HELSENORGE
Velg språk
Diagnostisk senter

Diagnostisk forløp kreft

Kreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene for undersøkelser.

Henvisningen vurderes av lege ved Diagnostisk senter, og en individuelt tilpasset utredning starter. Du vil oftest få en telefon fra vår forløpskoordinator innen 7 dager,  med informasjon om når du har fått time hos lege og/eller til spesialundersøkelser.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder ved uspesifikke symptomer, Helsedirektoratet
                     

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser som skal avklare om du har kreft eller ikke. På bakgrunn av samtale, klinisk undersøkelse og blodprøver vil ansvarlig lege og sykepleier lage en individuell utredningsplan.

Videre undersøkelser vurderes individuelt i hvert tilfelle. Det kan for eksempel være CT-røntgen, gastroskopi, koloskopi, mammografi, gynekologisk undersøkelse, benmargsundersøkelser, og vevsprøver (biopsi) av forstørrede lymfeknuter eller svulster. 

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og tar beslutning om diagnose, som regel i et tverrfaglig teammøte.

Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet. Ved begrunnet mistanke om kreft uten kjent utgangspunkt er videre utredning individuell.

Pasientinformasjon - Utredning ved uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft (helsedirektoratet.no
Utredningen tar omtrent to uker.
Les mer om CT

CT

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.

Utstyret som brukes ved koloskopi er en bøyelig slange, omtrent like tykk som en pekefinger, og det inneholder et videokamera, med et lite kamera og lys innebygget i tuppen.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før undersøkelsen. Det er svært viktig at du leser det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopet føres inn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal som det kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

    Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg.

    Du må gjerne ha med følge.

    Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang. Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Les mer om Mammografi av bryst

Mammografi av bryst

 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.

  1. Før

    Det kan til tider være lang ventetid på venterommet. Dette er fordi man får all utredning ved første konsultasjon.

    Ikke bruk talkum eller kremer i brystregionen på undersøkelsesdagen, da dette kan gjøre det vanskelig å vurdere bildene. Du bør også unngå parfyme, da dette kan utløse allergisk reaksjon hos dem som utfører undersøkelsen.

  2. Under

    Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter.

    Når du er henvist på bakgrunn av et funn i brystet, familiær risiko for brystkreft eller som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft, tar vi 2 bilder av hvert bryst. Vi tar også ultralyd og prøve av brystet hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.

    Når du er henvist på grunn av påvist genfeil, tar vi kun 1 bilde av hvert bryst. I tillegg vil du få tilbud om årlige MR-kontroller av brystene dine.

    Tomosyntese

    Ved tradisjonell mammografi blir det vanligvis tatt 2 bilder av hvert bryst fra 2 ulike vinkler. Tomosyntese er en ny teknologi som går ut på å ta en serie snittbilder mens røntgenrøret beveger seg i en bue over brystet. Resultatet blir et tredimensjonalt bilde med flere detaljer. Dette er en undersøkelse som vi tilbyr enkelte kvinner.

  3. Etter

    Du kan dra hjem etter undersøkelsen.
    Svar på undersøkelsen

    De fleste får muntlig svar på mammografi og ultralydundersøkelse på undersøkelsesdagen. Svaret vil også være tilgjengelig på helsenorge.no.

    Skulle det være behov for å ta en prøve av brystet, er det vanlig at bildene og prøvene diskuteres på våre ukentlige tverrfaglige møter der involverte faggrupper er tilstede. Du vil få time hos kirurg en til to uker etter prøvetaking for å få svar på prøven.

    I noen tilfeller får man ikke svaret på undersøkelsesdagen. Dette er basert på en vurdering av tidligere mammografiundersøkelser og/eller opplysninger i henvisningen fra fastlegen der sannsynligheten for at du trenger supplerende ultralyd eller ekstra bilder er vurdert til å være svært liten. Det vil derfor kun bli tatt mammografi i disse tilfellene. Ved behov for supplerende ultralyd eller ekstra bilder, kan det ta opp til 4 uker før du får ny time til ultralyd.

    Er du henvist av lege til mammografi, blir svaret på undersøkelsen sendt til legen som henviste deg. Du kan også finne svaret ved å logge på helsenorge.no.

Gå til Mammografi av bryst

Oppmøte

Når du har time på poliklinikken må du betale egenandel etter fastsatt takst på 386 kroner. Utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmiddel kan komme i tillegg. 

Barn under 16 år betaler ikke egenandel ved poliklinikken.

Dersom du ikke møter opp og ikke har varslet oss om det senest 24 timer på forhånd, må du betale et gebyr på 1544 kroner.

Utgifter til bandasjemateriell, bedøvelsesmiddel og ikke-møtt gebyr må betales selv om du har frikort eller av andre årsaker er fritatt for egenandel.

Du finner mer informasjon på www.helsenorge.no, eller du kan ta kontakt med avdelingen.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnosering av gynekologiske lidelser og sykdommer.

Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt.

  1. Før

    Du må kle av deg nedentil like før undersøkelsen. Du kan ikke ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Du ligger vanligvis i en gynekologisk stol med beinholdere under undersøkelsen. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Legen vil også kjenne i skjeden og samtidig på magen din for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    Hvis nødvendig vil legen også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse av livmor og eggstokker med en probe som føres inn i skjeden. Undersøkelsen er vanligvis ikke smertefull.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Polikliniske pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset.

    Etter undersøkelsen vil legen lage en skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse

Les mer om Biopsi

Biopsi

Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål.

  1. Før

    Vi tar som regel blodprøver først, for å avdekke om du har økt risiko for blødninger. Du vil få beskjed hvis du må faste før inngrepet.

  2. Under

    Fremgangsmåten vil være avhengig av hvilket sted prøven skal tas fra. Hvis prøven tas fra hud eller hvis en nål skal stikkes gjennom huden, blir huden vasket, og et sterilt klede legges rundt stedet for prøvetaking. Ofte brukes lokalbedøvelse.

  3. Etter

    Oppfølging etter biopsi er avhengig av komplikasjonsrisikoen. Ofte må man faste og være sengeliggende i en begrenset periode etter at vevsprøven er tatt. Vevsprøven sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager eller uker før svaret er klart.

    Svar på undersøkelsen
    Bildene blir gransket av røntgenlege i etterkant av undersøkelsen. Radiologiske undersøkelser krever ofte spesialkompetanse, og det vil variere hvor lang tid det tar å undersøke bildene.

    Svaret blir sendt til legen som henviste deg. Vi anbefaler at legen går gjennom resultatet med deg, men det vil også være tilgjengelig på helsenorge.no.

Gå til Biopsi

 

 

Forløpskoordinatoren holder oversikt over hvilke undersøkelser og konsultasjoner du skal til. Du har anledning til å ringe forløpskoordinator på dagtid underveis i utredningen dersom du har spørsmål. 

Behandling

Når utredningen er avsluttet, vurderer ansvarlig lege prøvesvarene i fellesskap med andre spesialister. Ved en eventuell kreftdiagnose eller annen alvorlig sykdom overføres du raskt til relevant avdeling for vurdering av den videre behandlingen.

Oppfølging

Du vil få oppfølging av den avdelingen som gir deg den videre behandlingen, etter at utredningen er ferdig.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Anbefalte besøkstider

​Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00
Besøk kan og avtales individuelt

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Sist oppdatert 08.01.2019
Fant du det du lette etter?