Elektrokonvulsiv terapi

Det er som oftest din behandlende lege som henviser deg til ECT behandling. Privatpraktiserende psykiatere og fastleger kan også henvise pasienter til ECT-behandling, men da må du bli tilknyttet en sengepost og bli vurdert av en av avdelingens psykiatere før behandlingen kan gjøres.

Alle som blir henvist blir grundig utredet og undersøkt før eventuell behandling. Du får god muntlig og skriftlig informasjon om hvordan behandlingen virker, og om forventet effekt og bivirkninger. Behandlingen er frivillig, og du må derfor gi skriftlig samtykke til behandlingen før den kan ta til. 

Du må være  innlagt på sykehuset under en ECT serie. Normalt gis det inntil 12 behandlinger i en serie, fordelt på to eller tre behandlinger i uken. Ettersom behandlingen forutsetter at det gis lett narkose, må du følge rutinene for fasting før behandlingen finner sted.

En psykiater vil vurdere medisinene du står på i forkant, og de fleste ganger vil antidepressiva, stemningsstabiliserende og antipsykotika bli stoppet før ECT. Dette er for å redusere risikoen for komplikasjoner under behandlingen og hukommelsesvansker i etterkant. Du kan ikke ta beroligende medisiner eller visse typer sovemedisiner som f.eks. Sobril eller Imovane under en ECT-serie, da disse gjør det vanskeligere å utløse et godt krampeanfall.

Behandlingen finner sted om morgenen og skjer på et eget behandlingsrom med anestesilege, anestesisykepleier, lege og sykepleier tilstede. Behandlingen blir innledet med at du får en veneflon i hånden slik at du kan få anestesimedisiner. Anestesilegen gir deg oksygen og sikrer luftveiene dine. Etter at du  har sovnet, får du et korttidsvirkende muskelavslappende middel for å hindre muskelkramper og andre skader som kan oppstå på grunn av slike kramper.

Deretter stimulerer vi hjernen med små energimengder i kort tid ved hjelp av spesielle elektroder som blir plassert på utsiden av hodet ditt. Det epileptiske anfallet er kortvarig  og går over av seg selv. Behandlingen blir gitt under narkose og er ikke smertefull. Behandlingen og narkosen er kortvarig, og tar vanligvis ikke mer enn om lag fem minutter.

Mange lurer på hva som skjer i hjernen under behandling og hvordan dette virker. ECT er et eksempel på en behandling som vi ikke vet nøyaktig hvordan virker. Hovedteorien er at de elektriske impulsene virker på nettverket av signalbaner i hjernen og forandrer måten de overfører signal til andre celler på. Impulsene ser ut til å øke mengden av kjemiske stoff som overfører disse signalene mellom nervecellene, og på den måten blir visse typer av beskjeder forsterket.

Etter behandlingen  vil du våkne  gradvis, og du vil hele tiden være under tilsyn av en sykepleier på en egen oppvåkningsenhet. Noen pasienter opplever hodeverk, stive muskler og kvalme etter behandlingen. Dette blir behandlet smertestillende og kvalmestillende medisiner.

Den bivirkningen vi er mest urolig for, og der vi følger godt med, er kognitive bivirkninger som for eksempel svekket minne. For de fleste  går disse bivirkningene over etter noen uker. I de aller fleste vitenskapelige studier som er gjort på dette feltet, har en ikke kunne påvise redusert minne seks måneder etter behandlingen.

Du kan ikke kjøre bil i løpet av en ECT-serie, på grunn av kognitive bivirkninger. Vanligvis vil du fylle helsekravene for førerkort 2-3 uker etter avsluttet behandling, men dette må vurderes sammen med helsepersonell, gjerne fastlege.

Vi opptatt av at behandlingstilbudet til pasientene skal bli best mulig. Av den grunn driver ECT poliklinikk kvalitetssikring av pasientbehandlingen i tett dialog med pasientens hovedbehandler. Derfor vil alle pasienter som mottar ECT få spørsmål om å la seg registrere i et regionalt kvalitets- og forskningsregister for ECT, hvor man kan hente ut avidentifiserbare oversikter som kan bidra til økt kunnskap om ECT behandlingens effekt. Her ser vi på hvorvidt det har oppstått komplikasjoner eller bivirkninger, og det vil bidra til at metoden ytterligere forbedres. Å bli registrert i kvalitetsregisteret for ECT behandling er frivillig og krever informert samtykke. Deltagere vil bli kalt inn til en etterkontroll etter ½ år hvor en blir intervjuet om aktuell tilstand, samt bes å fylle ut enkle selvutfyllingsskjema.