Fedme hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsklinikken

For å vurdere om ditt barn har fedme som er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil.

Les mer om Overvekt hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Overvekt hos barn og unge

Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Ved å hjelpe barnet ditt ned i normal vekt gir du barnet ditt muligheten til et sunt og godt liv. Det finnes flere behandlingsprogrammer som kan hjelpe overvektige barn til en sunnere vekt.

​​​​​​Kroppsmasseindeks (KMI eller BMI) kan brukes til å regne ut normalvekt.​ BMI (kg/m2) er et mål på vekt i forhold til høyde.

Fordi barn er i vekst, brukes det et percentilskjema for å måle barnets høyde og vekt i forhold til gjennomsnittet hos barn med samme kjønn og alder. Noen barneavdelinger bruker likevel KMI tilpasset barn som mål på overvekt.

Å være overvektig gir ofte flere belastninger enn selve vekten. Barn som er overvektige har ofte lav selvfølelse og kan ha adferdsproblemer. Overvekt kan også gi barn alvorlig risiko for fremtidige helseproblemer som hjertesykdom og diabetes​.

Årsaker til overvekt hos barn

Årsakene til at barn blir overvektige er vanligvis de samme som skaper overvekt hos voksne. Et overvektig barn spiser mer kaloririk mat enn det kroppen forbruker. Kalorier som ikke brukes som energi lagres som fett. Det er mange faktorer som påvirker utvikling av overvekt, blant annet:

  • Kosthold

  • Trening/aktivitetsnivå

  • Forbrenning

  • Appetitt

Barnets gener kan også spille en rolle i forhold til hva slags forbrenning og appetitt barnet har, men uavhengig av gener er det viktig å hjelpe barnet til å spise sunt og mosjonere.

Les mer om Fedme og overvekt hos barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Det er etter hvert en stor andel barn og ungdommer som er overvektige. Dette er i de aller fleste tilfellene livsstils-avhengig og skyldes en ubalanse mellom inntak og forbruk av kalorier, men også kombinert med en genetisk sårbarhet som gjør at en lettere utvikler overvekt enn andre. Svært mange av disse barna lever i et miljø som fremmer overvekt. For slike barn vil det være nødvendig å arbeide med miljøet rundt barnet, i større grad enn å jobbe direkte med barnet. Spesielt for barn under 12 år er det pårørende som påvirker og bestemmer familiens kosthold, måltidsvaner og vaner for fysisk aktivitet. Et slikt arbeid er derfor et langsiktig arbeid som i første rekke må foregå hjemme – og i samarbeid med primærhelsetjenesten. Helsedirektoratets egen veileder kan være til hjelp; « Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge».

Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Henvisning og vurdering

Overvekt hos barn og unge vurderes etter alder og kjønn.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Hvem er aktuelle for henvisning:
Barn 2-18 år, isoKMI >35, eller isoKMI <30 med komplikasjoner og/eller risikofaktorer. IsoKMI er kjønns- og aldersjustert - og man må bruke KMI-vekstkurven for å definere dette.

Hva skal være gjort før vurdering:

  1. Vanlig klinisk undersøkelse hos fastlege - inkludert opplysninger om høyde, vekt og blodtrykk.
  2. Vanlige screeningprøver bør være tatt en gang (hematologi, alat, asat, kreativ, Na, K, Ca, f-kolesterol, HDL-kolesterol, TSH/fT4, f-glukose, HbA1c).
  3. Vekstvurdering over tid - det vil si at det må innhentes opplysninger om høyde og vekt fra helsestasjon/skolehelsetjeneste. Disse legges ved henvisningen.
  4. Oppfølgning og forsøk på vektreduksjon i primærhelsetjenesten/kommunen over minst 6 måneder.

Dersom det er mistanke om at overvekt er forårsaket av sykdom hos barnet, vil vi kunne ta barnet inn direkte. Man må da begrunne mistanken om sykdom.

De som tas inn til en vurdering, får tilsendt et kartleggingsskjema som skal fylles ut. I tillegg kommer en rekvisisjon til blodprøver - som skal tas fastende i god tid før konsultasjonen dersom det ikke er tatt blodprøver de siste tre måneder

Obs: hvis fastende blodsukker > 5,6 mmol/l skal det bestilles en glukosebelastningstest.
(Type 2 diabetes kan være symptomfri men innebærer stor risiko for senkomplikasjoner).

(https://helse-stavanger.no/avdelinger/kvinne-og-barneklinikken/barne-og-ungdomsklinikken/primerhelsetjenesten/overvekt-hos-barn-og-unge-rutiner-for-inntak )

1. Utredning

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten.

Når vi har fått den informasjonen vi trenger vurderer vi årsak til overvekten - eventuelt andre diagnoser. Vi vurderer også om det er behandlingstrengende komplikasjoner/sykdommer som følge av overvekten.

2. Behandling

Overvekt og fedme hos barn og unge behandles med endring av livsstil. Vi kan gi enkle råd og redskaper som barnet kan jobbe med (vektdagbok, kostregistrering over 3-5 dager til egen vurdering, tips om apper)
Vi har også gruppetilbud til ungdommer 13-18 år.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.
Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

På helsenorge.no finner du mer informasjon hvordan barn og unge kan unngå sittestilling

Hvordan skal du komme i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.
Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.

3. Oppfølging

Oppfølgingen skjer via fastlege og primærhelsetjenesten.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstid

​Vi har ingen fast besøkstid på 3E/4D. De fleste pasientene har glede av å få besøk; dette avhenger likevel av hvor medtatt barnet er. Søsken som kommer på besøk, bør være på rommet sammen med den som er syk for å unngå for mye uro og eventuell smittespredning i korridoren.

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Leke- og aktivitetstilbud

Leketilbudet på barneklinikken er tilrettelagt for at barna skal ha det best mulig. Vi ønsker at barna skal føle seg trygge, og legger stor vekt på å normalisere hverdagen, skape trivsel, og ta vare på den friske siden av barnet. Med god trivsel opplever vi at sykehushverdagen normaliseres. Barnet får mulighet til å ta i bruk ressursene sine selv om de er syke, og resultatet kan være at barna opplever sykehusoppholdet som noe positivt.

På leke- og aktivitetsrommet får barna mulighet for allsidig utfoldelse. For at tilbudet skal bli best mulig, er vi avhengige av et godt samarbeid med barnas foreldre. Lekerommet ligger i enden av avdeling 4D, og er et tilbud til alle barn som er innlagt på sykehuset. Unntatt er barn med smitte, eller sterkt nedsatt immunforsvar. De kan dessverre ikke være på lekerommet, men kan få tilbud om aktivisering på sengerommet.



Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Overnatting barne- og ungdomsklinikken

Barnet har rett til å ha en omsorgsperson hos seg under hele sykehusoppholdet, og vi anbefaler at du er hos barnet så mye du kan. Barn som er syke trenger ekstra trygghet og nærhet til sine nærmeste. Foreldre kan være til stede hos barnet hele døgnet.

En av foreldrene blir tilbudt overnatting; på rom sammen med barnet. Vi kan også tilby overnatting for barnet og en voksen på sykehushotellet dersom barnets tilstand tillater det. Personalet ordner dette den dagen barnet blir lagt inn. 

Parkering barne- og ungdomsklinikken

​Parkering for pasienter og pårørende ved barne- og ungdomsklinikken er den samme som for pasienter og pårørende ved resten av sykehuset. Pårørende ved barne- og ungdomsklinikken kan få redusert pris ved parkering utover tre dager.

Skoletilbud

Skole er viktig også når et barn / en ungdom er syk. Skolen representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole, samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i enden av 4D. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

 

 

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.
Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen, gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Innlagte barn under skolepliktig alder som har kjente utviklingsvansker, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagogen kartlegger og veileder med tanke på veien videre, og henviser barnet videre til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen

Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Kim Levi Tveiten, Ragnhild Jansen Bakkedal og Kari Christiansen

Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen

Barnehagelærer: Ann Elin Skretting

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.

Sosiale medier

​​For å beskytte barn og personale, er det strenge regler for fotografering på Barneklinikken. Dersom du ønsker å legge ut bilder der andre personer er med, må du huske å spørre først. Tenk gjennom hva du legger ut på internett, og husk at det blir værende der også når barnet vokser opp. For mer informasjon og gode råd se gjerne informasjon fra Datatilsynet og brosjyren «I beste mening»: Bilder av barn på nett| Datatilsynet 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.