Epilepsi

Behandlingsprogram, Nevrosenteret

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Les mer om Epilepsi
Informasjon fra helsenorge.no

Epilepsi

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet, og er en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Les mer om Epilepsi (helsenorge.no)

Innledning

Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall . Dette kan gi psykososiale belastninger. 

Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du dårlig effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus. Spesialsykehuset for epilepsi har både barneavdeling og voksenavdeling.

1. Utredning

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer. Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG- og MR-undersøkelse. MR-undersøkelse av hjernen tas for å se om man finner årsaken til anfallene.

Les mer om EEG

EEG

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Samtidig gjør vi et videoopptak av pasienten. Videoen er et supplerende hjelpemiddel i diagnostiseringen. EEG er helt smertefritt og undersøkelsen tar ca. 1 time.

EEG er en nyttigundersøkelsefor utredning avulike tilstander som besvimelser, epilepsi, koma, personlighetsforandring, spiseforstyrrelse, søvnforstyrrelse og etter ulikehendelser.

Ved elektrokonvulsiv terapi,også kalt elektrosjokkbehandling, brukes EEG som overvåkning.

  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen.Faste medisiner tas som vanlig. Gi EEG-tekniker beskjed om hvilke medisiner du har tatt før registreringen starter.

    Håret bør være rent for olje, hårspray, hårvoks og lignende.

    (Hvis du skal til søvndeprivert EEG er det andre forberedelser, se eget innkallingsbrev).

  2. Under

    Elektrodepasta festes til hodebunnen på bestemte steder. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Det er som oftest 23-29 elektroder tilsammen.

    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro.

    Små barn kan sitte på fanget under undersøkelsen og lese bok, bruke iPad eller lignende. Vi har bøker og noen leker til barn på avdelingen, men ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.

  3. Etter

    Du kan ta med deg lue, caps eller annet hodeplagg hvis du ønsker, da håret kan bli noe vått og klissete når elektrodepastaen vaskes bort etter undersøkelsen. Det meste av pastaen vil bli vasket bort med en vaskeklut, men du må vaske håret hjemme etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller stilles diagnosen etter kun ett epileptisk anfall.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.

2. Behandling

Medisiner

Epilepsi behandler vi i første rekke med medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.

Les mer om Antiepileptisk behandling

Antiepileptisk behandling

Pasienter som har fått diagnosen epilepsi vil få tilbud om medisiner mot epilepsien.

Medisiner mot epileptiske anfall forebygger nye anfall, slik at risikoen for å få nye anfall blir mindre. De fleste som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall. Dette gjelder 2 av3 av de som får epilepsi.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til denne behandlingen.

    Ta med utskrift av oppdatert medikamentliste fra fastlegen når du kommer til time hos nevrolog.

  2. Under

    Nevrologen vil gjøre en individuell vurdering av den enkelte pasient før han eller hun velgermedisin mot epilepsien din.

    Det er en rekke tingvi måtahensyn til ved valg av medisin, somdinalder, andre sykdommer, om du brukerandremedisiner, hvilken fase av livet du er i(for eksempel om du er ifertil alder), og vekten din.

  3. Etter

    Du må gå til kontroll hos nevrolog så lenge duikke har god anfallskontroll.

    Når duhar vært uten anfall i ett til to år vil det være aktuelt med videre oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Pasienter som får antiepileptisk behandling kan oppleve trøtthet, påvirkning av leveren, og kraftige hudutslett. Gulfarge i huden eller på øynene kan være tegn på at leveren blir påvirket av medisinene.

Dersom du får kraftige utslett i huden, kutt ut medisinene og ta kontakt med nevrolog, fastlege eller legevakt så fort som mulig.

Pasienter som har vært anfallsfrie i ett år med samme medisin kan ha førerkort og kjøre bil.

Ved planlegging eller ønske om graviditet bør du ta kontakt med nevrolog for å få best mulig tilpasset medikamentell behandling. Blir du gravid uten at du først har hatt kontakt med nevrolog, bør du ta kontakt for å få en vurdering av den medikamentelle behandlingen.
Vær obs på at alkohol kan gjøre at du lettere får kramper. Planlegger du inntak av alkohol må du huske å ta medisinen.

Gå til Antiepileptisk behandling

 

Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.

Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.

Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Diettbehandling

Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi.

Les mer om Epilepsioperasjon for barn

Epilepsioperasjon for barn

Selv om barn får medisiner mot epilepsi, forsetter 20-30 % å ha anfall. Noen av disse barna kan vi hjelpe med en operasjon.

Operasjon vurderes:

  • ved en invalidiserende anfallssituasjon
  • når medisiner ikke gir akseptabel effekt
  • når det kun er ett område i hjernen som gir anfall
  • når risikoen for komplikasjoner etter operasjon anses å være mindre enn ulempene med å leve med hyppige anfall

Grunnlag for å utrede et barn for en eventuell operasjon:

  • barnet må ha prøvd ut minst 2 typer epilepsimedisiner (AED).
  • det er registrert minst 3 av barnets vanligste anfall under EEG-undersøkelse.
  • anfallene må starte fra samme område i hjernen.

 

  1. Før

    Utredning for epilepsioperasjon

    Barnet går gjennom en omfattende operasjonsutredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), ved Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert nok epilepsianfall under EEG. Viser utredningen at barnet kan opereres, søkes barnet inn til operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.

    Operasjonsutredning ved epilepsi

    Nevropsykologisk kartlegging

    Før operasjonen kommer barnet igjen til SSE for nevropsykologisk kartlegging av hjernefunksjonen. I tillegg vi fysioterapeut og ergoterapeut videofilme barnet for å kartlegge evnen til å styre og kontrollere kroppens bevegelser (grov‐ og finmotorikk). Ved Seksjon for barn og ungdom på SSE får foreldrene informasjon før operasjonen. Blant annet vises en bildeserie som følger en jente med mamma og pappa, fra innleggelse på Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo til hun er ferdig operert og flyttes tilbake til SSE.

    Medisiner

    Barnet skal ta epilepsimedisinene som vanlig.

    Faste

    Barnet skal ikke spise eller drikke fra kl. 24.00 natten før operasjonen, men kan ta medisinene sine med vann.

    Barbering

    Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.

  2. Under

    Dagen før operasjonen

    Barnet legges inn på kirurgisk barnepost 1 ved Rikshospitalet. Nevrokirurg og sykepleiere informerer og viser rundt på posten i forbindelse med innleggelsen. Barnet får pasientansvarlig sykepleier/hjelpepleier som følger barnet gjennom hele innleggelsen. Sykepleieren informerer om praktiske forberedelser før operasjonen, og nevrokirurgen informerer om selve operasjonen. Barnet får tilsyn fra anestesilege og det blir tatt blodprøver. Hvis ønskelig kan dere få se operasjonsstua hvor barnet skal opereres.

    Om kvelden vaskes barnet med bakteriedrepende såpe (hibiscrub) samt hårvask. Det kan bli en del venting denne dagen. Barnet kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen.

    Overnatting for foreldrene

    Den første natten på sengeposten får en av foreldrene ligge på rom sammen med barnet. Den andre av foreldrene overnatter utenfor avdelingen. Foreldrene kan være med inn på operasjonsstuen til barnet sovner av narkosen.

    Så lenge barnet ligger på overvåkningsstuen må begge foreldrene sove utenfor avdelingen. Når barnet flyttes til vanlig pasientrom, kan en av foreldrene sove på rommet.

    Operere inn elektroder i hjernen

    Hos halvparten av barna må vi operere inn elektroder som legges på hjernens overflate eller inn i hjernen. Dette for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Barnet legges i full narkose under operasjonen. Det er tre ulike typer elektroder som brukes:

    • Stripe‐elektrode (strips) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 punktelektroder. Stripsen legges oppå hjernen gjennom et lite hull som bores inn i hjerneskallen.
    • Matte‐elektrode (matte) brukes dersom vi må kartlegge større deler av hjernen. Matten er en tynn plastplate som er opp til ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder i seg. Under operasjonen bores/sages det en liten luke i kraniet hvor matten legges. Deretter legges kraniebiten oppå matten som et lokk.
    • "Dybde‐elektroder" hvor elektrodepunktene plasseres inne i hjernen. Slike elektroder brukes bl.a. ved SEEGEtter innoperering av elektroder kommer barnet først til oppvåkningsrom og deretter til overvåkningsstue
    Vente på anfall på overvåkningsstuen

    Barnet ligger med strips eller matte til det har hatt nok anfall og vi er sikre på hvor anfallene starter. Hvor lenge barnet må ligge med elektroder er avhengig av hvor ofte det har anfall. Som oftest er barn ferdig undersøkt etter en uke, men det kan også vare lenger. Barnet sover ofte mye det første døgnet. Barnet får smerte- og kvalmestillende medisiner og antibiotika. På overvåkningsstuen er det mye utstyr som kan gjøre noen barn usikre: CVK (sentralt venekateter), veneflon, infusjonspumper, overvåkningsskjerm, ledninger og elektroder. 

    Ventetiden kan bli lang både for barn og foreldre. Barnet kan se på TV, spille dataspill, bli lest høyt for og lignende. Foreldre får være hos barnet hele tiden, men så lenge det ligger på overvåkningsstuen kan foreldrene ikke sove på rommet. Barnet blir liggende på overvåkningsstuen til mange nok anfall er registrert. 

    Barn som har hatt stripe- eller dybde-elektroder blir værende på Rikshospitalet i 3-4 dager og blir så overført til lokalsykehuset. Barnet kan reise hjem etter ca. 10 dager. Ventetiden før en eventuell epilepsioperasjon er 6 uker. Dette for å minske risikoen for infeksjon.  Barn som har matte, hvor det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir operert med en gang undersøkelsen er over. Matten tas ut samtidig med at selve epilepsioperasjonen utføres. Barnet blir sendt til SSE etter 4 dager, og skrives ut og kan reise hjem etter 10 dager. Det hender at epilepsioperasjon ikke er mulig. Da fjernes matten og barnet blir sendt til SSE etter 4 dager. Etter 10 dager skrives barnet ut og kan reise hjem.

    Direkte til operasjon

    Barn som ikke trenger å operere inn elektroder, kan opereres dagen etter innleggelse på Rikshospitalet. Operasjonsmetoden som benyttes er avhengig av hvor epilepsien har sitt startpunkt og hvilke anfallstype(r) barnet har.Etter at operasjonen er ferdig og elektrodematten er fjernet, skrur man kraniebiten (lokket) fast til kraniet med små skruer laget av titan. Disse trenger ikke å bli fjernet senere.  Operasjonssåret hos barn som har hatt strips festes  med små metallklemmer (agaraffer). Barnet kommer tilbake til intensiv‐ og overvåkningsstue og overvåkes som ved innleggelse av strips / matte.  Eventuell ny operasjonsutredning. Finner man ikke ut hvor anfallene starter, kan en ny operasjonsutredning forsøkes etter noen år. Etter hvert som hjernen modnes, sprer den epileptiske aktiviteten seg mindre raskt, og det kan da være lettere å finne ut hvor i hjernen anfallene starter.

    Gjør det vondt?

    Operasjonen skjer i full narkose og barnet kjenner ingenting. Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine. Barnet får smertestillende medisiner de første dagene etter operasjonen. Enkelte kan være plaget med kvalme og redusert matlyst noen dager etter operasjonen.Operasjonen hvor man legger inn elektroder, gir ikke smerte. Elektrodene i seg selv ligger på steder hvor man ikke har følelse.

    Hvor lenge varer operasjonen?

    Epilepsioperasjonens lengde varierer fra pasient til pasient. Noen operasjoner varer i 2 timer, mens andre kan ta 8‐9 timer.

  3. Etter

    Opphovning etter operasjonen

    Vær forberedt på at de fleste hovner opp og får fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene, etter en operasjon. Dette er helt normalt og går tilbake etter noen dager.

    Mat og drikke etter operasjonen

    Barnet kan spise og drikke når det er våkent nok til det.

    Når tilstanden er stabil, vanligvis etter ca. 4 døgn, overføres barnet til SSE for videre observasjon og pleie. Den av foreldrene som følger barnet overnatter på samme rom som barnet. Stålklemmene (agraffene) fjernes vanligvis etter 10 dager.  Deretter skrives barnet ut og reiser hjem.

    Forholdsregler og anbefalinger

    Vi anbefaler som regel at barnet fortsetter med epilepsimedisiner i minst 1 år etter operasjonen. Er barnet anfallsfritt etter 1 år, kan det vurderes å fjerne epilepsimedisinen (1-årskontroll).

    Vi anbefaler at barnet ikke går på skole/barnehage de tre første ukene etter operasjonen Men det er fint å besøke skolen noen timer om dagen for å opprettholde den sosiale kontakten med klassen.

    Kontroller på Spesialsykehuset for epilepsi
    • 3-måneds kontroll: Legen ved SSE henviser barnet til standard EEG-undersøkelse ved *nevrologisk avdeling ved barnets lokalsykehus.
    • 6-månedskontroll: MR-undersøkelse ved Rikshospitalet og samtale med nevrokirurgen. Koordineres fra SSE for pasienter med lang reisevei. Innleggelsen tar vanligvis 3 dager. Trenger barnet narkose under MR-undersøkelsen, varer kontrollen totalt 4 dager.
    • 2-årskontroll: Barn som før operasjonen ble undersøkt av nevropsykolog, blir undersøkt på nytt. Fysioterapeut og ergoterapeut videofilmer barnet for å kartlege evnen til å styre og kontrollere kroppens bevegelser (grov- og finmotorikk).
    • 5-års kontroll: Gjelder barn operert før fylte 7 år.
    Ny operasjon (reoperasjon)

    Ikke alle blir anfallsfri etter operasjon. Det kan noen ganger bli aktuelt å forsøke en ny operasjon. Utredningen før en ny operasjon blir gjerne ganske lik utredningen før første operasjon.

Vær oppmerksom

Gymnastikk, ridning, fotball og lignende anbefales ikke de første 8 ukene etter operasjonen.

Gå til Epilepsioperasjon for barn Oslo universitetssykehus

Avdeling
Nevrokirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus
Sted
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Oppmøte
Rikshospitalet, oppgang D4 C6, 4.etasje.

Les mer om Epilepsioperasjon for voksne

Epilepsioperasjon for voksne

1/3 av personer med epilepsi blir ikke anfallsfrie på epilepsimedisiner. Noen av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon.

Operasjon vurderes hos voksne personer:

  • med en invalidiserende anfallssituasjon, og der man ikke har tilfredsstillende effekt av epilepsimedisiner der man kan lokalisere området for anfallsstart
  • hvor området kan fjernes uten å gi pasienten varige mén.

Du må ha prøvd ut minst to typer epilepsimedisiner uten å ha oppnådd anfallskontroll. Under utredningen må minst tre av dine vanligste anfall ha blitt registrert under video EEG‐undersøkelse. Alle anfallene må starte fra samme område i hjernen. For å kunne kartlegge nøyaktig hvor i hjernen anfallene starter, er det noen ganger nødvendig med anfallsregistrering fra EEG-elektroder på hjernens overflate eller inne i hjernen. Hvis MR-bilder viser forandringer i eller nær det antatte anfallsgivende hjerneområdet, øker sannsynligheten for å oppnå et godt operasjonsresultat.

Før en operasjon må du gå gjennom en omfattende utredning ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE. Hvis utredningen viser at du kan opereres, søkes du inn til Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling for operasjon.

Resultatene av epilepsioperasjonene er stort sett gode, men de varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Opp til 70 % blir helt anfallsfrie. De som ikke blir anfallsfrie, oppnår gjerne bedring i anfallssituasjonen. Færre og/eller kortere anfall vil i de fleste tilfeller gi økt livskvalitet.

  1. Før

    Operasjonsutredning på Spesialsykehuset for epilepsi

    Operasjonsutredningen foregår i hovedsak på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar, avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert tilstrekkelig med anfall under video-EEG. Selve operasjonsutredningen er omfattende og krever motivasjon og tålmodighet av deg som pasient. En utredning kan ta opp til ett år med flere innleggelser og flere video-EEG registreringer i tillegg til andre spesialundersøkelser. Undersøkelsene tar sikte på å lokalisere så nøyaktig som mulig det anfallsgivende hjerneområdet.

    Operasjonsutredning ved epilepsi


    Bare omlag ¼ av dem som utredes for operasjon, blir operert. Det skyldes at det anfallsgivende området hos noen ligger slik til at det ikke lar seg fjerne uten å påføre pasienten alvorlige mén. Hos andre er man ikke er i stand til å lokalisere det anfallsgivende området. Før en eventuell operasjon må du også gjennomgå en nevropsykologisk kartlegging ved SSE. Etter at du blir lagt inn ved nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, vil du få mer informasjon om risiko og nytte ved operasjonen.

  2. Under

    Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne det epileptiske området av hjernen. Imidlertid kan man ikke fjerne dette dersom det ligger i områder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse. For å sikre oss mot å fjerne hjernevev som ivaretar slike viktige funksjoner, kan det bli nødvendig med spesielle undersøkelser før operasjonen. Det kan være funksjonell MR (fMRI) eller Wada‐test. Disse undersøkelsene krever medvirkning fra din side.

    Innleggelse på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet

    Du skal ta epilepsimedisinene som vanlig. Du vil bli vist rundt på posten. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen.

    Du får pasientansvarlig sykepleier/hjelpepleier som følger deg gjennom hele innleggelsen. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen. Du vil få tilsyn fra anestesilege og det blir tatt blodprøver. Hvis ønskelig kan du få se operasjonsstuen. Kvelden før operasjonsdagen skal du vaske deg med bakteriedrepende såpe (hibiscrub) samt hårvask.

    På operasjonsdagen

    Du kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen. Etter operasjonen kan du spise og drikke når du er våken nok til det. Det kan bli en del venting denne dagen Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd. Vær forberedt på at de fleste hovner opp og får fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene, etter en operasjon. Dette er helt normalt og går tilbake etter noen dager.

    Operere inn elektroder i hjernen

    Hos noen av de som skal opereres, må vi operere inn elektroder som legges på eller i hjernen. Dette for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Du legges i full narkose under operasjonen. Det er to ulike typerelektroder som brukes:

    Stripe‐elektrode

    Stripe-elektrode (strips) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripsen legges på hjernen gjennom et lite hull som borres i hodeskallen.

    Har du hatt strips, blir du værende på Rikshospitalet i 4 dager og blir så overført til lokalsykehuset. Du kan reise hjem etter ca. 10 dager. Ventetiden før en ev. epilepsioperasjon er 6 uker. Dette for å minske risikoen for infeksjon.

    Matte‐elektrode

    Matte‐elektrode(matte) brukes dersom vi må kartlegge en større deler av hjernen. Matten er en tynn plastplate som er ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder. Under operasjonen bores/sages det en liten luke i kraniet hvor matten legges. Deretter legges kraniebiten oppå matten som et lokk.

    Har du matte, og det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir du operert med en gang undersøkelsen er over. Matten tas ut samtidig med at selve epilepsioperasjonen utføres. Du blir sendt til SSE 4 dager etter inngrepet. Du skrives ut og kan reise hjem etter ca. 10 dager.

    Det hender at epilepsioperasjon ikke er mulig. Da fjernes matten og du blir sendt til SSE etter 4 dager. Også da skrives du ut etter 10 dager.

    SEEG-elektrode

    Etter innlegging av elektroder kommer du først til oppvåkningsrom og deretter til overvåkningsstue.Vente på anfall på overvåkningsstuen

    Du må ligge med strips eller matte til du har hatt tilstrekkelig antall anfall, og vi er sikre på hvor i hjernen anfallene starter. Hvor lenge du må ligge med strips- eller matte-elektroder er avhengig av hvor ofte du har anfall. Som oftest er du ferdig undersøkt etter en uke. Men det kan også lenger tid. Du sover ofte mye det første døgnet. Du får smerte‐ og kvalmestillende medisiner og antibiotika. På overvåkningsstuen er det mye utstyr: CVK (sentralt venekateter), veneflon, infusjonspumper, overvåkningsskjerm, ledninger og elektroder. Ventetiden kan bli lang. Men du kan se på TV, spille dataspill, bli lest høyt for eler lignende.

    Trenger du ikke å operere inn elektroder, kan du opereres dagen etter innleggelsen på Rikshospitalet.

  3. Etter

    Tilstanden er vanligvis stabil etter ca. 4 døgn. Du overføres så til SSE for videre observasjon og pleie. Stålklemmene (agraffene) fjernes vanligvis etter 10 dager. Deretter skrives du ut og reiser hjem. Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i minst 1 år etter operasjonen. Er du anfallsfri etter 1 år, kan det vurderes å fjerne epilepsimedisinen (1‐årskontroll). Men det går ofte 2 år.

    Oppfølging

    Du følges opp ved SSE i to år etter operasjonen:

    3-måneders kontroll:

    • Legen ved SSE henviser barnet til standard EEG-undersøkelse ved nevrologisk avdeling ved lokalsykehuset.

    6-månedskontroll ved SSE /Rikshospitalet:

    • Samtale med lege.
    • 2-timers EEG-undersøkelse.
    • MR-undersøkelse ved Rikshospitalet og samtale med nevrokirurgen. Koordineres fra SSE for pasienter med lang reisevei.
    • Innleggelsen tar vanligvis 3 dager. 

    1-årskontroll ved SSE:

    • Samtale med lege.
    • Vurdere om du kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED).
    • 2 timers EEG-undersøkelse. 
    • Innleggelsen varer vanligvis i 2 dager.

    2-årskontroll ved SSE:

    • Samtale med lege.
    • Vurdere om barnet kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED) .
    • 2 timers EEG-undersøkelse
    • De som før operasjonen ble undersøkt av nevropsykolog, blir undersøkt på nytt.  
    • Innleggelsen varer vanligvis i 5 dager.
    Ny operasjon (reoperasjon)

    Ikke alle blir anfallsfri etter operasjon, og det kan noen ganger bli aktuelt å forsøke en ny operasjon. Utredningen før en ny operasjon blir gjerne ganske lik utredningen før første operasjon.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner, er det en viss risiko knyttet til selve narkosen og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner. De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for skader på funksjoner som språk, hukommelse, syn, hørsel eller bevegelse (motorikk).

Har du fått fjernet en del av tinninglappen, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen og går over, som regel etter noen uker.

Er operasjonen gjort tett på et språkområde, kan noen få ordfinningsvansker en periode. Dette blir gradvis bedre ettersom hevelsene etter operasjonen går ned.

Gå til Epilepsioperasjon for voksne Oslo universitetssykehus

Avdeling
Nevrokirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus
Sted
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Oppmøte

Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.

Les mer om Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon

Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon

Vagusnervestimulator (VNS) kan vurderes når epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor epilepsimedisiner ikke virker tilfredsstillende. VNS er et lite apparat (generator) som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen.  Denne kobles med en ledning til venstre vagusnerve på halsen. Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske signaler gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Signalene kan gjøre epilepsianfall lettere, kortere eller stoppe dem.

Stimulatoren kan ikke helbrede epilepsien, men gjøre anfallene lettere, kortere, eller stoppe dem. Metoden kan redusere behov for akuttmedisinering, øyeblikkelig hjelp og innleggelser ved sykehus. Selv om få blir helt anfallsfrie med VNS, har mer enn halvparten brukbar til svært god effekt av behandlingen. Flere opplever at de får kortere og/eller lettere epilepsianfall, at de har mindre behov for akutt medikasjon og blir mer våkne og opplagte.

  1. Før

    Før operasjonen legges du inn til et 10 ‐14 dagers utredningsopphold ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Her får du og dine pårørende undervisning og informasjon om operasjonen. Operasjonen utføres ved Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Du legges inn samme dag som operasjonen. Har du lang reisevei, kan du bo på sykehushotellet ved Rikshospitalet. Du og dine pårørende får beskjed fra Nevrokirurgisk avdeling om innleggelsen og eventuelle forberedelser før oppholdet. Om ikke annen beskjed er gitt, skal du ikke slutte med medisinen(e) mot epilepsi før operasjonen.

  2. Under

    Å operere inn vagusnervestimulator er et mindre inngrep som vanligvis gjennomføres i en kort narkose. Kirurgen lager to korte snitt. Ett på brystkassen og ett på venstre side av halsen. Stimulatoren plasseres under huden på forsiden av brystkassen nedenfor kragebenet. Fra stimulatoren legges det en tynn ledning under huden opp til vagusnerven på venstre side av halsen. Her festes ledningen til nerven. Vagusstimulatoren er 6,9 millimeter tykk og veier mellom 16 og 25 gram.

    Du legges i en kort narkose og kjenner ikke noe under inngrepet, men du kan ha sårsmerter etterpå og du får tilbud om smertestillende medisin. Operasjonen tar fra én til halvannen time.

     

    (Foto gjengitt med tillatelse fra Cyberonics inc.)

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du vanligvis innlagt i 10 dager ved SSE for oppstart og oppjustering av stimulatoren. Etter noen dager starter vi opp stimulatoren. Du og dine pårørende får undervisning og opplæring i forhold til den nye situasjonen med vagusstimulator. Stingene fjernes før du drar hjem.

    Justering av stimulatoren

    Justeringen foregår med en datamaskin og en stav som holdes over stimulatoren. Legen justerer innstillingene slik at du får best mulig effekt. Regulér selv med magneten. Ved hjelp av en kraftig magnet som strykes over stimulatoren kan du eller dine pårørende gi en ekstra stimulering ved behov. Du kan også stoppe stimulatoren midlertidig med magneten om det trengs.

                 

    Kontroll

    Oppfølgingen du får ved SSE avhenger av hvilket oppfølgingtilbud du har lokalt. Ca. 6 måneder etter operasjonen vil det også være en poliklinisk kontroll ved Nevrokirurgisk avdeling.

    Batteribytte

    Batteriet i VNS-stimulatoren brukes opp etter 3 til 10 år. Batteriets levetid er avhengig av hvor sterk stimuleringen er, og hvor ofte den foregår. Gir VNS-behandlingen positiv effekt, byttes hele stimulatoren ut når batteriet er oppbrukt. Batteribytte er et lite inngrep som vanligvis krever kun ett snitt over brystet. Inngrepet utføres ved Nevrokirurgisk avd. ved Rikshospitalet. Etterpå legges du inn til et 4‐5 dagers opphold ved SSE.

Vær oppmerksom

Pasienter med VNS-stimulator bør ikke få diatermibehandling (inkluderer kortbølge-, mikrobølge-, samt ultralyddiatermi). Diagnostisk ultralyd, samt vanlig røntgen og CT (komputertomografi) er tillatt.

MR (magnetresonans-undersøkelse) av hodet kan utføres kun med avslått stimulator, og med maskiner som er godkjent for dette. MR av kroppen, unntatt håndledd, knær og ankler, er ikke tillatt.

Magnetene kan ødelegge bankkort og disketter, og kan påvirke elektronisk utstyr. Magnetene bør derfor holdes minst 25 cm unna slikt utstyr.

Unngå kraftige slag direkte mot stimulatoren og/eller ledningen, da de kan ta skade av det.

Gå til Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon Oslo universitetssykehus

Avdeling
Nevrokirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus
Sted
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Oppmøte
Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.

Les mer om Epilepsi - Klassisk ketogen diett

Epilepsi - Klassisk ketogen diett

Ketogen diett er en etablert behandlingsmetode for barn som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Dietten inneholder måltider med mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Alle måltider har det samme forholdet mellom gram fett og summen av gram proteiner og karbohydrater. Dette forholdet kalles ketogen ratio.

Under behandlingen synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes produserer leveren ketonlegemer (ketoner). Vi sier da at du kommer i ketose. Hjernen kan bruke ketonlegemene som energikilde.

Omtrent halvparten av barna som starter diettbehandling oppnår anfallsreduksjon. Dietten kan også ha positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Det er sannsynligvis forandringen i energiomsetningen som gir en anfallshemmende effekten. Den nøyaktige mekanismen bak den anfallsdempende effekten av dietten er ikke kjent.

  1. Før

    Barn og foreldre kommer til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) for en samtale 4-8 uker før oppstart av diett.Anfallsregistrering.Barnets anfall skal registreres i minst én måned før diettstart. Det vil gi grunnlag for å vurdere hvilken effekt dietten har på anfallene. Færre anfall, kortere anfall og svakere anfall er viktige endringer. Det anbefales å bruke anfallskalender hvor anfallstyper, hyppighet og varighet registreres. Endringer i barnets trivsel og velvære bør også føres opp. Hos barn med svært mange anfall kan det bli for omfattende å telle alle anfall. Da kan det løses på denne måten:

    • Mange anfallstyper: Registrér kun de anfallstypene som gir størst konsekvenser for barnet. Det er disse anfallene man i første rekke har som mål å redusere.
    • Hyppige anfall: Velg for eksempel en time hver dag hvor barnet pleier å ha mye anfall og registrér alle anfall. Registrér på samme tid hver dag.

     

  2. Under

    Opplæring og oppstart av diett

    Barnet legges inn til et to ukers opplæringsopphold, og det anbefales at begge foreldrene er til stede den første uken. Mot slutten av oppholdet tilbyr avdelingen opplæring av barnets nærpersoner. Oppstart av diett krever tett samarbeid mellom foreldre, klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier og lege. Ved oppstart får foreldrene skriftlig materiell om gjennomføringen av dietten.

    Diettens prinsipper

    Før oppstart av diettbehandlingen beregnes barnets energibehov og dietten planlegges ut i fra normalt behov. For å oppnå stabil ketose må dietten følges nøye. Dietten består vanligvis av fire til fem like store måltider. Væskebehovet beregnes ut fra kroppsvekt. Både mat og væske fordeles jevnt i løpet av dagen, og alt som er målt opp må spises og drikkes. Regelmessighet og nøyaktighet er viktig for å oppnå effekt.

    Måltidene

    Dietten beregnes av klinisk ernæringsfysiolog. Ut fra en ingrediensliste kan det lages ulike retter. Maten kan spises rå, kokes, stekes og krydres, men det er viktig at alt som står på listen kommer med. Ingrediensene veies på en digital vekt med 0,1 grams nøyaktighet. Det gis opplæring i matlaging av sykepleiere i sengeposten.

    Sondeernæring

    For barn som bruker sondemat anbefales KetoCal. Ketocal er et ernæringsmessig fullverdig produkt som finnes som ferdigblandet løsning eller pulver som blandes med vann. Noen ganger tilsettes andre produkter for å oppnå riktig forhold mellom fett, karbohydrat og protein. KetoCal kan brukes alene eller i kombinasjon med vanlig mat.

    Finjustering av dietten

    I løpet av tiden barnet står på diett må det noen ganger gjøres justeringer i kalorimengde, ketogen ratio og karbohydratmengde for å se hva som gir best anfallsreduksjon.For å kunne vurdere om dietten gir effekt, anbefaler vi at den forsøkes i minimum tre måneder. Det gjøres en individuell vurdering av hvor lenge det er behov for diettbehandlingen.

  3. Etter

    Oppfølging hjemme

    Foreldrene følger opp hjemme:

    • Måle urinketose morgen og kveld. Når barnet har stabil ketose måles det to ganger per uke.
    • Urinstix månedlig for å utelukke blod i urinen.
    • Registrere anfall og opplysninger om barnets allmenntilstand. Viktige observasjoner er matlyst, kvalme, forstoppelse, søvnmønster og oppmerksomhet. Infeksjoner bør noteres.
    • Nettovekt en gang per uke før frokost de tre første månedene. Deretter en gang per måned.
    • Kostregistrering
    Kontroller på Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
    • Første kontroll er 4 uker etter utskrivelse. Deretter er det kontroll 3 måneder etter oppstart og videre hver 3. måned det første året. I tillegg til samtaler med sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og lege tas det blodprøver, urinprøver, vekt og lengde.
    • EEG-registrering gjøres etter 6. og 12. måneder på diett.

    Nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes individuelt.

Vær oppmerksom

Dietten er ikke forbundet med smerter, men noen barn kan oppleve ubehag ved høy ketose eller lavt blodsukker. Ubehag av høy ketose eller lavt blodsukker kan oppstå særlig i startfasen, men også senere. Det kan være nødvendig med tiltak for å redusere ubehaget. Det er viktig å merke seg at dersom barnet ikke har noen plager av høy ketose, skal det ikke behandles.

Moderate symptomer

  • slapphet
  • irritabilitet
  • kvalme
  • manglende matlyst: Gi ekstra drikke (uten karbohydrater) og eventuelt neste måltid tidligere. Hvis barnet ikke vil spise, gi 1-3 ss juice.

Kraftige symptomer

Skjelving, rask pust: Gi 1 - 3 ss appelsin- eller eplejuice og rikelig med væske. Hvis symptomene vedvarer, gi juice på nytt etter ½ time. Vurder om lege skal kontaktes.

Svært kraftige symptomer  

Hvis ovennevnte tiltak er gjennomført uten bedring og barnet har nedsatt bevissthet, må lege kontaktes.

Bivirkninger

Vektnedgang, lavt blodsukker, kvalme, tretthet, oppkast, ketoacidose (for høy surhetsgrad i blodet), forstoppelse, forverring av refluks (halsbrann), forhøyet fettinnhold i blodet, redusert vekst, menstruasjonsforstyrrelser, anfallsøkning, benskjørhet og nyrestein. Bukspyttkjertelbetennelse er en svært sjelden bivirkning.

Forverring av anfallssituasjonen

Dersom god effekt av dietten kan økning i anfallsfrekvensen skyldes inntak av feil mat og for lav ketose. Infeksjoner, altfor lang tid mellom måltider og for høyt kaloriinntak er andre mulige årsaker.

Gå til Epilepsi - Klassisk ketogen diett Oslo universitetssykehus

Les mer om Epilepsi - Modifisert ketogen diett

Epilepsi - Modifisert ketogen diett

Modifisert ketogen diett er en behandling for de som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Modifisert ketogen diett har oftest vært brukt til barn og ungdom, men brukes i økende grad også hos voksne. Dietten gjennomføres som en medisinsk behandling for å oppnå anfallsreduksjon.

Ved ketogen diett kommer det meste av matens energi fra fett og veldig lite fra karbohydrat. Når fett forbrennes produserer leveren «ketonlegemer» eller «ketoner».

Under behandlingen synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes produserer leveren ketonlegemer (ketoner). Hjernen bruker ketonlegemene som energikilde i stedet for glukose (sukker). Vi sier da at du kommer i ketose. Hjernen kan bruke ketoner som energikilde.I underkant av halvparten av pasientene som starter med diettbehandling oppnår anfallsreduksjon. Dietten kan også ha positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Den nøyaktige mekanismen bak den anfallsdempende effekten er ikke kjent.

  1. Før

    Pasienter og eventuelt pårørende kommer til informasjon og vurdering på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) 4-8 uker før oppstart av diett.

    Anfall registreres minst én måned før diettstart. Det vil gi et grunnlag for å vurdere hvilken effekt dietten har på anfallene. Færre anfall, kortere anfall og svakere anfall er viktige endringer. Det anbefales å bruke anfallskalender hvor anfallstype, hyppighet og varighet registreres. Endringer i trivsel og velvære bør også føres opp. Hos pasienter med svært mange anfall kan det bli for omfattende å telle alle anfall. Da kan det løses på denne måten:

    • Mange anfallstyper: Registrér kun de anfallstypene som gir størst konsekvenser. Det er disse anfallene man i første rekke har som mål å redusere.
    • Hyppige anfall: Velg for eksempel en time hver dag hvor det pleier å være mye anfall, og registrér alle anfall. Registrér på samme tid hver dag.

  2. Under

    Vanligvis legges du inn til et 3 dagers opplæringsopphold. For barn anbefales det at begge foreldre er tilstede. Diettbehandlingen startes på diett hjemme første mandag etter innleggelsen.

    Diettens prinsipper

    Karbohydratinntaket begrenses til 10-16 gram daglig, hovedsakelig i form av grønnsaker og frukt. Etter tre måneder vurderes det om karbohydratinntaket skal økes til 15-20 gram pr. dag. Fettinntaket økes vesentlig i forhold til vanlig inntak. Proteinrike matvarer spises i normale mengder. Tilskudd av vitaminer og mineraler er nødvendig. 

    Måltidene

    Dietten består vanligvis av fire til fem måltider per dag. Under behandlingen bør det ikke hoppes over måltider eller være mer enn 4-5 timer mellom måltidene på dagtid. Karbohydratmengden bør fordeles omtrent likt mellom dagens måltider. Karbohydratholdige matvarer veies på en digital kjøkkenvekt med 1 grams nøyaktighet. I tillegg må måltidene inneholde mye fett. Matmengden tilpasses til appetitten. Det er viktig å drikke mye for å tilføre kroppen nok væske og unngå forstoppelse.

    Justering av dietten

    I løpet av tiden med diett må det noen ganger gjøres justeringer av fettinntak og karbohydratmengde for å se hva som gir best anfallsreduksjon. For å kunne vurdere om dietten gir effekt, anbefales det at den forsøkes i minimum tre måneder. Det gjøres en individuell vurdering av hvor lenge det er behov for diettbehandlingen.

  3. Etter

    Oppfølging hjemme
    • Måle blodsukker og blodketose morgen og kveld to ganger per uke i 1. og 2. uke.
    • Urinstix en gang per måned for å utelukke blod i urinen.
    • Registrere anfall og opplysninger om barnets allmenntilstand. Viktige observasjoner er matlyst, kvalme, forstoppelse, søvnmønster og oppmerksomhet. Infeksjoner bør noteres.
    • Måle nettovekt en gang per uke før frokost.
    • 3 dager veid kostregistrering etter 2, 10 og 22 uker, deretter hver 6. måned.
    Oppfølging på Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

    Første kontroll er etter 4 uker på diett. Deretter kontroll tre måneder etter oppstart, og så hver 3. måned frem til 1. års kontroll.

    Videre er det kontroller hver 6. måned eller etter behov. I tillegg til samtaler med sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og lege tas det blodprøver, urinprøver, vekt og lengde.

    EEG-registrering gjøres etter 6., 12. og 24. måned. Nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes individuelt.

Vær oppmerksom

Dietten er ikke forbundet med smerter, men man kan oppleve ubehag ved høy ketose eller lavt blodsukker.Ubehag av høy ketose eller lavt blodsukker kan oppstå særlig i startfasen, men også senere. Tiltak kan være nødvendig. Det er viktig å merke seg at dersom høy ketose ikke gir noen plager, skal det ikke behandles.

Moderate symptomer

  • Slapphet
  • irritabilitet
  • kvalme
  • manglende matlyst: Gi ekstra drikke (uten karbohydrater) og eventuelt neste måltid tidligere. Hvis pasienten ikke vil spise, gi 1-3 ss juice.

Kraftige symptomerSkjelving og rask pust: Gi 1 - 3 ss appelsin- eller eplejuice og rikelig med væske. Hvis symptomene vedvarer, gi juice på nytt etter ½ time. Vurder om lege skal kontaktes.Svært kraftige symptomer   Hvis ovennevnte tiltak er gjennomført uten bedring og pasienten har nedsatt bevissthet, må lege kontaktes.Bivirkninger

  • Vektnedgang
  • lavt blodsukker
  • kvalme, tretthet
  • oppkast
  • ketoacidose (for høy surhetsgrad i blodet)
  • forstoppelse
  • forverring av refluks (halsbrann)
  • forhøyet fettinnhold i blodet
  • redusert vekst
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • anfallsøkning
  • benskjørhet
  • nyrestein
  • bukspyttkjertelbetennelse (svært sjelden)

Gå til Epilepsi - Modifisert ketogen diett Oslo universitetssykehus

Nye opplysningsfilmer om epilepsi

Norsk Epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laget en filmserie med korte opplysningsfilmer. Hver episode skal svare på et spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. De korte episodene kommer både på norsk og engelsk. Filmene er godt egnet i undervisning og som folkeopplysning.

Se filmene på SSE sin nettside (oslo-universitetssykehus.no)

3. Oppfølging

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Eksterne kurs

Kontakt

Nevrosenteret
Kontaktinformasjon
Hos oss kan nå et utvalg pasienter møte behandleren sin ved videokonsultasjon, i stedet for fysisk oppmøte på sykehuset. Ta kontakt med din behandler for å høre om dette er aktuelt for deg.
Telefon
51518000
Våland
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger(Google maps)
Telefon
51518000
E-post

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.