Crohns sykdom

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk poliklinikk

Crohns sykdom er en kronisk betennelsestilstand i tarmen. Betennelsen (inflammasjonen) kan oppstå hvor som helst fra munnen til endetarmsåpningen, men ses vanligvis i nedre del av tynntarmen og i tykktarmen.

Les mer om Crohns sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

Ved Crohns sykdom får du flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter.

​​​Crohns sykdom er en av sykdommene som går under samlebetegnelsen inflammatorisk tarmsykdom, på engelsk inflammatory bowel disease (IBD). En annen sykdom i denne gruppen er ulcerøs kolitt.

Det er usikkert hva som forårsaker Crohns sykdom, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer, blant annet en genetisk sårbarhet.

Symptomer på Crohns sykdom

Diaré som kommer og går over lengre tid, er et vanlig symptom ved Crohns sykdom. Du kan også gå ned i vekt uten at du forsøker. Noen opplever magesmerter. Smertene sitter gjerne rundt navlen, men også av og til i nedre del av magen til høyre. Dette kan feiltolkes som blindtarmbetennelse.

Et annet symptom kan være blod i avføringen. Crohns sykdom kan sitte både langt oppe og langt nede i tarmkanalen. Derfor kan blodet i avføringen være alt fra friskt rødt til svart. Dersom blødningen varer lenge, kan du tape såpass mye jern at du får blodmangel, såkalt jernmangelanemi.

Alvorlig inflammasjon i tarmen kan gi komplikasjoner. Du kan få tarmslyng (ileus), som vil si full stopp i tarmen. Det kan også gå hull på tarmveggen. Disse tilstandene krever rask behandling. Ved tarmslyng har du magesmerter, føler deg oppblåst og får ikke ut avføring. Du kan også kaste opp. Dersom det går hull på tarmen, får du magesmerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Plagene ved Chrons sykdom kommer og går, og det er derfor sannsynlig at du vil få perioder helt uten symptomer. Når sykdommen går i dvale, kalles dette en remisjon.

Les mer om Crohns sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Årsaken til Crohns sykdom er ukjent, men er sannsynligvis et resultat av flere forskjellige faktorer hvor gener og samspillet  mellom immunforsvaret og tarmfloraen spiller en rolle.

Crohns sykdom er en såkalt inflammatorisk tarmsykdom, som forkortes IBD etter det engelske uttrykket lnflammatory Bowel Disease. Crohns sykdom og ulcerøs kolitt utgjør de viktigste inflammatoriske tarmsykdommene.

Ulcerøs kolitt

Hvor vanlig er Crohns sykdom?

I Skandinavia og andre nordlige områder er forekomsten av IBD høyere enn i sørlige regioner i Europa. I Norge oppdages omtrent seks nye pasienter per 100.000 innbyggere per år, det vil si at ca. 300 nordmenn får diagnosen hvert år. Ca. 0,2 prosent av Norges befolkning har Crohns sykdom, det vil si at det er omtrent 700 som har denne diagnosen i Rogaland. De fleste får diagnosen i 20-35 års alder.

Hva er årsaken til at man får Crohns sykdom?

Årsaken til Crohns sykdom er ukjent, men tilstanden skyldes sannsynligvis et samspill mellom genetiske forhold og et dårlig regulert (eller «overivrig») immunforsvar som påvirkes av tarmfloraen og enkelte miljøfaktorer.
 
Forekomsten er stadig økende, og kalles en «moderne sykdom» på grunn av assosiasjoner til den stadig forbedrede levestandarden vi har utviklet de siste tiår. Kanskje er endret kosthold og bedret hygiene med og bidrar til at vi ikke lenger utsettes for de bakterier og forurensinger som kroppens immunforsvar trenger for å utvikle seg riktig («hygieneteorien»).

Det foreligger en arvelig predisposisjon for sykdommen, og risikoen for å få Crohns sykdom er litt større dersom man har en nær slektning som har fått diagnosen. Mye av dagens forskning er rettet mot genene som man tror medvirker til sykdomsutviklingen.

Betennelsesreaksjonen er en av kroppens viktigste forsvarsmekanismer, hvor fremmede og potensielt skadelige mikroorganismer ødelegges av kroppen ved hjelp av immunapparatets hvite blodceller og stoffer som disse skiller ut. Ved inflammatoriske tarmsykdommer oppstår inflammasjonen blant annet ved at immunsystemet aktiveres av mikroorganismer i bakteriefloraen i tarmen. Normalt slås inflammasjonen av når mikroorganismene er bekjempet, men ved IBD vedvarer inflammasjonsreaksjonen og gir etter hvert plagsomme symptomer og synlige skader på tarmen. Sykdommer som oppstår fordi immunforsvaret reagerer på kroppens eget vev og skaper betennelse kalles autoimmune sykdommer. Crohns sykdom kan sammenlignes med for eksempel leddgikt, hvor leddene blir betente og syke uten at det er noen åpenbar grunn til at immunforsvaret skal lage betennelse i leddene, eller psoriasis, hvor man får betennelse/utslett i huden. Man kan altså se på IBD som en slags «tarmgikt», hvor immunforsvaret reagerer på kroppens «egne», normale tarmbakterier.

I tillegg finnes flere ytre utløsende faktorer. Røyking forverrer sykdommen og er kanskje den viktigste ytre risikofaktoren med tanke på fremtidig forverring av betennelse. Røykeslutt kan ha en betydelig positiv innvirkning på sykdommen og reduserer risikoen for oppbluss og operative inngrep. Dette står i kontrast til ulcerøs kolitt, hvor røyking ser ut til å ha en beskyttende effekt og sykdommen kan forverres etter røykeslutt. Dersom du har Crohns sykdom er det altså svært viktig at du ikke røyker.

Sykdommens kjennetegn

Crohns sykdom er en tilstand hvor tarmen blir betent uten at mekanismene bak er veldig godt kjent, men det er flere karakteristiske sykdomstrekk. Dr. Burrill B. Crohn var en amerikansk gastroenterolog som først beskrev sykdomstrekkene i en artikkel publisert i 1932.

Inflammasjonen kan oppstå hvor som helst i hele tarmen, fra munn til endetarmsåpning. Vanligvis påvises inflammasjonen helt nederst i tynntarmen (der tynntarmen munner ut i tykktarmen), i tykktarmen (kolon) eller begge steder samtidig. Inflammasjonen gir en rød og irritert tarm med sår i slimhinnen. Noen får inflammasjon og sår i endetarmsåpningen. Hos enkelte kan inflammasjonen også sitte lengre oppe i tynntarmen og i sjeldne tilfeller i spiserør, magesekk og/eller tolvfingertarm. Små hvitlige blemmer (after) i munnen er ikke uvanlig.

Mens ulcerøs kolitt kun gir overfladisk betennelse i slimhinnen (det innerste laget i tarmen), kan betennelsen man får ved Crohns sykdom gå gjennom hele tarmveggen. Dermed oppstår fare for å få skade på tarmveggen, for eksempel i form av forsnevringer på grunn av arrdannelse etter langvarig betennelse (disse forsnevringene kalles strikturer). Dette gjør at tarminnhold ikke passerer så lett, og er en av årsakene til at man kan oppleve magesmerter, oppblåsthet eller kvalme. Inflammasjon kan også gi opphav til små tunnelleringer (såkalte fistler) tvers gjennom tarmveggen og inn i omkringliggende vev. Fistler oppstår oftest i området rundt endetarmsåpningen, men kan også oppstå mellom for eksempel to forskjellige deler av tarmen. Det kan også dannes pusslommer (abscesser) i vevet rundt tarmen. Vanligvis opptrer disse abscessene som smertefulle små hevelser rundt endetarmsåpningen, men kan også forekomme inni buken.

Alvorlighetsgrad og symptomer

Crohns sykdom kan utvikle seg og oppføre seg forskjellig fra person til person. Man kan ha mild, moderat eller alvorlig sykdom. Sykdomsaktiviteten og plagene vil typisk ha et svingende forløp med gode og dårlige perioder. Periodene med økt sykdomsaktivitet kalles oppbluss eller eksaserbasjoner. Symptomene er avhengige av hvor i tarmen inflammasjonen sitter, hvor store områder av tarmen som er inflammert og hvor intens inflammasjonen er, eventuelt om man utvikler komplikasjoner som abscesser, fistler eller strikturer.

Noen har svært god effekt av medikamentell behandling, og sykdommen kan gjerne være helt fredelig i årevis av gangen, selv uten pågående behandling. Andre har sykdom som er vanskeligere å behandle og har et mer kronisk forløp med aktiv sykdom.

Med god behandling kan de gode periodene bli lengre, og de dårlige periodene sjeldnere, kortere og mindre alvorlige. De fleste blir helt symptomfrie, selv om det ikke er tilfellet for absolutt alle. Noen er vanskelige å behandle og må prøve ut flere typer medikamenter (se avsnittet om behandling).

De mest karakteristiske symptomene er magesmerter og diaré med hyppig avføringstrang, men symptomer kan være helt forskjellige fra person til person. Magesmerter sitter typisk i nedre del av magen på høyre side, hvor tynntarmen munner ut i tykktarmen, og kommer gjerne etter matinntak. Noen har slim eller blod i avføringen, spesielt ved inflammasjon nederst i tykktarmen. Oppblåsthet, rumling i magen, kvalme og kraftig avføringstrang er andre plager som kan forekomme ved Crohns sykdom.

Mange opplever tretthet/energiløshet/utmattelse (såkalt fatigue). Vi vet lite om hvorfor mange plages med fatigue. Det ser ut til å være en viss sammenheng med aktiv sykdom, og det er derfor viktig å tilstrebe minst mulig betennelsesaktivitet i tarmen. En del føler fortsatt tretthet og energiløshet selv når tarmsykdommen er i remisjon (uten inflammasjon), og dette kan være en vanskelig utfordring.

Ved langvarig (kronisk) betennelse, eller ved aktiv blødning fra tarmen, kan man bli blodfattig (anemi) med lave jernlagre. Dette kan også medføre energiløshet og nedsatt fysisk kapasitet. Det er derfor ofte nødvendig å ta blodprøver for å kontrollere hemoglobin og jernlagre (spesielt ferritin). Noen kan oppleve bedring av sin fatigue ved å få fylt på jernlagrene slik at hemoglobinen normaliseres. Likevel er det mange som sliter med fatigue uten at vi finner noen god forklaring.

Noen mister appetitten, gjerne på grunn av magesmerter eller kvalme. Vekttap kan forekomme både på grunn av dårlig appetitt, men også som et resultat av kronisk inflammasjon. Vekttap, nedsatt matlyst og feber kan være tegn på mer alvorlig sykdom (se avsnittet om alvorlig sykdom under).

Noen har plager fra endetarmsåpningen eller området rundt. Sykdom i dette området kan gi sår og smerter. Noen får fistler som utløper fra dette området ut i omkringliggende vev. Abscesser er vanligst i området rundt endetarmsåpningen.

De fleste har mild eller moderat sykdom, og har god effekt av behandling, men noen utvikler mer alvorlig sykdom.

Alvorlig sykdom

Noen har mer alvorlig sykdom som påvirker allmenntilstanden. Feber og vekttap i tillegg til magesmerter/diaré er tegn på alvorlig sykdom. Ved alvorlig sykdom kan det være nødvendig med innleggelse på sykehus for intravenøs behandling med blant annet kortikosteroider, intravenøs ernæring og væsketilførsel. Man må vurdere å starte behandling med biologiske legemidler, og av og til er det nødvendig med en operasjon (se avsnittet om behandling).

Noen får en bakterieinfeksjon i tarmen i tillegg til inflammasjonen man har fra før, og må behandles med antibiotika før man setter inn andre medikamenter mot tarmbetennelse.

Noen utvikler abscesser rundt endetarmen eller inni buken som krever kirurgisk behandling og etterfølgende antibiotikakur.

I sjeldne tilfeller kan det oppstå kraftig inflammasjon med infeksjon som medfører at man får feber, sterke magesmerter og diaré. Da er det viktig å komme raskt til sykehuset for undersøkelse og behandling.

Sykdom utenfor tarmen (ekstraintestinal sykdom)

Sykdom og symptomer kan oppstå i andre organer enn tarmen, for eksempel ledd, øyne, hud eller galleganger. Dette skyldes at det «overfølsomme» immunforsvaret også kan angripe annet vev/andre organer, og kalles ekstraintestinal sykdom på fagspråket. Symptomer fra ledd og øyne er vanligst.

10-20 prosent opplever plager fra ledd. Noen har smerter i ledd (ofte hender/fingre) uten betennelse, som kan opptre helt uavhengig av sykdomsaktiviteten i tarmen. Andre kan få betennelse i store ledd (ofte hofter, knær eller ankler) som svinger i takt med sykdomsaktiviteten i tarmen. Hos en del vil leddbetennelse bedres når tarmen blir bedre. Noen få kan få betennelse i ryggsøylen, som kan gi smerter og stivhet i nedre del av ryggen.

Omlag 10 prosent av IBD-pasienter får betennelsessymptomer (rødhet, smerte) i øynene. Ved tegn til betennelse i øyet bør man henvises til øyelege, da noen tilstander kan gi komplikasjoner dersom man ikke får adekvat behandling.

1. Utredning

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og påfølgende undersøkelse av tarmen med koloskopi. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å undersøke spiserør/magesekk/tolvfingertarm med gastroskopi («svelge slangen»), og i enkelte tilfeller gjøres videokapselundersøkelse (man svelger en kapsel med et kamera) for å se på tynntarmen. For øvrig kartlegges sykdommen ved hjelp av en del laboratorieundersøkelser, inkludert calprotectin i avføring og blodprøver.

Koloskopi

Koloskopi er en helt nødvendig og viktig undersøkelse for å stille diagnosen, og eventuelt vurdere sykdomsaktivitet senere. Her føres en fleksibel (myk) «slange» (koloskop) med innebygd kamera inn via endetarmen og gjennom hele tykktarmen for å se på tykktarmslimhinnene og ta vevsprøver.

Som regel går man også noen få centimetre inn i nedre delen av tynntarmen. Ved hjelp av koloskopi får legen inntrykk av både utbredelse og alvorlighetsgrad av betennelsen, og man dokumenterer tilstanden med film/bilder.

Senere i livet kan det bli aktuelt med nye koloskopier, for eksempel dersom du får sykdomsoppbluss som ikke lar seg behandle med medikamenter. Hos noen gjøres regelmessige koloskopier (for eksempel hvert år eller annet hvert år) når man har hatt sykdommen i over 10 år. Hovedpoenget med regelmessig koloskopi etter langvarig sykdom er overvåking av tarmen med tanke på celleforandringer som i noen sjeldne tilfeller kan føre til tykktarmskreft (se eget avsnitt). Nyere undersøkelser har vist at det er mindre fare for slike celleforandringer i tarmen som følge av Crohns sykdom enn tidligere antatt.

Calprotectin i avføring

Calprotectin er et protein som utskilles fra aktiverte hvite blodceller i tarmveggen og ut i avføringen. Jo flere hvite blodceller som strømmer til tarmveggen som ledd i betennelsesprosessen, jo høyere blir calprotectinmengden i avføringen. Dermed indikerer en forhøyet calprotectinverdi at det er betennelse i tarmen. Til en viss grad reflekterer høye verdier mye betennelse, og lave (normale) verdier en fredelig tarm uten inflammasjon (såkalt remisjon). Calprotectin kan dermed både øke mistanken om IBD som del av utredningen, og brukes til å følge sykdomsaktiviteten hos de med kjent IBD.

Vanligvis anser man verdier under 50 mg/kg som normalt, men i praksis kan verdier helt opp til 200mg/kg indikere at tarmen er uten nevneverdig inflammasjon og bli vurdert som tilfredsstillende. Calprotectinverdier over 1000 mg/kg gir mistanke om mer alvorlig betennelse, men tallet samsvarer ikke nødvendigvis alltid med alvorlighetsgraden. Man bør ha kjennskap til disse verdiene slik at man kan være med og vurdere sine egne prøver når det er aktuelt.

Blodprøven CRP

Det er ingen enkel blodprøve som hjelper oss å stille diagnosen Crohns sykdom, men som ledd i utredning tas mange prøver som hjelper oss å få et komplett bilde av sykdomstilstanden. Av alle disse prøvene er CRP (c-reactive protein) ekstra viktig. CRP er også kjent som «hurtigsenkning». CRP reflekterer inflammasjon i kroppen, og ved Crohns sykdom har CRP vist seg å være en prøve som reflekterer inflammasjonen i tarmen. Normalt skal CRP være under 1, men ved aktiv Crohns sykdom ses typisk høyere verdier. Vi kan altså bruke CRP som en markør til å følge med på sykdomsaktiviteten.

2. Behandling

Behandling vil ikke kurere sykdommen, men forhåpentligvis dempe eller ta bort betennelsen i tarmen. Målsettingen er god livskvalitet. Tross god effekt av behandling har man ingen garanti mot at sykdommen kan blusse opp igjen. Symptomene kan hos noen være veldig tydelige og ikke gi noen tvil om at betennelsesaktiviteten har økt. I andre tilfeller kan symptomene være vage og usikre. Da er det spesielt viktig å få sendt inn avføringsprøve for å måle calprotectin. Det kan du med fordel gjøre på eget initiativ. Jo raskere du kan trappe opp behandlingen ved et oppbluss, jo bedre sjanse har du for å bli raskt bra igjen.

Behandlingen består av medikamenter som  demper inflammasjonen ved å dempe immunforsvarets aktivitet.  Vi skiller mellom anfallsbehandling, som brukes over en kortere tidsperiode for å behandle akutt forverring, og vedlikeholdsbehandling, som skal holde sykdommen i ro når du har det bra. Behandlingstypen velges ut fra sykdomsaktivitet og utbredelse i tarmen. Det er viktig at du tar medisinene nøyaktig slik det er anbefalt fra din lege, både når du er dårlig og når du har det bra.

Prednisolon

Prednisolon er et immundempende og betennelsesdempende medikament som brukes til å slå ned betennelse i akuttfasen (anfallsbehandling). Medikamentet tilhører kategorien kortikosteroider. Kroppen produserer selv kortison, men med Prednisolon tilfører vi mye høyere doser enn kroppen kan lage. Medikamentet er ofte effektivt og gir raskt bedring av symptomer.

Problemet med Prednisolon er bivirkninger. Økt mottakelighet for infeksjoner er en konsekvens av at man demper immunforsvaret, og du bør derfor ta kontakt med lege dersom du får feber eller andre infeksjonstegn under pågående behandling.

Noen opplever plagsomme bivirkninger som tretthet, søvnløshet eller økt appetitt, men som regel får du ikke alvorlige bivirkninger ved kun noen få ukers/måneders bruk.

Ved lang tids bruk (flere måneders bruk eller gjentatte kurer) med høye doser kan du få benskjørhet (osteoporose), økt magefett, hudforandringer i form av tynn, skjør hud eller kviser, og endret ansiktsform (såkalt «månefjes»). Pasienter med diabetes kan få dårligere kontroll med blodsukkeret og du kan få høyere blodtrykk.

Av denne grunn bruker vi tidsbegrensede nedtrappingskurer når vi behandler med Prednisolon. Typisk starter en slik kur med 30-40mg prednisolon daglig i en uke. Deretter trappes kuren ned ved å ukentlig redusere dagsdosen med 5mg inntil man avslutter kuren i løpet av ca. to måneder. Ved alvorlig sykdom kan det være nødvendig med innleggelse og intravenøse kortikosteroider. Prednisolon har ikke effekt som vedlikeholdsbehandling.

Dersom du har behov for to Prednisolon-kurer i løpet av et år vil legen overveie å endre vedlikeholdsbehandlingen, for eksempel ved å legge til lmurel (se under).

Under prednisolonbehandling bør du samtidig bruke D-vitamintilskudd (for eksempel Vitamin D3, 20 mikrogram daglig) og kalk (Calcium, Calcigran) for å forebygge avkalkning av skjelettet som kan føre til beinskjørhet. D-vitaminer kan du kjøpe selv reseptfritt på apoteket. Har du gjennomgått to eller flere prednisolonkurer i løpet av ett års tid bør legen din vurdere å bestille beintetthetsmåling på røntgenavdelingen for å se etter tegn til avkalkning av skjelettet. Crohns sykdom gir i seg selv økt risiko for beinskjørhet, og tendensen forverres altså med Prednisolon-bruk.

Budesonid

Budesonid er et annet kortikosteroid som av og til foretrekkes framfor Prednisolon. I praksis brukes dette mest ved mildere sykdom og ved sykdom i nedre delen av tynntarmen. Budesonid er som prednisolon et immundempende og betennelsesdempende medikament, men som i stor grad blir nedbrutt i leveren før det kommer ut i kroppen. Dermed er faren for bivirkninger mindre enn ved Prednisolon-bruk. Imidlertid er nok ikke budesonid like effektivt som Prednisolon. Eventuelle bivirkninger vil kunne være de samme som for Prednisolon, og D-vitamin/kalk anbefales også her ved lengre tids bruk.

Imurel/Puri-Nethol

lmurel (azathioprin) og Puri-Nethol (6-mercaptopurin) er medikamenter som hører til klassen immunmodulatorer. Disse medikamentene hemmer immunsystemet på DNA-nivå. Medikamentene hemmer dermed dannelsen av celler som produseres raskt, nemlig de hvite blodcellene, og reduserer dermed betennelse. De kan betraktes som en mild cellegift.

Medikamentet brukes hovedsaklig ved mild eller moderat sykdom hvor man ikke klarer seg uten Prednisolon eller Budesonid. lmurel trenger lang tid før det virker, opptil 2-3 måneder, og brukes derfor ikke som behandling ved akutte sykdomsoppbluss. lmmunmodulatorene forebygger derimot oppbluss når tarmen er i remisjon (vedlikeholdsbehandling) og reduserer dermed behovet for Prednisolon.

lmurel/Puri-Nethol brukes ofte sammen med biologisk behandling (se under). Kroppen har en tendens til å lage antistoffer mot biologiske legemidler, som dermed mister sin effekt. lmurel/Puri-Nethol motvirker antistoffdannelsen, og kan derfor hjelpe med å bevare virkningen av biologiske medikamenter.

Omtrent 25 prosent av de som starter med lmurel slutter på grunn av bivirkninger. De fleste bivirkningene kommer i løpet av de første ukene etter oppstart. Det er derfor nødvendig med tett oppfølging av blodprøver de første ukene du bruker lmurel. Ved symptomer som feber/frostrier, magesmerter etc. bør du kontakte
fastlege/legevakt eller gastropoliklinikken. Kvalme er vanlig, men går som regel over av seg selv i løpet av noen dager. Skal du begynne med lmurel eller Puri-Nethol bør du lese brosjyren «Til deg som skal begynne med lmurel/Puri-Nethol».

Imurel-behandling -

Metotreksat

Metotreksat er et annet immunmodulerende medikament som oftest blir brukt når du ikke kan bruke lmurel/Puri-Nethol, eller dersom du i tillegg til IBD har en annen sykdom som kan behandles med Metotreksat, for eksempel leddgikt.

Biologisk behandling

Dersom du har moderat til alvorlig sykdom hvor andre behandlinger har sviktet, må man vurdere behandling med biologiske legemidler. Disse medikamentene er antistoffer, det vil si store proteinstrukturer som er designet for å binde seg til helt spesifikke mål (i motsetning til for eksempel Prednisolon, som virker på mange
prosesser over alt i kroppen). De vanligste biologiske legemidlene tilhører klassen TNF-alfa-hemmere. TNF-alfa­ hemmerne binder seg til og blokkerer TNF alfamolekylet som er viktig i betennelsesprosessen og bidrar til inflammasjon. Ved å sette TNF-alfamolekylet ut av spill reduserer man inflammasjonen.

Ikke alle kan få biologiske legemidler, blant annet på grunn av potensiell fare for bivirkninger. Denne type medikamenter er også svært kostbare. Det er en viktig avgjørelse om noen skal starte med et biologisk legemiddel, og vi forholder oss derfor til retningslinjer fra Helsedirektoratet. Pasienter som er kandidater for biologisk behandling blir diskutert på et eget IBD-møte på gastroavdelingen. Man diskuterer da om det er grunnlag for behandling med et biologisk legemiddel og eventuelt også hvilken type biologisk behandling man skal begynne med.

lnfliximab (Remicade, Remsima og Inflectra ) og Adalimumab (Humira) er per dags dato de mest brukte TNF-alfahemmerne ved behandling av Crohns sykdom. Det finnes også andre biologiske legemidler (for eksempel Vedolizumab (Entyvio)) som har andre virkningsmekanismer enn blokkering av TNF-alfamolekylet, men disse er vanligvis ikke førstevalg i behandlingen. Flere typer biologiske legemidler er under utprøving, og forhåpentligvis vil vi få tilgang til stadig flere og bedre medikamenter i fremtiden.

Har du fått eller skal begynne med biologisk behandling bør du lese informasjonsbrosjyren «Til deg som skal begynne med Remsima/lnfectra/Humira». Der står det blant annet beskrevet en del prøver som må tas før oppstart. Medikamenter som demper immunforsvaret gjør at du vil være mer mottakelig for infeksjoner, og det er derfor viktig at vi utelukker en del infeksjonstilstander på forhånd, blant annet HIV, hepatitt B/C og
tuberkulose.

Etter oppstart med et biologisk legemiddel må du være ekstra observant på infeksjonssykdommer, da økt mottakelighet for infeksjoner er en bivirkning siden disse medikamentene demper immunforsvaret. Vi anbefaler derfor også vaksinering mot blant annet influensa og lungebetennelse.

Infliximab-behandling -


Entyvio-behandling -


Humira-behandling -

Antibiotika

Visse typer antibiotika brukes ved mistanke om bakteriell infeksjon, for eksempel i tarmen eller ved abscesser. Antibiotika kan endre bakteriesammensetningen i tykktarmen og dermed dempe aktiveringen av immunsystemet i tarmen. I tillegg er det mulig at de har en betennelsesdempende effekt i seg selv,  og kan derfor ha en positiv effekt på både symptomer og blodprøver i sykdomsfaser med høy aktivitet.  Vanligvis brukes Ciprofloxacin og/eller Metronidazol i tablettform i en begrenset periode.

Symptomatisk behandling

Symptomatisk behandling betyr behandling som gjør symptomene bedre, men som i seg selv ikke har noen effekt på selve sykdommen/inflammasjonen. Noen med Crohns sykdom bruker diaréstoppende medikamenter som Loperamid/lmodium. Diaréstoppende midler bremser bevegeligheten i tarmen og kan dermed redusere diaréplager. Det vanligste er å bruke disse i forkant av for eksempel turer, selskaper etc., og ikke som en fast medisinering.

Røykeslutt

Røykere med Crohns sykdom anbefales sterkt å slutte, siden røyking har en negativ effekt på sykdommen. Vi vet ikke helt hvorfor det er slik.

Crohns sykdom og fertilitet/graviditet

Kvinner med Crohns sykdom er i utgangspunktet like fruktbare som andre. Unntaket er de som har gjennomgått kirurgi med fjerning av tykktarmen (kolektomi), som medfører noe redusert sjanse til å bli gravid.

Hos IBD-pasienter forløper 85 prosent av graviditetene uten noen komplikasjoner, som er likt normalbefolkningen. Det er altså ikke noen økt risiko for fosterskader eller spontanaborter sammenlignet med friske kvinner. Forutsetningen her er at sykdommen er inaktiv eller mild. Ved høy sykdomsaktivitet vil risikoen for komplikasjoner være omtrent dobbelt så høy. Dersom du ønsker å bli gravid er det derfor viktig at du forsøker å planlegge tidspunktet. Du bør diskutere graviditetsønsket med din behandlende lege for å legge forholdene best mulig til rette. Ideelt sett bør du altså bli gravid når tarmen er frisk.

Dersom du blir gravid i en fredelig fase kan du som regel forvente å gå gjennom graviditeten uten oppbluss. Dersom du blir gravid i en aktiv fase av sykdommen vil du vanligvis ha vedvarende sykdomsaktivitet fra tarmen gjennom hele graviditeten.

De fleste friske vordende mødre unngår alle typer medikamenter i graviditeten på grunn av sunn skepsis. Ved IBD må derimot bruken av medikamenter veies opp mot risikoen ved økt sykdomsaktivitet.

Behandlingsprinsippene er stort sett de samme som for ikke-gravide. Hvilke preparater du eventuelt skal bruke under graviditeten må diskuteres med din spesialist. De fleste medikamentene er trygge å bruke, inkludert Prednisolon, lmurel og diaréstoppende midler som loperamid/lmodium. Biologisk behandling stoppes ofte i siste trimester av graviditeten, da medikamentet i økende grad krysser morkaken og kommer over i fosterets sirkulasjon, uten at det nødvendigvis fører til komplikasjoner. Dersom barnet blir født med et biologisk medikament i blodet er det mer utsatt for infeksjoner, og man må unngå levende vaksiner de første 6 månedene.

Metotreksat skal absolutt ikke brukes dersom man planlegger graviditet eller under graviditet. Medikamentet bør stoppes senest 3, helst 6 måneder, før graviditeten. Dette inkluderer også menn som bruker Metotreksat og som ønsker å bli far.

Crohns sykdom gir i seg selv ikke grunn for keisersnitt, med mindre det er sykdomsaktivitet/komplikasjoner i endetarmen eller bekkenet.

Crohns sykdom og kreft

Forventet levealder hos pasienter med Crohns sykdom er som for resten av befolkningen. Man bør likevel vite at kronisk betennelse er en faktor som kan bidra til utvikling av kreft i tarmen. Pasienter med utbredt inflammasjon i tykktarmen over mange år har dermed litt høyere risiko for utvikling av tarmskreft enn befolkningen for øvrig.

Kirurgi

Ca. ¾ av alle pasienter med Crohns sykdom blir operert en eller annen gang i løpet av livet. Rundt 40 prosent blir operert i løpet av de første 10 årene etter diagnosen stilles.

Det er flere grunner til at man utfører kirurgiske inngrep på pasienter med Crohns sykdom. Dersom du utvikler arrdannelse og et trangt parti i tarmen (oftest i nedre del av tynntarmen) er det vanskelig å behandle dette med medikamenter. I disse tilfellene er kirurgi den beste løsningen, og man opererer da ut det trange tarmsegmentet. Vanligvis skjøtes da tarmen sammen igjen, og du får ingen stomi (utlagt tarm).

Noen få pasienter har såpass omfattende sykdom i rektum og endetarmsåpningen at de må avlaste området ved å legge ut tarmen. Dermed passerer ikke avføring gjennom det betente området. De færreste får tarmen lagt tilbake etter et slikt inngrep. Alt i alt ender ca. 10 prosent av pasienter med Crohns sykdom opp med en permanent stomi.

Noen utvikler fistler eller abscesser rundt endetarmsåpningen og vil ha behov for kirurgisk behandling av disse i narkose. Abscesser inni buken kan ofte bare tømmes (dreneres) via en tynn slange (et dren) gjennom huden, men av og til må man opereres.

Etter en operasjon skal du henvises tilbake til gastroenterologen for vurdering av videre medikamentell behandling og oppfølging.

Crohns sykdom og mat

Mat og ernæring

Man kjenner i dag ikke til spesifikke næringsprodukter som sikkert virker inn på selve tarmbetennelsen (noen undersøkelser antyder positiv effekt av omega-3 tilskudd, men det er i doser på minst 2,5 gram daglig, som er mye). Derimot kan kostholdet påvirke symptomene og hvordan du føler deg.

Ved aktiv sykdom er det sannsynligvis fornuftig å unngå «hot» eller sterkt krydret mat, grillet eller kraftig stekt mat, rødt kjøtt (biff og koteletter), tørket frukt, melkeprodukter, kullsyreholdige drikker, kaffe og alkohol. Mye fiber kan gi mer luftplager og magesmerter. Husk at mange grønnsaker (spesielt rå grønnsaker) og frukt kan inneholde mye fiber.

I perioder med økt betennelsesaktivitet i tarmen kan du med fordel spise hyppige små måltider med lett fordøyelig kost, som for eksempel fisk og kylling, ris, kjeks, lyst knekkebrød og avocado.

I fredelige faser kan du i utgangspunktet spise hva som helst, men som et generelt råd kan det anbefales et kosthold med hovedvekt av vegetabilske råvarer og sjømat/kylling, og unngå for mye fett.

IBD og IBS

Det ser ut til at pasienter med IBD ofte har en eller annen «overfølsomhet» for mat, men dette varierer fra person til person. Disse plagene skyldes ikke matallergier, men er sannsynligvis forårsaket av forskjellige faktorer inkludert genetiske forhold og miljøfaktorer. Tungtfordøyelig mat, som for eksempel rødt kjøtt og produkter med høyt fiberinnhold, gir ofte mer plager fra magen. Per i dag er det dessverre slik at den enkelte må prøve seg frem og finne sitt «ideelle» kosthold på egen hånd.

Det er også mange med Crohns sykdom som har en sensitiv eller «irritabel tarm» (ofte referert til som IBS - Irritable Bowel Syndrome) og som kan ha løs mage, mageknip, rumling, luftplager med oppblåsthet etc., selv om det ikke er tegn til betennelse i tarmen. Det kan være utfordrende å skille Crohns-symptomene fra disse plagene. Hos disse pasientene kan det også være en del matvarer som forverrer plagene, inkludert fiberholdige matvarer, kunstige søtningsstoffer, kullsyreholdige drikker, kaffe, hvete etc.

FODMAP er en forkortelse for en gruppe matvarer med korte karbohydratkjeder som er vanskelige å bryte ned og fører til mer tarmgass og væske i tarmen. Noen kan oppleve bedring av plager ved å unngå matvarer som inneholder FODMAP. Pasienter med IBD som skal starte FODMAP-diett bør gjøre det under veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog.

Vitaminer og tran

Multivitaminer og tran er i utgangspunktet ikke nødvendig dersom kostholdet ellers er variert. Om du unngår en del matvarer eller mister matlysten på grunn av sin IBD, og er i tvil om du får i deg alle vitaminer og mineraler, er det ingenting i veien for å bruke denne type produkter. Tran inneholder omega-3-fettsyrer og små mengder vitamin D.

Aktiv tarmsykdom kan påvirke næringsinntaket og næringsopptaket (absorbsjonen) fra tarmen. Pasienter med Crohns sykdom har større risiko for å få dårlig ernæringsstatus enn pasienter med ulcerøs kolitt. Pasienter med alvorlig Crohn kan mangle viktige næringsstoffer og oppleve vekttap. Noen må innta næringstilskudd/næringsdrikker i dårlige perioder for å sikre tilstrekkelig mengde kalorier og næringsstoffer som kroppen trenger. I noen tilfeller er innleggelse nødvendig for å gi intravenøs næringstilførsel. Da er som regel en klinisk ernæringsfysiolog involvert i behandlingen.

Dårlig ernæringsstatus kan skyldes redusert matinntak på grunn av nedsatt matlyst, magesmerter eller kvalme. Inflammasjon eller fjerning av tarm ved operasjon kan forårsake kortere tarm som kan medføre redusert ernæringsstatus. Ved mye inflammasjon taper du viktige næringsstoffer som proteiner, jern og salter via avføringen. Blodprøver kan avsløre mangel på spesifikke næringsstoffer.

Jernmangel er en av de vanligste manglene ved Crohns sykdom. Bruk av jerntabletter er omdiskutert. Mange får bivirkninger i form av plager fra magen, og det er mulig at jerntabletter kan ha negativ effekt på en betent tarm. Vi pleier derfor ikke å anbefale jerntabletter. I stedet behandler vi jernmangel med intravenøst jerntilskudd.

Vitamin B12-mangel forekommer hos de med sykdom i siste del av tynntarmen, eller som har fått operert ut denne delen av tynntarmen. Dette er fordi vitamin B12 blir absorbert fra akkurat denne delen av tarmen, og når tarmen ikke fungerer eller er operert ut blir ikke vitamin B12 tatt opp i kroppen.

Folat er et annet vitamin som absorberes i tynntarmen og som kan være redusert på grunn av sykdomsaktivitet i tynntarmen eller underernæring.

D-vitaminer er svært viktige for skjelettet, men har også mange andre funksjoner inkludert regulering av immunforsvaret. Vi anbefaler å sjekke D-vitaminnivået ditt og bruke D-vitamintilskudd dersom nivået er lavt. Vanligvis anbefales et nivå over 70 nmol/L. Mange har lave nivåer, spesielt i Norge hvor det er lite sol, så man kan gjerne bruke D-vitamintilskudd uten å måle nivået. Man får mye D-vitaminer ved å få litt sol på kroppen, og derfor er vanligvis ikke D-vitamintilskudd nødvendig om sommeren, men det kan være rimelig å bruke f.eks. 20- 40mg daglig høst, vinter og vår. Tran inneholder kun små mengder D-vitaminer, som regel for lite til å korrigere et for lavt nivå.

Osteoporose

Ved Crohns sykdom er beinskjørhet (osteoporose) et potensielt problem. Over tid kan skjelettet avkalkes som et resultat av Prednisolon-bruk og/eller den kroniske betennelsestilstanden. D-vitaminer vedlikeholder skjelettet, og vi anbefaler derfor tilskudd av Vitamin D dersom man bruker Prednisolon som en del av behandlingen. Ved Prednisolon-bruk bør man også ta kalk (kalsium). Dette får man i melkeprodukter, men siden mange med IBD reagerer på melkeprodukter kan man bruke kalktabletter fra apoteket i stedet. Dersom du har høy risiko for osteoporose kan legen skrive resept på Caleigran forte til deg. Dette er et kombinasjonspreparat som inneholder både Vitamin D og kalk. Dersom du har fått påvist osteoporose må dette behandles.

Striktur

Dannelse av forsnevring (striktur) i tarmen er en av de vanligste årsakene til operasjon. Dersom du har en striktur er det viktig å unngå mat som er vanskelig å bryte ned i tarmen og som kan sette seg fast i strikturen. Mat med høyt fiberinnhold som nøtter, hele frø eller korn, fruktskinn (f.eks. skinn rundt appelsinbåter) og matvarer som er vanskelige å bryte ned, som for eksempel kjøtt, spesielt tørket/rått/trevlete kjøtt, skinn og brusk bør unngås.

Måltider bør inntas med gode mengder væske. Supper/smoothie virker å være godt tolerert og kan inneholde mye næring.

3. Oppfølging

Oppfølging av behandling skjer på gastroenterologisk poliklinikk og hos fastlege. Gastroenterologen som har stilt diagnosen og behandlet deg må ta stilling til om du skal kalles inn til en oppfølgingssamtale. Oppfølgingen blir hos din spesialist eller hos en IBD-sykepleier. Som regel skal alle pasienter med Crohns sykdom følges regelmessig, selv om man føler seg frisk. Oppfølging innebærer også at man tar calprotectin i avføring og blodprøver i forkant av timen. Man sjekker blant annet hemoglobin, jernlagre (ferritin), vitaminstatus (B- og D- vitaminer) og CRP.

Ved kontrollsamtalen vil legen blant annet gjøre en vurdering av sykdomsaktiviteten og effekt av behandlingen, og eventuelt gjøre medikamentendringer. Det er viktig at du har noe kunnskap om både sykdommen din og medikamentene du blir anbefalt/bruker for å få mest mulig ut av konsultasjonene med lege eller IBD-sykepleier. Forbered deg gjerne til samtalen ved å skrive ned det du vil diskutere, og ta opp det viktigste først (man får kanskje ikke diskutert alt i løpet av 30 minutter).

Fastlegen din vil også følge deg opp, spesielt hvis det oppstår problemstillinger som ikke direkte har med din Crohns sykdom å gjøre. Fastlege kan også fornye resepter og skal skrive sykemelding dersom det er behov for det.

Ved tegn til oppbluss bør du igjen kontakte spesialist eller IBD-sykepleier på sykehuset. Det kan være lurt å sende inn calprotectinprøve fra avføring så snart du får mistanke om at det kan være økende betennelsesaktivitet i tarmen. Svaret kommer til den legen som behandler deg, og er en viktig del av vurderingen. Det er likevel ditt ansvar å ta kontakt for å få hjelp.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Kontaktinformasjon

Mange synes det er godt å kunne ringe til gastropoliklinikken for å få hjelp ved forverring av plager. Crohns sykdom kan være vanskelig å behandle, og det er ofte kompliserende faktorer til stede som gjør at en spesialistvurdering er nødvendig. Vi synes det er hensiktsmessig og tidsbesparende at pasientene våre tar direkte kontakt med gastropoliklinikken ved forverring av sin IBD, uten å gå via legevakten eller fastlegen.

Ved telefonisk kontakt til gastropoliklinikken prater du først med en sekretær som kan videreformidle samtalen til en av våre IBD-sykepleiere, eventuelt skrive en beskjed til den gastroenterologen som kjenner deg. Du vil da bli ringt opp igjen av legen, forhåpentligvis i løpet av et par dager. Dersom du er i dårlig almenntilstand, har feber, sterke magesmerter og/eller svært hyppig blodig diaré er det viktig at du formidler det når du ringer, slik at vi kan behandle samtalen som en hastesamtale og vurdere om du må få kontakt med en annen lege dersom din lege ikke er tilgjengelig, eventuelt om du må legges inn eller tilses raskt på poliklinikken.

Husk at du på eget initiativ, ved oppbluss av symptomer, kan sende inn en avføringsprøve for å få tatt calprotectin i avføring. Prøvetakingsutstyr får du fra sekretariatet på gastropoliklinikken. Oppbevar gjerne ekstra prøvetakingsutstyr hjemme til bruk ved behov. Jo raskere behandlingen starter ved oppbluss, jo større er sjansene for å lykkes. Ikke vent for lenge med å ta kontakt dersom du mistenker forverring av sykdomsaktiviteten.

Gastroenterologisk poliklinikk
Telefon
51 51 93 88

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.