Diagnostisk forløp kreft

Behandlingsprogram, Diagnostisk senter

Kreft kan debutere med diffuse symptomer uten klar organspesifikk tilhørighet. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring av nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din eller en annen lege kan henvise deg til diagnostisk pakkeforløp når dine symptomer gir begrunnet mistanke om kreft.

Henvisningen vurderes av lege ved Diagnostisk senter, og en individuelt tilpasset utredning starter. Du vil oftest få en telefon fra vår forløpskoordinator innen 7 dager,  med informasjon om når du har fått time hos lege og/eller til spesialundersøkelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Fastlege, praktiserende spesialist, sykehusavdeling eller annen med henvisningsrett kan henvise pasienter til Diagnostisk pakkeforløp.                                                                            

Kriterier for henvisning til pakkeforløp:                                                                            

 
  • Symptomer/funn som gir mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft, og som det haster å avklare
  • Sykdomsbildet tilsier ikke at organspesifikk utredning er mer hensiktsmessig
Henvisningen må gi opplysninger om hvilke symptomer som gir begrunnet mistanke om kreft. Det presiseres at disse symptomene slett ikke alltid er uttrykk for kreft eller annen alvorlig sykdom.  

 
Konkret dreier det seg ofte om følgende primært nyoppståtte symptomer og funn:                                                                           

 
  • Allmenn sykdomsfølelse
  • Uttalt tretthet
  • Større utilsiktet vekttap
  • Feber uten påvisbar årsak
  • Uforklarlig lav hemoglobin (anemi)
  • Diffuse skjelettsmerter
  • En eller flere alarmerende laboratorieprøver som ikke umiddelbart kan forklares
  • Markant økning i antall kontakter med helsevesenet hos en pasient med lavt forbruk av helsetjenester tidligere
  • Markant økning i medisinforbruk, for eksempel antibiotika eller analgetika hos en pasient med tidligere lavt medisinforbruk
Følgende undersøkelser anbefales utført før henvisning til diagnostisk pakkeforløp:                                                                           

 
  • Grundig anamnese og klinisk undersøkelse av hjerte, lunger, inspeksjon av hud, palpasjon av lymfeknuter, mammae eller testis, gynekologisk undersøkelse og rektal eksplorasjon
  • Blodprøver: Hgb, MCV, MCH, leukocytter m/diff, retikulocytter, trombocytter, CRP, natrium, kalium, kreatinin (eGFR), kalsium (total), albumin, glukose, HbA1c, bilirubin, ALAT, ALP, amylase, LD, TSH, FT4. PSA hos menn>50 år
  • Ytterligere undersøkelser ut fra konkret mistanke:

    -
    Temperaturmåling og vekt
    - Urinprøve, stiks for glukose, protein, leukocytter, nitritt og blod
    - Feces for blod. Ved positiv prøve vurderes henvisning direkte til pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

  

Henvisende lege må også avklare og formidle informasjon om komorbiditet og om det er spesielle psykiske, fysiske eller sosiale forhold av betydning for videre utredning. Eksempler kan være behov for tolk, antikoagulasjonsbehandling som har betydning for biopsitaking, nedsatt nyrefunksjon som kan gi konsekvenser for intravenøs kontrast ved radiologisk utredning, eller allergier overfor medikamenter eller kontrastmidler.  

 
Korrekt og oppdatert medikamentliste må følge med.                                                                           

 
Henvisningen merkes «Diagnostisk pakkeforløp – mistanke om alvorlig sykdom», og sendes lokalt diagnostisk senter eller tilsvarende enhet. Henvisningen skal sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller henvisning på papir (faks eller post).                                                                           

 

Henvisende lege er ansvarlig for at resultater fra innledende utredning er tilgjengelig for diagnostisk senter eller tilsvarende.                                                                           

1. Utredning

På bakgrunn av samtale, klinisk undersøkelse og blodprøver vil ansvarlig lege og sykepleier lage en individuell utredningsplan.

Videre undersøkelser kan for eksempel være CT-røntgen, gastroskopi, koloskopi, mammografi, gynekologisk undersøkelse, benmargsundersøkelser, og vevsprøver (biopsi) av forstørrede lymfeknuter eller svulster. Dette vurderes individuelt fra tilfelle til tilfelle. 

 
Utredningen tar omtrent to uker.

Les mer om  CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT
 
Les mer om  Gastroskopi

Gastroskopi

Med gastroskopi undersøker man spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop.

Formålet med gastroskopi er å påvise sykdommer i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, for eksempel betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. Gastroskopi er en undersøkelse som blir utført ofte og på de fleste sykehus. De fleste undersøkelsene blir gjort polikliniske, det vil si uten at du blir innlagt på sykehuset. Enkelte spesialister gjør undersøkelsen også i privatpraksis.

1. Før

Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

  • Du må møte fastende til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter klokka 24:00 kvelden før undersøkelsen - eller senest 6 timer før undersøkelsen.
  • Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justeres.
  • Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.
  • Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.

2. Under

Umiddelbart før undersøkelsen kan du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent 1/2 time. Det hender at det blir gitt en sprøyte med beroligende middel. Du vil få plassert en plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle løse tenner må tas ut før undersøkelsen begynner.

Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange. Det er tynnere enn mye av den maten du svelger ned. Gastroskopet føres så inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at den som undersøker deg får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 10 og 30 minutter.

3. Etter

Det forekommer nesten aldri skader på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det imidlertid en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da bli nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

Videre oppfølging

Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Gastroskopi
Les mer om  Koloskopi

Koloskopi

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Utstyret ligner på en slange, omtrent like tykk som pekefingeren, og det inneholder et videokamera. 

1. Før

Det er svært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. 
I innkallingsbrevet står det om:

  • Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.

  • Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.

  • Om du har diabetes, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter, før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe å spise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dette for at du skal unngå unødige svinginger i blodsukkeret.

Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 5 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur, multivitamintabletter, brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

2. Under

Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopiet føres inn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal som det kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg. 

Du må gjerne ha med følge.

Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

3. Etter

Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknipe etter undersøkelsen.

Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelinga du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

Oppfølging

Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Koloskopi
Les mer om  Mammografi av bryst

Mammografi av bryst

 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som framstiller brystvevet for å oppdage eventuelle forandringer.

1. Før

Det kan til tider være lang ventetid på venterommet. Dette er fordi du får all utredning ved første konsultasjon.

Du bør ikke bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noe slag i armhulen eller på/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

Før en mammografiscreening vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

2. Under

Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter.

Når du er henvist på bakgrunn av et funn i brystet, familiær risiko for brystkreft eller som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft, tas to bilder av hvert bryst og eventuelt ultralyd og prøvetaking hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.

Når du er henvist som ledd i kontrollopplegg ved påvist genfeil tas kun et bilde av hvert bryst. Dette i tillegg til at du vil få tilbud om årlige MR kontroller av brystene dine.

Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tas det to bilder av hvert bryst. Ca. 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse. Det vil da bli tatt noen tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun ca. 20 % av de etterinnkalte kvinnene har brystkreft.

3. Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen.

Svartid

De fleste får muntlig svar på mammografi og ultralydundersøkelse undersøkelsesdagen. Svar sendes også skriftlig til henvisende lege. Skulle det være behov for en prøvetaking av brystet er det vanlig at bilder og prøver diskuteres på våre ukentlige tverrfaglige møter der involverte faggrupper er tilstede. De som det tas prøver av, får time hos kirurg uken etterpå for å få svar på prøven.
Noen kvinner som kommer til mammografi får ikke svar på undersøkelsen undersøkelsesdagen. Dette er kvinner basert på en vurdering av tidligere mammografiundersøkelser og/eller opplysninger i henvisningen fra fastlegen der sannsynligheten for at en trenger supplerende ultralyd eller ekstra bilder er vurdert til å være svært liten.
Det vil derfor kun bli tatt mammografi når denne gruppen kvinner kommer til time. Ved behov for supplerende ultralyd eller ekstra bilder vil du få en ny time i løpet av påfølgende uke. Du vil bli oppringt om denne timen.

Mammografiscreening

Ca. 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse med tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun ca. 20 % av de etterinnkalte har brystkreft.
Er du henvist av lege til mammografi blir svaret på undersøkelsen sendt til henvisende lege. Svaret på mammografiscreeningen vil bli sendt kun til deg.
Oppmøte
Undersøkelsen koster kr. 245,-. Vi har betalingsterminal, men giro kan også fås på forespørsel. Skulle du ikke møte til timen din vil du bli fakturert for kr. 640,-. Husk å ta med et eventuelt frikort.
Torgveien 21
Besøksadresse
Torgveien 21, 4016 Stavanger (Google maps)
Brystdiagnostisk senter
Telefon
Ekspedisjon: 51 51 44 40
mandag - torsdag 08.00-15.00
fredag 08.00-14.30
E-post
Mammografi av bryst
Les mer om  Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnosering av gynekologiske lidelser og sykdommer.

Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. 

1. Før

 

Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

Vanligvis ligger du på en benk under undersøkelsen. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Legen vil også kjenne i skjeden og samtidig på magen din for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med ultralydundersøkelse via skjeden.

3. Etter

Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Polikliniske pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset.

Etter undersøkelsen vil legen lage en skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

Prøvesvar

Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

 

 

Forløpskoordinatoren holder oversikt over hvilke undersøkelser og konsultasjoner du skal til. Du har anledning til å ringe forløpskoordinator på dagtid underveis i utredningen dersom du har spørsmål.

2. Behandling

Når utredningen er avsluttet, vurderer ansvarlig lege prøvesvarene i fellesskap med andre spesialister. Ved en eventuell kreftdiagnose eller annen alvorlig sykdom overføres du raskt til relevant avdeling for vurdering av den videre behandlingen.

3. Oppfølging

Du vil få oppfølging av den avdelingen som gir deg den videre behandlingen, etter at utredningen er ferdig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinator: Susannah Elizabeth Derisley Skjølingstad  48058378/51513897

Når du er henvist til Diagnostisk pakkeforløp får du en forløpskoordinator som du kan kontakte på dagtid dersom du har spørsmål. Utredningen foregår i hovedsak poliklinisk. Da kommer du til samtaler og undersøkelser på dagtid, og reiser hjem i mellomtiden. I noen tilfeller må du være innlagt noen dager for å gjennomføre spesialundersøkelser.

Diagnostisk senter
Telefon
51 51 39 51 | Avdelingssykepleier 906 46 754 | Forløpskoordinator: 480 58 378

Praktisk informasjon

Anbefalte besøkstider

​Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00
Besøk kan og avtales individuelt

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​