Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.

Diabetes type 1 er en sykdom der kroppen slutter å produsere insulin. Insulin er et livsnødvendig hormon, og har du diabetes type 1 må du tilføre kroppen insulin resten av livet.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

  • Tørste
  • Stadig behov for å tisse
  • Vekttap
  • Slapphet 
  • Nedsatt almenntilstand (dårlig form)
  • Magesmerter/oppkast
  • Kortpustethet
Noen blir akutt syke med tegn til syreforgiftning (diabetisk ketoacidose) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus.
 

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du lagt inn akutt eller du blir henvist av din fastlege til sykehuset for videre utredning. På sykehuset vil du bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet, og starter som regel med insulinbehandling.

Utredning

Diagnosen vil som regel bli stilt raskt hos fastlegen på grunn av de tydelige symptomene. Diagnosen stilles med en blodprøve og eventuelt en urinprøve som vil vise for høyt sukkerinnhold. Det vil også bli målt HbA1c, som er en blodprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukker (blodglukose) siste ca. 2-3 mnd.

En variant av type 1 diabetes er LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult), som er en langsomt utviklende autoimmun diabetes. Tilstanden ligner på diabetes type 1, men kan også forveksles med diabetes type 2. Dette vil i så fall vurderes av endokrinolog i samarbeid med fastlegen. 

Under

Ved nyoppdaget diabetes type 1 vil du enten bli innlagt, eller få time ved sykehuset. Du vil få informasjon om sykdommen og hvilke forholdsregler du må ta.

Vi starter som regel med insulinbehandling, og du får opplæring i å sette insulin og å måle blodsukker. Du får informasjon om virkning og oppbevaring av insulinet, og om hva som skjer hvis du setter mer insulin enn du har behov for. Du begynner som regel med langsomvirkende insulin med tillegg av hurtigvirkende insulin før måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justerer vi ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. Blodsukkeret påvirkes blant annet av maten du spiser, og det er derfor viktig at du får informasjon om anbefalt kost ved diabetes, og hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest.

Du vil ha hyppig kontakt med oss de første ukene etter du har startet med insulin, enten ved at vi ringer deg, eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv ganske raskt skal justere insulindosene dine.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Har du diabetes type 1, og god blodsukkerkontroll. skal du som hovedregel ha time til kontroll på sykehuset en gang i året. I tillegg kan du få tilbud om time hos diabetessykepleier dersom det er behov for det. På årskontrollen hos lege går vi gjennom hvor godt blodsukkeret (glukosekontrollen din) er regulert, og om det er tegn eller symptom på komplikasjoner av sykdommen. Du skal ta blodprøver og urinprøve før denne timen.

Du får også hjelp til justering av insulindoser, og opplæring i bruk av medisinsk teknisk utstyr. Vi tilbyr også samtale og støtte rundt livet med en kronisk sykdom. Noen kan ha behov for tettere oppfølging i perioder. Vi oppfordrer til å bruke fastlegen til mellomkontroller og fornying av resepter. 

Vær oppmerksom

For høyt blodsukker

Det kan være behov for å sette ekstradoser med hurtigvirkende insulin for å redusere veldig høy glukose.

Syreforgiftning

Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast, hodepine, nedsatt almenntilstand og uttalt tørste. Ved mistanke om syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. 

For lavt blodsukker <4 mmol/L (føling, hypoglykemi)

Ved lavt blodsukker vil du kunne oppleve symptomer som konsentrasjonsvansker, hjertebank, kaldsvett, skjelving og hodeverk. Glukose økes ved å innta karbohydrater som søt drikke og mat (f.eks grov brødskive).

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak som mat og drikke ikke virker i løpet av 15-20 minutter, det ikke oppnås kontakt med deg eller du ikke kan samarbeide, kan andre gi hormonet glukagon, enten som en nesespray eller som injeksjon.

Om ingen av disse tiltakene hjelper må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis infusjon av glukose (sukker), og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Kontakt

Sydbygget Endokrinologisk poliklinikk

Kontakt Endokrinologisk poliklinikk

Oppmøtested

Bruk hovedinngangen. Gå til venstre. Ta deretter til høyre til du ser skilt.

Besøkstider

  • I dag STENGT

Sydbygget

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

​Det er flere busstopp langs sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Armauer Hansens vei.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved psykisk helsevern står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.