Diabetes type 1

Behandlingsprogram, Endokrinologisk seksjon

Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn, ungdom og unge voksne.

Les mer om Diabetes type 1
Informasjon fra helsenorge.no

Diabetes type 1

Det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor noen får diabetes type 1. Det eneste som er sikkert er at kroppen slutter å produsere insulin.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Enkelte kan greie seg uten insulin i en kort periode, men får man type 1- diabetes, må man tilføre kroppen insulin resten av livet.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.

Diabetes type 1 kommer ofte helt uten forvarsel. Har du et barn som har fått sykdommen, vil det kunne oppleves som urettferdig, meningsløst og uforståelig. Er du ung eller voksen, er ikke fortvilelsen mindre. Det er helt normalt å reagere med «Hvorfor skjer dette meg?».

Mange, både pårørende og pasienter, kan også oppleve en slags lettelse når diagnosen endelig er stilt. Kanskje har angsten for andre sykdommer vært sterk. Det å få et svar etter å ha levd i uvisshet en periode, kan være befriende. Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom, men du kan leve godt med den.

Symptomer på diabetes type 1

​De fleste som får diabetes type 1, har tydelige symptomer på grunn av sykdommen. 

Vanlige symptomer ved diabetes type 1 er

  • tørste

  • stadig behov for å tisse

  • vekttap

  • slapphet

Noen blir akutt syke med tegn til syreforgiftning (ketoacidose) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus. De fleste barn og unge som får diabetes type 1 blir innlagt på sykehus i en periode.

Les mer om Diabetes type 1 (helsenorge.no)

Innledning

Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene, betacellene, i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av ukjente grunner har kroppens immunsystem oppfattet betacellene som fremmedelementer, og de ødelegges gradvis. Sykdommen starter med symptomer som tørste og at du ofte må tisse. Diagnosen stilles med blodprøve hos fastlegen.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du henvist til sykehuset for videre utredning og start av insulinbehandling. I de fleste tilfeller er det fastlegen som henviser deg. På sykehuset vil henvisningen bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet.

1. Utredning

De fleste får påvist diabetes type 1 hos fastlegen sin.

2. Behandling

Ved nyoppdaget diabetes type 1 vil du enten bli innlagt eller få time ved sykehuset. Du vil få informasjon om sykdommen og hvilke forholdsregler du må ta.

Vi starter som regel med insulinbehandling, og du får opplæring i å sette insulin og å måle blodsukker. Du får informasjon om virkning og oppbevaring av insulinet og om hva som skjer hvis du setter mer insulin enn du har behov for. Du begynner som regel med langsomvirkende insulin med tillegg av hurtigvirkende insulin før måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justerer vi ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. Blodsukkeret påvirkes blant annet av maten du spiser, og det er derfor viktig at du får informasjon om anbefalt kost ved diabetes, og hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest.

Du vil ha hyppig kontakt med oss de første ukene etter du har startet med insulin, enten ved at vi ringer deg eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv ganske raskt skal justere insulindosene dine.

3. Oppfølging

Har du diabetes type 1, skal du ha oppfølgingstime hos lege minimum en gang i året, og du kan få time hos diabetessykepleier når du har behov for det. Sykepleier kan hjelpe deg med praktiske ting som justering av insulindoser og tilby støtte og hjelp til å takle livet med en kronisk sykdom.

På legekonsultasjonene sjekker vi hvor godt regulert blodsukkeret ditt er, det måles blodtrykk og det blir undersøkt om du har symptomer på senkomplikasjoner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

For høyt blodsukker

Ved mistanke om akutt diabetisk syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast hodepine og uttalt tørste.

For lavt blodsukker

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak i hjemmet ikke virker raskt, evt. ved hjelp av injeksjon av hormonet glukagon, må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis injeksjon av glukose/druesukker, og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.