Fedme hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsklinikken

For å vurdere om ditt barn har fedme som er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil.

Les mer om Overvekt hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Overvekt hos barn og unge

Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Ved å hjelpe barnet ditt ned i normal vekt gir du barnet ditt muligheten til et sunt og godt liv. Det finnes flere behandlingsprogrammer som kan hjelpe overvektige barn til en sunnere vekt.

​​​​​​Kroppsmasseindeks (KMI eller BMI) kan brukes til å regne ut normalvekt.​ BMI (kg/m2) er et mål på vekt i forhold til høyde.

Fordi barn er i vekst, brukes det et percentilskjema for å måle barnets høyde og vekt i forhold til gjennomsnittet hos barn med samme kjønn og alder. Noen barneavdelinger bruker likevel KMI tilpasset barn som mål på overvekt.

Å være overvektig gir ofte flere belastninger enn selve vekten. Barn som er overvektige har ofte lav selvfølelse og kan ha adferdsproblemer. Overvekt kan også gi barn alvorlig risiko for fremtidige helseproblemer som hjertesykdom og diabetes​.

Årsaker til overvekt hos barn

Årsakene til at barn blir overvektige er vanligvis de samme som skaper overvekt hos voksne. Et overvektig barn spiser mer kaloririk mat enn det kroppen forbruker. Kalorier som ikke brukes som energi lagres som fett. Det er mange faktorer som påvirker utvikling av overvekt, blant annet:

  • Kosthold

  • Trening/aktivitetsnivå

  • Forbrenning

  • Appetitt

Barnets gener kan også spille en rolle i forhold til hva slags forbrenning og appetitt barnet har, men uavhengig av gener er det viktig å hjelpe barnet til å spise sunt og mosjonere.

Les mer om Fedme og overvekt hos barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Det er etter hvert en stor andel barn og ungdommer som er overvektige. Dette er i de aller fleste tilfellene livsstils-avhengig og skyldes en ubalanse mellom inntak og forbruk av kalorier, men også kombinert med en genetisk sårbarhet som gjør at en lettere utvikler overvekt enn andre. Svært mange av disse barna lever i et miljø som fremmer overvekt. For slike barn vil det være nødvendig å arbeide med miljøet rundt barnet, i større grad enn å jobbe direkte med barnet. Spesielt for barn under 12 år er det pårørende som påvirker og bestemmer familiens kosthold, måltidsvaner og vaner for fysisk aktivitet. Et slikt arbeid er derfor et langsiktig arbeid som i første rekke må foregå hjemme – og i samarbeid med primærhelsetjenesten. Helsedirektoratets egen veileder kan være til hjelp; « Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge».

Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Henvisning og vurdering

Overvekt hos barn og unge vurderes etter alder og kjønn.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Hvem er aktuelle for henvisning:
Barn 2-18 år, isoKMI >35, eller isoKMI <30 med komplikasjoner og/eller risikofaktorer. IsoKMI er kjønns- og aldersjustert - og man må bruke KMI-vekstkurven for å definere dette.

Hva skal være gjort før vurdering:

  1. Vanlig klinisk undersøkelse hos fastlege - inkludert opplysninger om høyde, vekt og blodtrykk.
  2. Vanlige screeningprøver bør være tatt en gang (hematologi, alat, asat, kreativ, Na, K, Ca, f-kolesterol, HDL-kolesterol, TSH/fT4, f-glukose, HbA1c).
  3. Vekstvurdering over tid - det vil si at det må innhentes opplysninger om høyde og vekt fra helsestasjon/skolehelsetjeneste. Disse legges ved henvisningen.
  4. Oppfølgning og forsøk på vektreduksjon i primærhelsetjenesten/kommunen over minst 6 måneder.

Dersom det er mistanke om at overvekt er forårsaket av sykdom hos barnet, vil vi kunne ta barnet inn direkte. Man må da begrunne mistanken om sykdom.

De som tas inn til en vurdering, får tilsendt et kartleggingsskjema som skal fylles ut. I tillegg kommer en rekvisisjon til blodprøver - som skal tas fastende i god tid før konsultasjonen dersom det ikke er tatt blodprøver de siste tre måneder

Obs: hvis fastende blodsukker > 5,6 mmol/l skal det bestilles en glukosebelastningstest.
(Type 2 diabetes kan være symptomfri men innebærer stor risiko for senkomplikasjoner).

(https://helse-stavanger.no/avdelinger/kvinne-og-barneklinikken/barne-og-ungdomsklinikken/primerhelsetjenesten/overvekt-hos-barn-og-unge-rutiner-for-inntak )

1. Utredning

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten.

Når vi har fått den informasjonen vi trenger vurderer vi årsak til overvekten - eventuelt andre diagnoser. Vi vurderer også om det er behandlingstrengende komplikasjoner/sykdommer som følge av overvekten.

2. Behandling

Overvekt og fedme hos barn og unge behandles med endring av livsstil. Vi kan gi enkle råd og redskaper som barnet kan jobbe med (vektdagbok, kostregistrering over 3-5 dager til egen vurdering, tips om apper)
Vi har også gruppetilbud til ungdommer 13-18 år.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.
Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

På helsenorge.no finner du mer informasjon hvordan barn og unge kan unngå sittestilling

Hvordan skal du komme i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.
Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.

3. Oppfølging

Oppfølgingen skjer via fastlege og primærhelsetjenesten.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstid barne- og ungdomsklinikken

​Som hovedregel har ikke Barneklinikken fast visittid. Noen seksjoner ønsker ro deler av dagen og få besøkende om gangen.

Leke- og aktivitetstilbud

​​Leketilbudet på barneklinikken er tilrettelagt for at barna skal ha det best mulig. Vi ønsker at barna skal føle seg trygge, og legger stor vekt på å normalisere hverdagen, skape trivsel, og ta vare på den friske siden av barnet. Med god trivsel opplever vi at sykehushverdagen normaliseres. Barnet får mulighet til å ta i bruk ressursene sine selv om de er syke, og resultatet kan være at barna opplever sykehusoppholdet som noe positivt.

Leke- og aktivitetsrommene er et allsidig tilbud til barn som er innlagt på sykehuset. For at tilbudet skal bli best mulig, er vi avhengige av et godt samarbeid med barnas foreldre. Lekerommene ligger i enden av avdeling 4D, og er et tilbud til alle barn som er innlagt på sykehuset.



Måltider

​Det blir servert fire måltider om dagen fra buffeen ved 4D. 3E har ikke buffeé, men servering på rommene siden 3E er en infeksjonsseksjon. På Nyfødtintensiv får en forelder mat som hentes i kantinen.

  • Frokost kl.08.30 - 09.30​
  • Lunsj   kl.12.00 - 13.00
  • Middag kl.16.00 - 17.00
  • Kvelds kl. 19.00 - 20.00

    En av foreldrene får tilbud om å spise i buffeen. I noen situasjoner vil begge foreldrene kunne spise i avdelingen. Personalet vil kunne gi informasjon om dette.

Overnatting barne- og ungdomsklinikken

​​En av foreldrene blir tilbudt overnatting på barn- og ungdomsklinikken, enten på rom sammen med barnet, eller på eget foreldrerom. Personalet ordner dette den dagen barnet blir lagt inn.  Barnet har rett til å ha en omsorgsperson hos seg under hele sykehusoppholdet, og vi anbefaler at du er hos barnet så mye du kan. Husk at barn som er syke trenger ekstra trygghet og nærhet til sine nærmeste.

Parkering barne- og ungdomsklinikken

​Parkering for pasienter og pårørende ved barne- og ungdomsklinikken er den samme som for pasienter og pårørende ved resten av sykehuset. Pårørende ved barne- og ungdomsklinikken har redusert pris ved parkering utover tre dager.

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​

Skoletilbud

​Skole er viktig når et barn/ en ungdom er syk, for den representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i korridoren kalt 4B. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.

Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Barn under skolepliktig alder med kjente utviklingsvansker, som er innlagt ved Barneavdelingen, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Tilbudet fra spesialpedagogen består i å kartlegge og veilede med tanke på veien videre, samt viderehenvise til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen.
Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Leif Svangtun, Kim Levi Tveiten og Ragnhild Jansen Bakkedal.
Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen.

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.

Sosiale medier

​​For å beskytte barn og personale, er det strenge regler for fotografering på Barneklinikken. Dersom du ønsker å legge ut bilder der andre personer er med, må du huske å spørre først. Tenk gjennom hva du legger ut på internett, og husk at det blir værende der også når barnet vokser opp. For mer informasjon og gode råd om sosiale media viser vi til brosjyren "I beste mening", se også www.barneombudet.no