Demens hos personer med utviklingshemming

Behandlingsprogram, Seksjon for habilitering

Demens øker i den generelle befolkningen sammen med at levealderen øker. Forventet levealder for personer med utviklingshemming har økt betydelig de siste årene. Det betyr at aldersrelatert funksjonssvikt og demens øker i denne pasientgruppen. I tillegg har personer med Downs syndrom en økt risiko for tidlig utvikling av Alzheimer demens.

Innledning

Ventetider til poliklinisk utredning, behandling og veiledning

Kjennetegn for demens er økende kognitiv svikt i voksen alder. Kognitiv svikt kan være problemer med hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, språk, problemløsningsevne, nedsatt initiativ, mental trettbarhet og nedsatt tempo.

Hos personer med psykisk utviklinghemming uttrykkes den kognitive svikten seg gjerne i form av adferdsmessige endringer og nedsatt funksjon i hverdagslivet. I denne pasientgruppen er det viktig at pasientens kognitive og fysiske funksjon blir sammenlignet med funksjonen før funksjonsfallet. For personer med utviklingshemming anbefaler «Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse» at en starter opp med kartleggingsverktøyet «Tidlige Tegn. Funksjonsfall og sykdom» fra 50-årsalderen. For personer med Downs syndrom anbefales det at en starter opp med kartlegging fra 35-årsalderen.

Lenke til pasientforløp Downs syndrom og demens (HAVO)

Henvisning og vurdering

Fastlegen gjennomfører helsesjekk. Les mer om helsesjekk ved utviklingshemning her

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Fastlegen henviser ved mistanke om demens.

1. Utredning

En fagkonsulent fra habiliteringstjenesten vil komme hjem til deg for å møte deg sammen med dine pårørende og/eller kommunalt personale. Du vil så få poliklinisk time hos lege ved habiliteringstjenesten.

Utredningen starter med å undersøke andre mulige medisinske årsaker til funksjonsfallet. Dette kan være mangel på ulike vitaminer, stoffskifteproblematikk, sansetap, infeksjonstilstander, annen somatisk eller psykisk sykdom. Dette gjøres ved grundig sykehistorie/klinisk undersøkelse, evt ved ulike sjekklister og tester. Utredningen gjøres i samarbeid med fastlege, dine pårørende og kommunalt personal.

Det kan også bli aktuelt å ta EEG, CT eller MR av hode/hjerne. 

Les mer om CT-undersøkelse av hodet

CT-undersøkelse av hodet

CT står for computer tomografi og er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler.

 

CT er godt eget til å få fram endringer i hjernen. CT av hodet er spesielt nyttig for å undersøke:

  • Blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar)
  • Hjerneskader
  • Svulster
  • Slag

I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette avhenger av hva vi skal se etter på bildene.

  1. Før

     

    Undersøkelsen krever for de fleste ingen spesielle forberedelser.
    Enkelte pasienter med sukkersyke og / eller redusert nyrefunksjon krever spesielle forberedelser og vil få beskjed om dette ved innkalling. Dette gjelder kun pasienter der en planlegger å ta CT med kontrast.

    Faste medisiner tar du som normalt med mindre du har fått beskjed om annet ved innkalling.

    Er du gravid ber vi deg kontakte avdelingen i god tid før undersøkelsen.
    Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt muntlig når timen blir avtalt.

  2. Under

     

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen av CT-maskinen. Dette er en runding som er åpen i begge ender. Du blir ikke stengt inne i en tunnel.
    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt.

    En bildeserie tar bare noen sekunder. Enkelte ganger tas det flere serier.

    For at undersøkelsen skal bli vellykket må du ligge helt i ro.

  3. Etter

     

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 20 minutter etter at kontrast er satt inn. Vi tar ut nålen når undersøkelsen er over.

    For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkelsen

    En røntgenlege gransker bildene og lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.

    Bildene og rapporten lagres i datasystemet vårt.

    Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

 

Det er vanlig å kjenne varmefølelse under kontrastinjeksjonen. Det kan være litt ubehagelig, men er ikke farlig.

I svært sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner.

Gå til CT-undersøkelse av hodet

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om EEG

EEG

EEG er en undersøkelse som måler de elektriske impulsene i hjernen.

EEG er en nyttig undersøkelse for utredning av ulike tilstander som besvimelser, epilepsi, koma, personlighetsforandring, spiseforstyrrelse, søvnforstyrrelse og etter ulike hendelser.

Ved elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, brukes EEG som overvåkning.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser hjemme før du møter til undersøkelsen.

  2. Under

    Du får ligge på en benk. Og det er viktig å ligge helt rolig mens datamaskinen registrerer hjerneaktiviteten din.

    24 tynne ledninger festes til hodebunnen med litt klissete gelé.

    Av og til må du åpne og lukke øynene, og til slutt blinker det lys foran ansiktet. 

    Registreringen varer i 20 minutter. Men du må beregne at det tar tid å sette på elektrodene før registreringen og til vasking av håret etterpå.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er avsluttet, kan du vaske håret og tørke det før du reiser hjem.

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til henvisende lege.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG


Funksjonsnivået ditt blir kartlagt, eventuelt sammen med kognitive tester. I tillegg vil du kunne bli observert i hjemmet eller på arbeidsplassen. Funksjonsendringen vil bli vurdert over tid.

Eventuell diagnose settes av lege ved HAVO ut fra en helhetlig og tverrfaglig vurdering

2. Behandling

Vi vil informere deg, eventuelt dine pårørende og kommunalt personal om resultatet av den tverrfaglige utredningen.

Habiliteringstjenesten tilbyr veiledning til dine pårørende og kommunalt personell om demens ved psykisk utviklingshemming.

Medikamentell behandling kan også bli aktuelt

3. Oppfølging

I oppfølgingen kan det være aktuelt:
• Å gjenta funksjonskartlegging.
• Å bidra til kontakt med kommunen ved behov for tjenester, vurdering av mer tilrettelegging av aktiviteter, gradvis nedtrapping på jobb/dagtilbud samt bruk av hjelpemidler.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.