Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Stavanger

Fedme hos barn og unge

For å vurdere om ditt barn har fedme som er så betydelig at den må behandles ved sykehus, kan du og fastlegen sammen se på kroppsmasseindeks (KMI, det samme som body mass idex eller BMI) og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med mål om endring av livsstil.

Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Er barnet ditt overvektig, finnes det tiltak som kan hjelpe.

Informasjon fra helsenorge.no

Økt risiko for helseproblemer

Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet og tilleggsykdommer som kan lede til for tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Henvising og vurdering

Overvekt hos barn og unge vurderes etter alder og kjønn.

Det er etter hvert en stor andel barn og ungdommer som er overvektige. Dette er i de aller fleste tilfellene livsstils-avhengig og skyldes en ubalanse mellom inntak og forbruk av kalorier, men også kombinert med en genetisk sårbarhet som gjør at en lettere utvikler overvekt enn andre.

Svært mange av disse barna lever i et miljø som fremmer overvekt. For slike barn vil det være nødvendig å arbeide med miljøet rundt barnet, i større grad enn å jobbe direkte med barnet. Spesielt for barn under 12 år er det pårørende som påvirker og bestemmer familiens kosthold, måltidsvaner og vaner for fysisk aktivitet. Et slikt arbeid er derfor et langsiktig arbeid som i første rekke må foregå hjemme, og i samarbeid med primærhelsetjenesten. Helsedirektoratets egen veileder kan være til hjelp: « Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge».

Henvisningskriteriet er at pasienten har KMI > isoKMI 35, eller > isoKMI 30 med én eller flere av følgende tilleggsfaktorer: 

Familiær disposisjon, det vil si første- og/eller andregradsslektning med: 

  • fedme
  • hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
  • type-2 diabetes
  • bekreftet lipidforstyrrelse
  • insulinresistens
  • redusert glukosetoleranse
  • hypertensjon
  • hyperlipidemi
  • andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer
  • svært rask økning i vekt
  • alvorlig bekymring for vektutviklingen
  • alvorlige psykososiale belastninger

Dersom ett eller flere av følgende funn blir dokumentert ved utredning på lokalt helseforetak/i hjemkommunen, får henvisningen høyere prioritet: 

  • bruker av habiliteringstjenester
  • lærevansker
  • alvorlig psykososial problematikk
  • én eller begge foreldre KMI >40

Aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35:

Tabell som viser aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35
 

Hvem er aktuelle for henvisning

Barn 2-18 år, isoKMI >35, eller isoKMI <30 med komplikasjoner og/eller risikofaktorer. IsoKMI er kjønns- og aldersjustert, og man må bruke KMI-vekstkurven for å definere dette.

Hva skal være gjort før vurdering:

  1. Vanlig klinisk undersøkelse hos fastlege, inkludert opplysninger om høyde, vekt og blodtrykk.
  2. Vanlige screeningprøver bør være tatt en gang (hematologi, alat, asat, kreativ, Na, K, Ca, f-kolesterol, HDL-kolesterol, TSH/fT4, f-glukose, HbA1c).
  3. Vekstvurdering over tid, det vil si at det må innhentes opplysninger om høyde og vekt fra helsestasjon/skolehelsetjeneste. Disse legges ved henvisningen.
  4. Oppfølgning og forsøk på vektreduksjon i primærhelsetjenesten/kommunen over minst 6 måneder.

Dersom det er mistanke om at overvekt er forårsaket av sykdom hos barnet, vil vi kunne ta barnet inn direkte. Man må da begrunne mistanken om sykdom.

De som tas inn til en vurdering, får tilsendt et kartleggingsskjema som skal fylles ut. I tillegg kommer en rekvisisjon til blodprøver - som skal tas fastende i god tid før konsultasjonen dersom det ikke er tatt blodprøver de siste tre måneder

Obs: Hvis fastende blodsukker > 5,6 mmol/l skal det bestilles en glukosebelastningstest.
(Type 2 diabetes kan være symptomfri, men innebærer stor risiko for senkomplikasjoner).

Les mer her: https://helse-stavanger.no/avdelinger/kvinne-og-barneklinikken/barne-og-ungdomsklinikken/primerhelsetjenesten/overvekt-hos-barn-og-unge-rutiner-for-inntak

Utredning

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten.

Når vi har fått den informasjonen vi trenger vurderer vi årsak til overvekten - eventuelt andre diagnoser. Vi vurderer også om det er behandlingstrengende komplikasjoner/sykdommer som følge av overvekten.

Behandling

Livsstilsendring

Overvekt og fedme hos barn og unge behandles med endring av livsstil.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer.

Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning, og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det
anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Aktivitetene  bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Det er også viktig å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.

Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.


 

 

 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Varighet av behandlingen vurderes utfra behov og nytte i samarbeid med familien. Etter avsluttet behandling ved poliklinikken vil videre oppfølging skje hos fastlege og/eller helsesykepleier. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du trenger og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Kontakt

Vestbygget, inngang 5 Barne- og ungdomsklinikken

Kontakt Barne- og ungdomsklinikken

Oppmøtested

Barne- og ungdomspoliklinikken: Vestbygg 1. et. inngang 5

Barne- og ungdomspost 3E4D: Vestbygg 3. et. og 4. et., inngang 5 eller via hovedinngangen.

Nyfødtintensiv 3D: Vestbygg 3. et., inngang 5 eller via hovedinngangen.

En ambulanse utenfor inngang 5

Vestbygget, inngang 5

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Finn frem