Celleforandringer i livmorhalsen

Behandlingsprogram, Kvinneklinikken

Har du har fått påvist celleforandringar i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringar ikkje er kreft, men kan hos nokon (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikkje blir behandla. 

Ein kan ikkje forutseie kva slags celleforandringar som utviklar seg til kreft. Alle med uttalte celleforandringar vil få tilbod om behandling.

Innleiing

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

HPV og celleforandringar

Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) har vist seg å vere ein viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft. Ein vedvarande infeksjon med HPV kan gi alvorlege celleforandringar i livmorhalsen, som ubehandla kan utvikle seg til kreft.

Det finst over 100 typar av HPV. Berre nokre få av desse gir auka risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smittar ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner blir smitta i løpet av livet. I 90 prosent av tilfella klarer kroppen å kvitte seg med viruset av seg sjølv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringar som må behandlast, men berre ein prosent utviklar livmorhalskreft.

Det kan vere nok med ein seksualpartnar for å bli smitta med HPV. Ved mange partnarar, aukar risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.

HPV-vaksine

HPV-vaksinen kan førebyggje celleforandringar på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er eit tilbod til alle jenter frå 12 års alder. Det finst mange ulike virus innan gruppa Humant Papilloma. HPV 16 og 18 veit vi per i dag kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir vern mot desse virusa, og er derfor nyttig også for vaksne kvinner sjølv om dei kanskje allereie har vore smitta med andre typar HPV.

Les meir om HPV-vaksinen på helsenorge.no

Alle kvinner i alderen 25-69 år bør følgje masseundersøkingsprogrammet og ta celleprøve frå livmorhalsen kvart tredje år. Nyare studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft.

Les mer om  Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnosering av gynekologiske lidelser og sykdommer.

Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. 

1. Før

 

Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

Vanligvis ligger du på en benk under undersøkelsen. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Legen vil også kjenne i skjeden og samtidig på magen din for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med ultralydundersøkelse via skjeden.

3. Etter

Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Polikliniske pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset.

Etter undersøkelsen vil legen lage en skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

Prøvesvar

Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.


 

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som tilviser deg til sjukehuset.

Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Noreg får tilbod om å delta i eit screeningprogram mot livmorhalskreft. Du får ei påminning frå Kreftforeningen kvart tredje år, om å gå til fastlegen eller privat gynekolog og ta ein celleprøve frå livmorhalsen. Om celleprøva viser celleforandringar, vil du bli kontakta av behandlar for vidare oppfølging og eventuelt tilvising til sjukehus.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

Sjølv om du får påvist celleforandringar, er det ikkje sikkert du vil ha behov for behandling. Det som blir rekna som lette celleforandringar skal observerast jamnleg med nye celleprøvar, og forsvinn ofte av seg sjølv etter ei tid. Om celleforandringane utviklar seg til å bli det reknast for «uttalte celleforandringer», kan det bli aktuelt å ta ein biopsi (vevsprøve) av livmorhalsen for å vurdere om det er behov for behandling.

Kor lang tid tar normalt utgreiingsfasen?

Å få svar på ein rutine-celleprøve tar vanlegvis nokre veker. Utgreiingsfasen hos ein pasient som treng behandling varierer. Mange kan gå i fleire år med lette celleforandringar utan at det utviklar seg vidare og dei treng behandling. Om fastlegen eller din private gynekolog sender ein tilvising til sjukehuset, er dei plikta til å vurdere tilvisinga di innan 10 verkedagar. Ved mistanke om alvorleg sjukdom skal konklusjonen komme raskare.

2. Behandling

Dersom det er bestemt at du skal behandlast for celleforandringar, vil du bli innkalt til sjukehuset for behandling.

Kirurgisk behandling - Konisering  

Behandlinga består av eit mindre inngrep kalt konisering av livmorhalsen, det vil seie av ein fjernar kirurgisk det området på livmorhalsen der celleforandringane sit. Inngrepet vil skje poliklinisk, og du reiser heim kort tid etter.

Konisering er ein effektiv behandling, og dei fleste vil ikkje trenge ytterlegare behandling.

Førebuingar før inngrepet 

  • Du kan ete og drikke som normalt før du kjem til sjukehuset
  • 1 time før oppmøte bør du ta 2 Paracet-tablettar (1000 mg til saman) og 400 mg Ibux eller 500 mg Naproxen
  • Du vil få informasjon av sjukepleiar før du blir følgd til behandlingsrommet

Under inngrepet

Under inngrepet skal du liggje på ein gynekologisk undersøkingsbenk. Du vil få lokalbedøving i livmorhalsen, og legen fjernar ein bit på ytre del av livmorhalsen. Du vil ikkje kjenne smerte under inngrepet. Ein sjukepleiar vil vere til stades under heile behandlinga som tar om lag 20 minutt.

Etter inngrepet

Etter inngrepet blir du verande på sjukehuset i cirka ein halv time før du kan reise heim.

3. Oppfølging

Inngrepet vil vanlegvis medføre noke bløding, og nokon kan oppleve menstruasjonsliknande smerter i etterkant. Paracet / Ibux hjelper ofte godt mot dette. Blødinga vil etter kvart gå over til brunleg utflod eller gulaktig sårvæske som kan vere litt illeluktande. Dette er heilt normalt.

  • Etter 7 til 10 dagar kan blødinga frå sårflatane auke då ei sårskorpe fell av. Blødings - / sivingsperioden kan strekkje seg over 4 til 6 veker, dette er veldig individuelt.
  • Vevsbiten som blir fjerna vil bli sendt til undersøking. Svaret vil vere klart etter cirka 4 vekers tid, og du vil få eit brev i posten med svar uansett kva resultatet er. Svaret vil også bli sendt til din fastlege / gynekolog.
  • Unngå karbad, offentlege bad, samleie og bruk av tampong så lenge blødinga varer. Dette for å unngå infeksjon etter inngrepet.
  • Hald deg i ro dei første 3 dagane etter inngrepet. Etter dette kan du gjenoppta aktivitet som normalt.
  • Kontroll etter inngrepet er viktig. Når og kor kontrollen skal skje blir avtalt med den legen som behandlar deg på sjukehuset.

Til deg som ikkje har vore gjennom behandling

Det er ikkje alle pasientar som treng behandling, og celleforandringane kan forsvinne av seg sjølv. Om du har celleforandringar som ikkje treng behandling, vil du få jamnlege og hyppige innkallingar for å ta celleprøva anten på sjukehus, hos fastlege eller din private gynekolog.

På denne måten kan du kjenne deg trygg på at celleforandringane er under kontroll og observasjon. Om dei skulle utvikle seg, vil det bli oppdaga på ein av dine kontroll-celleprøvar, og du vil raskt få behandling.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Faresignal

Ta direkte kontakt med sjukehuset dersom du etter inngrepet får:

  • Feber
  • Aukande bløding eller kraftig bløding (meir enn ved vanleg menstruasjon)
  • Aukande smerter

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Parkering Torgveien

​Det er parkering i underetasjen i dagkirurgibygget som ligger rett ved siden av øyeavdelingen, og på baksiden av øyeavdelingsbygget (betalingsautomat). Pårørende og ledsagere kan også bruke parkeringsmulighetene som er i området rundt øyeavdelingen. Alle parkeringsplasser krever betaling.

Dagkirurgisk avdeling Hillevåg er i Torgveien 21 A, like ved Kilden handlesenter.

Kart over området (utskriftsvennlig versjon)

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​