HELSENORGE
Seksjon for habilitering

Demens hos personer med utviklingshemming

Demens øker i den generelle befolkningen sammen med at levealderen øker. Forventet levealder for personer med utviklingshemming har økt betydelig de siste årene. Det betyr at aldersrelatert funksjonssvikt og demens øker i denne pasientgruppen. I tillegg har personer med Downs syndrom en økt risiko for tidlig utvikling av Alzheimer demens.

Ventetider

Innledning

Ventetider til poliklinisk utredning, behandling og veiledning

Kjennetegn for demens er økende kognitiv svikt i voksen alder. Kognitiv svikt kan være problemer med hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, språk, problemløsningsevne, nedsatt initiativ, mental trettbarhet og nedsatt tempo.

Hos personer med psykisk utviklinghemming uttrykkes den kognitive svikten seg gjerne i form av adferdsmessige endringer og nedsatt funksjon i hverdagslivet. I denne pasientgruppen er det viktig at pasientens kognitive og fysiske funksjon blir sammenlignet med funksjonen før funksjonsfallet. For personer med utviklingshemming anbefaler «Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse» at en starter opp med kartleggingsverktøyet «Tidlige Tegn. Funksjonsfall og sykdom» fra 50-årsalderen. For personer med Downs syndrom anbefales det at en starter opp med kartlegging fra 35-årsalderen.

Lenke til pasientforløp Downs syndrom og demens (HAVO)

Henvisning og vurdering

Fastlegen gjennomfører helsesjekk. Les mer om helsesjekk ved utviklingshemning her.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Fastlegen henviser ved mistanke om demens.

Utredning

En fagkonsulent fra habiliteringstjenesten vil komme hjem til deg for å møte deg sammen med dine pårørende og/eller kommunalt personale. Du vil så få poliklinisk time hos lege ved habiliteringstjenesten.

Utredningen starter med å undersøke andre mulige medisinske årsaker til funksjonsfallet. Dette kan være mangel på ulike vitaminer, stoffskifteproblematikk, sansetap, infeksjonstilstander, annen somatisk eller psykisk sykdom. Dette gjøres ved grundig sykehistorie/klinisk undersøkelse, evt ved ulike sjekklister og tester. Utredningen gjøres i samarbeid med fastlege, dine pårørende og kommunalt personal.

Det kan også bli aktuelt å ta EEG, CT eller MR av hode/hjerne. 

Les mer om CT-undersøkelse av hodet

CT-undersøkelse av hodet

CT står for computer tomografi og er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler.

CT er godt eget til å få fram endringer i hjernen. CT av hodet er spesielt nyttig for å undersøke:

  • Blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar)
  • Hjerneskader
  • Svulster
  • Slag

I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette avhenger av hva vi skal se etter på bildene.

  1. Før

    Noen undersøkelser kan innebære forberedelser hjemme. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt når timen blir avtalt.

    For enkelte pasienter med redusert nyrefunksjon kan det bli aktuelt med tiltak dersom det skal gis kontrast. Dette vil det opplyses om ved innkalling.

    Faste medisiner tar du som normalt med mindre du har fått beskjed om annet ved innkalling.

    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette i god tid før undersøkelsen.
    Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt muntlig når timen blir avtalt.

    Vi ber deg fjerne øredobber og smykker før du kommer til undersøkelsen.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen av CT-maskinen. Dette er en runding som er åpen i begge ender. Du blir ikke stengt inne i en tunnel.
    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen.

    En bildeserie tar bare noen sekunder. Enkelte ganger tas det flere serier.

    For enkelte undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastmiddel. Hvis du skal ha kontrast, settes (injiseres) kontrastvæsken inn ved hjelp av en kanyle som vi legger inn i blodåren før undersøkelsen.

    Dersom du skal ha kontrast blir du på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, samt om allergier og astma. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 20 minutter etter undersøkelsen. Vi tar ut kanylen når ventetiden er over.

    For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert ved innkalling.

    Svar på undersøkelsen
    Bildene blir gransket av røntgenlege i etterkant av undersøkelsen. Radiologiske undersøkelser krever ofte spesialkompetanse, og det vil variere hvor lang tid det tar å undersøke bildene.

    Svaret blir sendt til legen som henviste deg. Vanbefaler at legen går gjennom resultatet med deg, men det vil også være tilgjengelig på helsenorge.no.

    Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det liten risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene er tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.  Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner. I sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Ved uttalte plager ta kontakt med henvisende lege.  

Gå til CT-undersøkelse av hodet

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen: 
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet 
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.  
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.  
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.  
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte. 
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. 

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra. 

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet. 

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille. 
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over. 

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen 
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve. 

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om EEG

EEG

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.

EEG er en nyttig undersøkelse for utredning av ulike tilstander som besvimelser, epilepsi, koma, personlighetsforandring, spiseforstyrrelse, søvnforstyrrelse og etter ulike hendelser.

Ved elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, brukes EEG som overvåkning.

  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen. Du skal ta dine faste medisiner som vanlig. Du må gi EEG-tekniker beskjed om hvilke medisiner du har tatt før registreringen starter. 

    Håret skal være rent for olje, hårspray, hårvoks og lignende. Ta gjerne med deg en lue eller annet hodeplagg som du kan ha på deg dersom du ikke får vasket håret etter undersøkelsen. Håret kan bli noe vått og klissete når elektrodepastaen blir vasket bort.

  2. Under

    Undersøkelsen er smertefri.

    25 små elektroder festes på hodebunnen etter vasking av huden og påføring av elektrodepasta. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Noen ganger får du en nettinglue over elektrodene. 
    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro. Samtidig med registreringa av hjerneaktiviteten blir det gjort videoopptak. Selve EEG-registreringen varer i ca. 20 minutter, og til sammen varer undersøkelsen i ca. 45 minutter.
    Små barn kan lese bok, bruke nettbrett eller lignende. Ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.

  3. Etter

    Du kan ta med deg lue, caps eller annet hodeplagg hvis du ønsker, da håret kan bli noe vått og klissete når elektrodepastaen vaskes bort etter undersøkelsen. Det meste av pastaen vil bli vasket bort med en vaskeklut, men du må vaske håret hjemme etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG


Funksjonsnivået ditt blir kartlagt, eventuelt sammen med kognitive tester. I tillegg vil du kunne bli observert i hjemmet eller på arbeidsplassen. Funksjonsendringen vil bli vurdert over tid.

Eventuell diagnose settes av lege ved HAVO ut fra en helhetlig og tverrfaglig vurdering.

Behandling

Vi vil informere deg, eventuelt dine pårørende og kommunalt personal om resultatet av den tverrfaglige utredningen.

Habiliteringstjenesten tilbyr veiledning til dine pårørende og kommunalt personell om demens ved psykisk utviklingshemming.

Medikamentell behandling kan også bli aktuelt

Oppfølging

I oppfølgingen kan det være aktuelt

  • å gjenta funksjonskartlegging
  • å bidra til kontakt med kommunen ved behov for tjenester, vurdering av mer tilrettelegging av aktiviteter, gradvis nedtrapping på jobb/dagtilbud samt bruk av hjelpemidler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Parkering Langflåtveien 5

Fant du det du lette etter?