Elektrokonvulsiv terapi

ECT poliklinikk
ECT-behandling

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i de fleste land. Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Innledning

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i Norge. Behandlingen innebærer bruk av elektrisk stimulering for å framkalle et kortvarig og kontrollert epileptisk anfall.

Effekten er vel dokumentert for pasienter med alvorlig depresjon som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av medisiner eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger). Andre tilstander der elektrokonvulsiv behandling kan tilbys, er mani og unntaksvis noen former for schizofreni. ECT har også vist å ha god, men forbigående effekt på bevegelsesforstyrrelser med Parkinsons sykdom.

Målet for behandlingen er symptomreduksjon og funksjonsforbedring med sikte på full rehabilitering. Ulempen med ECT er at dette er en form for akuttbehandling, og behandlingen hindrer derfor ikke at det oppstår nye depresjoner. Unntaksvis får enkelte pasienter vedlikeholds-ECT.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er som oftest din behandlende lege som henviser deg til ECT behandling. Privatpraktiserende psykiatere og fastleger kan også henvise pasienter til ECT-behandling, men da må du bli tilknyttet en sengepost og bli vurdert av en av avdelingens psykiatere før behandlingen kan gjøres.

Alle som blir henvist blir grundig utredet og undersøkt før eventuell behandling. Du får god muntlig og skriftlig informasjon om hvordan behandlingen virker, og om forventet effekt og bivirkninger. Behandlingen er frivillig, og du må derfor gi skriftlig samtykke til behandlingen før den kan ta til. 

Du må være  innlagt på sykehuset under en ECT serie. Normalt gis det inntil 12 behandlinger i en serie, fordelt på to eller tre behandlinger i uken. Ettersom behandlingen forutsetter at det gis lett narkose, må du følge rutinene for fasting før behandlingen finner sted.

En psykiater vil vurdere medisinene du står på i forkant, og de fleste ganger vil antidepressiva, stemningsstabiliserende og antipsykotika bli stoppet før ECT. Dette er for å redusere risikoen for komplikasjoner under behandlingen og hukommelsesvansker i etterkant. Du kan ikke ta beroligende medisiner eller visse typer sovemedisiner som f.eks. Sobril eller Imovane under en ECT-serie, da disse gjør det vanskeligere å utløse et godt krampeanfall.

2. Under

Behandlingen finner sted om morgenen og skjer på et eget behandlingsrom med anestesilege, anestesisykepleier, lege og sykepleier tilstede. Behandlingen blir innledet med at du får en veneflon i hånden slik at du kan få anestesimedisiner. Anestesilegen gir deg oksygen og sikrer luftveiene dine. Etter at du  har sovnet, får du et korttidsvirkende muskelavslappende middel for å hindre muskelkramper og andre skader som kan oppstå på grunn av slike kramper.

Deretter stimulerer vi hjernen med små energimengder i kort tid ved hjelp av spesielle elektroder som blir plassert på utsiden av hodet ditt. Det epileptiske anfallet er kortvarig  og går over av seg selv. Behandlingen blir gitt under narkose og er ikke smertefull. Behandlingen og narkosen er kortvarig, og tar vanligvis ikke mer enn om lag fem minutter.

Mange lurer på hva som skjer i hjernen under behandling og hvordan dette virker. ECT er et eksempel på en behandling som vi ikke vet nøyaktig hvordan virker. Hovedteorien er at de elektriske impulsene virker på nettverket av signalbaner i hjernen og forandrer måten de overfører signal til andre celler på. Impulsene ser ut til å øke mengden av kjemiske stoff som overfører disse signalene mellom nervecellene, og på den måten blir visse typer av beskjeder forsterket.

3. Etter

Etter behandlingen  vil du våkne  gradvis, og du vil hele tiden være under tilsyn av en sykepleier på en egen oppvåkningsenhet. Noen pasienter opplever hodeverk, stive muskler og kvalme etter behandlingen. Dette blir behandlet smertestillende og kvalmestillende medisiner.

Den bivirkningen vi er mest urolig for, og der vi følger godt med, er kognitive bivirkninger som for eksempel svekket minne. For de fleste  går disse bivirkningene over etter noen uker. I de aller fleste vitenskapelige studier som er gjort på dette feltet, har en ikke kunne påvise redusert minne seks måneder etter behandlingen.

Du kan ikke kjøre bil i løpet av en ECT-serie, på grunn av kognitive bivirkninger. Vanligvis vil du fylle helsekravene for førerkort 2-3 uker etter avsluttet behandling, men dette må vurderes sammen med helsepersonell, gjerne fastlege.

Vi opptatt av at behandlingstilbudet til pasientene skal bli best mulig. Av den grunn driver ECT poliklinikk kvalitetssikring av pasientbehandlingen i tett dialog med pasientens hovedbehandler. Derfor vil alle pasienter som mottar ECT få spørsmål om å la seg registrere i et regionalt kvalitets- og forskningsregister for ECT, hvor man kan hente ut avidentifiserbare oversikter som kan bidra til økt kunnskap om ECT behandlingens effekt. Her ser vi på hvorvidt det har oppstått komplikasjoner eller bivirkninger, og det vil bidra til at metoden ytterligere forbedres. Å bli registrert i kvalitetsregisteret for ECT behandling er frivillig og krever informert samtykke. Deltagere vil bli kalt inn til en etterkontroll etter ½ år hvor en blir intervjuet om aktuell tilstand, samt bes å fylle ut enkle selvutfyllingsskjema.

Kontakt

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise.

Ta kontakt med Pasientreiser på telefon 05515 hvis du skal bestille reise eller har spørsmål.

https://helse-stavanger.no/avdelinger/pasientreiser/om-pasientreiser

Tog

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS
Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS ligger om lag en times kjøring fra Stavanger. Nærmeste togstasjon er Egersund stasjon. Fra sentrum kan du ta buss eller drosje.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​