Epidural til fødende
Epiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.
Epiduralbedøvelse regnes som svært skånsomt for barnet. I enkelte tilfeller er det til og med gunstig for barnet med epiduralbedøvelse. Blodgjennomstrømmingen i morkaken kan økes, og dermed bedres surstofftilførselen fra mor til barn.
Under fødselen er det viktig at du kjenner at du har ri og når du skal trykke barnet ut. Epiduralbedøvelsen (fødeepiduralen) skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre smerten og gjøre den mindre intens. Målet er at fødeepiduralen skal gi god smertelindring når du er i den såkalte åpningstida av fødselsprosessen.
Jordmor og lege vil vurdere når det er best å gi deg smertelindring. Skulle de finne ut at du må vente eller at fødselen er kommet for langt til å få epidural vil de hjelpe deg med annen type smertelindring.
Fødeepiduralen krever en del utstyr og ekstra overvåkning, og legges inn hos kvinnen, på en fødestue.
Noen kvinner som skal føde blir anbefalt å få fødeepidural av medisinske grunner, for eksempel om du skal føde barnet ditt i seteleie, venter tvillinger, er overvektig eller har alvorlig svangerskapsforgiftning.
Henvising og vurdering
Jordmor eller lege ved fødeavdelingen kontakter anestesilege for å få utført prosedyren. Dette gjelder også når det skal planlegges tidlig.
Før
Fødeepiduralen settes av en anestesilege. Anestesilegen spør deg først om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke avgjørelsen om du kan få epiduralbedøvelse.
Det er sjeldent at du ikke kan få epidural som smertelindring. Dersom du bruker blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, må epidural planlegges i forkant. En lav dose blodfortynnende trenger ikke å være til hinder for å få epiduralbedøvelse, men det er viktig at anestesilegen får beskjed dersom du bruker dette.
Dersom du har infeksjon i området hvor epiduralen skal settes, kan du ikke få epidural.
Venekateter
Før fødepiduralen settes må du få venekateter (et tynt plastrør) som legges i en blodåre på hånda eller underarmen. Venekateteret skal brukes til å gi væske og medisiner direkte inn i blodet hvis du skulle trenge det. Venekateteret må du ha så lenge du har epiduralkateteret, vanligvis til fødselen er over.
Under
Når du skal få innlagt fødeepidural, vil anestesilegen hele tiden fortelle deg om hva som skjer. Det er viktig at du og anestesilegen samarbeider under innleggelsen av epiduralkateteret. Du må kunne sitte stille eller ligge i ro under prosedyren. Da går det raskere og det er mindre fare for komplikasjoner.
Innleggelse av epidural
Du vil bli bedt om å sitte på sengekanten eller ligge på siden i fosterstilling under prosedyren.
Anestesilegen kjenner på ryggen din, deretter vaskes ryggen sterilt og dekkes til av en steril plast-/papirduk. Du får bedøvelse i huden på korsryggen. Selv om huden blir bedøvd, vil du kunne kjenne press og trykk når anestesilegen jobber.
Epiduralrommet ligger rett utenfor ryggmargen. Anestesilegen legger via en nål et tynt kateter (tynn liten slange) inn i epiduralrommet. Kateteret blir liggende igjen, mens nåla fjernes. Det er ikke vondt å ha kateteret der. Kateteret kommer ut av huden på ryggen og festes godt med plaster. Deretter kobles dette til en pumpe som fyller på bedøvelse kontinuerlig.
Med epidural
Du kan gå og bevege deg fritt når fødeepiduralen er lagt, men noen kan bli litt numne og få litt nedsatt følelse i beina, spesielt etter noen timer. Det er derfor veldig viktig at du har noen sammen med deg og at du sjekker at beina bærer deg når du skal stå eller gå.
Etter at fødeepiduralen er satt kan du kan drikke klare væsker og spise små lettfordøyelige måltider, så lenge jordmor/lege sier dette er greit.
Innleggelse av fødeepidural tar som regel cirka en halv time, noen ganger kan det ta lengre tid.
Etter
Epidural er en trygg metode for smertelindring under fødsel og det er sjelden alvorlige komplikasjoner.
Bivirkninger som kan komme, er:
Blodtrykksfall (svært sjelden ved fødeepidural)
Derfor kontrollerer vi blodtrykket og iverksetter tiltak hvis blodtrykket skulle falle.
Urinblærekontroll
Du vil kunne miste kontroll på urinblæren. Blant annet kan det være vanskelig å kjenne når du må på toalettet. Jordmor vil derfor passe på at blæra di ikke fylles opp under selv fødselen. Om du ikke greier å tømme blæra selv, vil jordmor hjelpe deg.
Riehemming
Riene kan forsvinne. Hvis det skjer, gir vi riestimulerende midler via venekateteret du har på hånda/underarmen.
- I noen få tilfeller stopper fødselen opp og man må da ty til keisersnitt. Keisersnitt kan ofte gjøres ved at man fyller mer bedøvelse i epiduralen du har fått, eller at vi legger en såkalt spinalbedøvelse i tillegg.
Kløe
Noen kan få hudkløe av epiduralbedøvelsen. Det er sjelden, men i så fall vil anestesilege vurdere om man skal iverksette tiltak.
Vær oppmerksom
Alvorlige komplikasjoner er svært sjeldne, og epiduralanestesi regnes for en trygg metode for smertelindring. Med alvorlige komplikasjoner mener man infeksjoner i ryggmargskanalen, blødninger, lammelser og/eller vedvarende smerter.
Kontakt
Sydbygget
Føde- og barselseksjonen
Oppmøtested
Bruk inngang 1 (hovedinngangen) og følg rød stripe på gulvet til trapp eller heis.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger