aktiviteten blir tilpasset din generelle helsetilstand.

Første kontroll etter operasjonen er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen, og deretter hver 6. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.


Cellegift (kjemoterapi)

Cellegift kan tilbys i to ulike formål. Den kan gis etter operasjon (adjuvant) eller dersom du ikke kan opereres (palliativ). Etter operasjon kan cellegift drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter operasjonen.

Dersom operasjon ikke er mulig, vil cellegift kunne lindre symptomer og forlenge livet. I samtale med en av våre kreftleger vil det vurderes om cellegift anbefales for deg.

Annen behandling

Dersom kreften har spredt seg utenfor bukspyttkjertelen og sykdommen ikke kan kureres, kan operasjon eller endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager med gulsott, kløe, kvalme og ubehag i magen kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde dem åpne.

Man kan også i enkelte tilfeller gjøre en såkalt bypass operasjon, hvor man omkobler gallegangen eller magesekken forbi svulsten. Dette vil lette på symptomene, men vil ikke kurere kreften.

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

Les mer om  Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling ) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme, depresjon, åndelige/eksistensielle utfordringer og andre plager som alvorlig syke kan oppleve.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter som har behov for palliasjon, er svært forskjellige. Noen kan være fullt arbeidsføre til tross for uhelbredelig sykdom som er i en tidlig fase, til å være sterkt hjelpetrengende på grunn av langt fremskreden sykdom. Ofte er det pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sin sykdom.  Nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemåneder. I tillegg vil pasienter som lever lenge med en uhelbredelig kreftsykdom, og pasienter med kreftsykdommer som kan helbredes, ha behov for palliativ behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Pasientens ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når kreftbehandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte innen palliasjon for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når man er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem, samt koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Hvis du har behov for hjelpemidler i hjemmet, for eksempel støttehåndtak, madrasser eller lignende, kan ergoterapeuten bestille det.

Ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En ernæringsfysiolog arbeider for at du skal få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og om å bistå med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Du/dere må ikke være religiøs for å kunne ha utbytte av en samtale med prest eller diakon, da disse har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Palliativt team

Palliativt team er spesialister i lindrende behandling som er satt sammen av yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

 

 

1. Før

 

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gang, og ofte senere, er det mange som synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av  plager

Det er avgjørende at pasienten selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for den enkelte.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer man opplever og i hvilken grad, varierer veldig utfra sykdommen, hvilken fase av sykdommen man er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig .


2. Under

 

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, får du samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling.  Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

Ofte gis medisiner som demper dine eventuelle symptomer. For kreftpasienter kan også cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, og behov for å vurdere om pasienten trenger innleggelse på sykehus.  Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.


3. Etter

 

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan Individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig å fortsatt av og til å ha en time hos fastlegen slik at dere har jevnlig kontakt.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å komme til fastlege når du er hjemme, kan fastlegen din komme på hjemmebesøk. Etter avtale med fastlegen, kan av og til sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og har vansker med å komme seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hjemmetid

Mange pasienter ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om og erfaring fra å ha omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg hos en person som er alvorlig syk, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

  • nedsatt behov for mat og drikke
  • forandringer i pusten
  • endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
  • sengeliggende med økt søvnbehov
  • døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem og i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø i egen kommune og mange i eget hjem. Et slikt ønske er det viktig at pasienter og pårørende formidler til sine pårørende og til helsepersonell. I svært mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid med pasienten og pårørende blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men både pasient og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen.  Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halv til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder og informasjon om dette kan finnes på internett eller ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er dem, ivaretar dem, snakker med og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følge opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om se den døde og å delta på eventuell minnestund og begravelse.  Kreftforeningen kan bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.


Kreftbygget
Besøksadresse
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger (Google maps)
Avdeling for blod- og kreftsykdommer
Telefon
51 51 90 43
Telefontid: Telefoner vedrørende henvisninger til poliklinikken eller sengepost mandag-fredag 08.00-15.30

3. Oppfølging

Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.

Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen. Deretter anbefales oppfølging hos fastlege mtp. vekt og ernæringsstatus. Det er ikke anbefalt med strukturert oppfølgingsopplegg på sykehuset.
For de som mottar cellegiftbehandling blir det oppfølging og kontroll hos kreftlege hver 2.-3. måned.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, vedvarende magesmerter, vekttap og slapphet.

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​