Covid-19

Behandlingsprogram, Mottaksklinikken

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Les mer om Koronavirus
Informasjon fra helsenorge.no

Koronavirus

Her finner du informasjon om korona. Du kan også bruke chatten nederst på siden for å få svar på det du lurer på. Dersom du ikke får svar på spørsmålene dine, kan du ringe informasjonstelefonen på 815 55 015. Dersom du er syk, må du holde deg hjemme. Ring fastlegen dersom du har behov for hjelp fra lege. Nødnumre må kun brukes av personer som er akutt syke.

Les mer om Koronavirus (helsenorge.no)

Innledning

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.

Henvisning og vurdering

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli «screenet» for covid-19. Det består av en del spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot på et «covid-mottak». Spørsmålene kan være: 

Har du påvist covid-19? Har du luftveisinfeksjon med en av følgende: Hoste, tungpust eller feber? Har du uavklart febersykdom? Har du diare og/-eller oppkast?

Dersom du ikke har blitt testet for covid-19, vil du bli testet ved en avklaringspost.

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i ca 5 sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen og den holdes der i ca 5 sekunder. Testen gjør ikke vondt, men kan føles ubehagelig i nesehulen.
Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Det er innført besøksrestriksjoner på sykehuset. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blirdu bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet.Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt.Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) ogresultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp avEKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig deli forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledningerpå huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Vi kobler ledningenetil EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, du merker ikke at registreringen foregår og resultatetblir best om duligger stille.

  3. Etter

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Køordning

    Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetaking poliklinikk
Sted
Sydbygget, inngang 2
Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00
Les mer om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet ditt.

Vanligvis tar viblodprøver fra en vene, mendenne blodprøven er litt spesiell i og med atvi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tarvi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriellblodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner legenmed to fingre påundersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Vi stikkernåleninn i pulsåren og fyllersprøyten med blod.

    Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjerner vinålen og du fåren kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    For å stoppe blødningen setter vi påen kompresjonstape over stikkstedet.

    I enkelte tilfellerer det behov for at lege/sykepleier holderkompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som gårpå blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Arteriell blodgass

Behandling

Det er per i dag ingen etablert spesifikk behandling for covid-19 infeksjon. Den generelle behandlingen består i febernedsettende og oksygentilførsel ved behov, samt intravenøs væskebehandling etter behov. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. Spesifikk antiviral (som virker mot virus) behandling mangler foreløpig, men mange norske sykehus deltar i en WHO-studie der ulike virusmedisiner testes ut.

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos covid-19 pasienter som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en  utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert hjemme til du blir helt frisk, og deretter i ytterligere 7 dager.

Norsk intensiv- og pandemiregister

Alle pasienter med covid-19 forårsaket av viruset SARS-CoV-2 som legges inn på sykehus, blir registrert i Norsk pandemiregister. Resultater fra pandemiregisteret gir kunnskap om sykdommen covid-19. Dette er kunnskap vi bruker for å bedre pasientbehandling, gjennom analyser og forskning. Opplysningene som er blir samlet inn kan også brukes til planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgstjenesten og i helse- og omsorgsforvaltningen.

Norsk intensiv- og pandemiregister inneholder opplysninger om oppholdet ditt på sykehus dersom du var innlagt som følge av sykdommen covid-19. Du trenger ikke foreta deg noe med mindre du ønsker å reservere deg mot at Norsk pandemiregister samler inn opplysninger om deg.

Les mer om dine rettigheter og hvordan du kan reservere deg.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Mottaksklinikken
Telefon
51 51 80 00
E-post
Postadresse
Postboks 8100, 4068 Stavanger
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Kart)
Telefon
51 51 80 00
E-post

Praktisk informasjon

​Koronavirus: Timeavtale eller på besøk hos oss?

Vi har besøkskontroll på sykehuset. Dette gjør vi for å redusere risikoen for smitte blant pasienter og helsepersonell.

Les mer om hvordan du går frem hvis du har timeavtale eller skal på besøk hos oss.

Relaterte nyheter

  • 15.05.2020
    Covid-19 diagnostikk (SARS-CoV-2 PCR) pr 15.mai

    Testkapasiteten for SARS-CoV-2 PCR på laboratoriet er nå utvidet til ca. 1000 analyser per dag, også tilgangen på prøvetakingsutstyr er betydelig forbedret. For oppdaterte nasjonale testkriterier, se:

  • 03.04.2020
    Hvordan behandles intensivpasienter med covid-19

    Pasientene som kommer til intensivavdelingen med covid-19, er veldig syke. De trenger mye og krevende behandling. Her forklarer avdelingsoverlege ved intensivavdelingen, Kristian Strand, om behandlingen pasientene gjennomgår.

  • 30.03.2020
    Hvor har avdelingen flyttet?

    Noen av postene våre har fått nye funksjoner i forbindelse med koronautbruddet. Finn fram til rikig sted her:

  • 27.03.2020
    Korona: Ofte stilte spørsmål om fødselen - før, under og etter

    Å være gravid og føde er ei heilt spesiell tid i livet der mange spørsmål melder seg. Med koronasituasjonen vi er i, dukkre det - forståeleg nok - enda fleire spørsmål opp. Her har vi svart på de oftast stilte spørsmåla.

  • 16.03.2020
    Korona: Informasjon til personer med rusmiddelbruk og LAR-pasienter

    Personer som bruker illegale stoffer eller som er i et liv med legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er mer utsatt for at koronaviruset enn andre. Derfor er det spesielt viktig at denne informasjonen kommer fram til dem det gjelder.

  • 03.03.2020
    Koronavirus - rutiner for ansatte

    Dersom det er 10 dager eller mindre siden du kom hjem fra reise i land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt (såkalt «grønne land») skal du testes for covid-19. Dette gjelder også for vikarer.

Relaterte artikler

  • Tilbake til hverdagen etter intensivbehandling

    Intensivpasienter har ofte en lang rekonvalesenstid før livet normaliserer seg igjen. Dette kan også være en krevende tid for pasientens nærmeste. Pasienter som er innlagt på intensivavdelingen har vært alvorlig syke og har hatt behov for s...

Fant du det du lette etter?