HELSENORGE
Hudavdeling

Fødselsmerke

Fødselsmerker er en fellesbetegnelse for forandringer i huden som er tilstede ved fødselen eller oppstår i løpet av de første levemånedene. I de aller fleste tilfeller er forandringene helt godartede.

Innledning

De vanligste fødselsmerkene er røde eller pigmenterte (brune/svarte). Røde fødselsmerker utgår fra blodårer. Pigmenterte fødselsmerker utgår fra pigmentceller (melanocytter). Det finnes også andre typer, mer sjeldne fødselsmerker. 

Røde fødselsmerker som er tilstede ved fødselen er oftest flate og kalles på fagspråket nevus flammus (portvinsflekker). Disse forandringene går vanligvis ikke bort av seg selv.

Infantilt hemangiom (jordbærhemangiom) kan være til stede ved fødselen, men oppstår vanligvis noen dager/uker etter fødselen. Det oppstår en rød kul som vokser i noen måneder, deretter stopper veksten opp. Lesjonen vil oftest gå tilbake og forsvinne helt i løpet av barnealder.

Pigmentflekker som er til stede ved fødselen kan ha en lys eller mørk farge. Lysebrune, flate flekker kalles cafe-au-lait- flekker, disse er relativt vanlige hos spedbarn. Dersom det er mange lesjoner, kan det tyde på underliggende sykdom.

Medfødte pigmentnevi (pigmenterte føflekker) har oftest en mørkere farge. Små medfødte pigmentnevi har ikke vist økt risiko for malignitetsutvikling.

Henvisning og vurdering

Utredning

Les mer om Utredning hudsykdommer

Utredning hudsykdommer

Fastlege eller annen lege kan henvise deg til hudavdelingen for utredning av allergi eller hudsykdom. Når du møter til timen vil lege gå gjennom sykehistorien, din familiehistorikk innen allergi eller hudsykdom og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du kan reise hjem etterpå.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver. Til noen av prøvene blir lokalbedøvelse, desinfiserende vaskemiddel, og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for, kan det bli aktuelt å ta biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

    Les mer om Blodprøve
    Blodprøve

    Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

    1. Før

      Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

      Ta med legitimasjon

      Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

      Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

      Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

      Blodprøver av barn

      Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

      Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

      En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

      Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

      Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

      Ofte stilte spørsmål
      Hvordan skal jeg forberede meg?
      Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
      Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
      Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
      Hva vil det si å være fastende?
      Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
      Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
      Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
      Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
      Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
      Tidspunkt for blodprøvetaking?
      Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
      Skal jeg ta med rekvisisjon?
      Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
      Gjør det vondt?
      I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
      Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
      Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
      Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
      Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
      Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
      Når får jeg analyseresultatet?
      Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
      Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
      Skal jeg betale egenandel?
      Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.
      Køordning

      Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

      Åpningstid

      Mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: kl 09.00 - 14.00

    2. Under

      Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

      Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

      Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

      I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

      Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

      Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

    3. Etter

      Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

      I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

      Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

      Resultat av undersøkelsen

      Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

      Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

      Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

      Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Gå til Blodprøve

    Oppmøte
    Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 07.30-14.30. Barn: 09.00 - 14.00

  2. Under

    Biopsi

    Noen ganger tar vi hudbiopsier i forbindelse med utredning av hudtilstander. Du får lokalbedøvelse i området det skal tas prøve fra. Deretter fjerner vi en liten bit av huden, som sendes til laboratoriet for analyse. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting etter at prøven er tatt, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve kan tas ved laboratoriet på sykehuset. Du kan også ta blodprøve hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring i laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt hvis hudlegen mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. Det tas også gjerne hudavskrap til bakteriedyrkning. Dette er enkle prosedyrer, og du får ingen ubehag i etterkant.

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med å trene og å bade i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Hudlegen vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning hudsykdommer

Oppmøte
Hudavdelingen finner du i andre og tredje etasje i "Prixbygget" i Bekkefaret (Hjalmar Johansensgate 2). Det er kun et par minutter å gå fra hovedinngangen til Stavanger universitetssjukehus.
Spedbarn med røde portvinsflekker i ansiktet skal henvises hudlege for vurdering.
Spedbarn med infantile hemangiom som dekker for kroppsåpninger, sitter nær øynene, blør lett eller på andre måter hindre normal utvikling skal henvises til barnelege. Spedbarn med mange infantile hemangiom bør også henvises barnelege for utredning.
Spedbarn med mange lysebrune, flate pigmentflekker (cafe-au-lait-flekker) bør utredes av barnelege.
Barn med store, medfødte pitmentnevi bør følges regelmessig av hudlege.

Behandling

I de fleste tilfelles kreves ingen behandling. Portvinsmerker kan behandles med laser eller intens pulset lys (IPL). Infantile hemangiom som er behandlingstrengende kan behandles med medikament, evt. supplert med laser eller IPL.

Cafe-au-lait-flekker skal ikke behandles. Små medfødte pigmentnevi skal man ikke behandle. Barn med store, medfødte pigmentnevi skal følges i spesialisthelsetjeneste. Behandling avhenger av hvordan lesjonen utvikler seg.


Forberedelser hjemme

 

Les mer om Narkose

Narkose

 

Narkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse. For at vi skal kunne gjennomføre en operasjon med narkose, er det viktig at du faster og følger alle forberedelsene. 

  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Faste
    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

    Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Barn kan drikke vann, saft og eplejuice opp til én time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning, banan og yoghurt opp til 4 timer før operasjon. Mat og vanlig melk skal ikke inntas siste seks timer før operasjon.


    Smykker
    Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.


    Medisiner og utstyr
    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

    Medisinsk utstyr, som CPAP eller VPAP skal du også ta med.


    Forberedelser på sykehuset
    Tannstatus

    Sykehuset må vite om du har proteser, bro, kroner, stifter eller løse tenner. Proteser skal beholdes inntil du kommer inn til operasjonsstuen, og tas ut før du sovner.

    Allergi

    Du må si i fra om allergier og matintoleranser, særlig dersom det er medisiner du ikke tåler. Før du blir lagt i narkose vil du igjen bli spurt om nakkeplager, allergier og om du har kunstige eller dårlige tenner. Du har blitt spurt om dette tidligere, men sykehuset ønsker å være på den sikre siden.

  2. Under

     

    Når du kommer til operasjonsstuen får du et tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre  i armen. Gjennom denne slangen får du de ulike medisinene. Først får du smertestillende, og da blir du som oftest døsig, men du er fremdeles våken og kan følge med i forberedelsene til operasjonen. Deretter får du sovemedisinen som virker i løpet av kort tid. I noen tilfeller (særlig hos barn) gir vi narkosegass via en maske.

    Hjelp til å puste

    Når du er i narkose trenger du hjelp til å puste. Enten fører vi et plastrør inn i luftrøret eller vi setter ned en maske i svelget. Dette kan føre til at du blir hes i etterkant av operasjonen. I sjeldne tilfeller kan tenner bli skadet, spesielt hvis de er løse eller i dårlig stand.

    Nøye overvåkning

    Noen er redde for å våkne opp under operasjonen uten at de kan si ifra om dette, at de skal kjenne smerter selv om de har fått narkose eller at de ikke våkner opp fra narkosen i det hele tatt. Slike ting forekommer imidlertid svært sjelden.Under hele narkosen er anestesisykepleier eller anestesilege rett ved siden av deg og passer på at du sover godt og får riktig mengde bedøvelse. Blodtrykk, puls og mengden surstoff i blodet måles kontinuerlig. Dersom det er tegn til at narkosen ikke er dyp nok, øker vi tilførselen av bedøvelse. Vi reduserer og stopper tilførselen av narkosemiddel etter at inngrepet er gjennomført.

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjelden hos friske personer. Dersom du er syk og/eller gammel er en stor operasjon i narkose en belastning for kroppen. Det er risiko for komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse og hjerteinfarkt.

  3. Etter

     

    Når du våkner opp fra narkosen, overvåker vi hjerterytmen din, samt puls, blodtrykk og pust.

    Smerter

    De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men du får smertestillende medikamenter etter behov. Noen blir kvalme, spesielt personer som har lett for å bli bilsyke. Si fra hvis du blir kvalm etter narkosen, da kan vi gi deg medikamenter som virker mot dette. Mange eldre blir forbigående forvirret etter en narkose.

    Når kan jeg reise hjem?

    Mange kan reise hjem allerede den samme dagen, men dette varierer og avhenger av hvilken type operasjon du har gjennomgått. Du kan ikke kjøre bil den samme dagen som du har fått narkose. Du skal heller ikke være alene hjemme den første natten etter en narkose.

Vær oppmerksom

 

Hvis det oppstår annen sykdom, feber, hoste eller andre infeksjoner, for eksempel forkjølelse, når operasjonsdagen nærmer seg - ta kontakt med oss slik at vi kan vurdere om vi kan gjennomføre operasjonen. Gi også beskjed dersom du blir gravid.

Gå til Narkose

Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging når du er ferdig behandlet.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. 

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mistanke om kjønnssykdom

​For å få behandling hos hudavdelingen trenger du henvisning fra lege.  Dersom du har (eller har mistanke om) kjønnssykdommer, kan du ta kontakt på telefon 915 80 241 uten henvisning.

Les mer om kjønnsykdommer på Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Fant du det du lette etter?