Fødselsmerke

Behandlingsprogram, Hudavdeling

Fødselsmerker er ett norsk samlebegrep på forandringer i huden som er tilstede innen første 3 måneder i livet. Langt de fleste fødselsmerkene er godartede forandringer som kun er av kosmetisk bekymring.

Innledning

Vi deler gjerne opp i vaskulære og melanocyttære forandringer. Opprinnelsen for dette er henholdsvis blodårerelatert eller pigmenterte. Det er flere andre mindre grupper med forandringer, men disse er de mest vanlige.

Eksempler på vaskulære fødselsmerker er "storkebitt" eller hemangiomer.
Eksempler på melanocyttære, pigmenterte, forandringer er "cafe-au-lait" eller medfødte føflekker.

Noen av disse forandringene kan presse på strukturer som øye eller øregang og krever behandling. Det kan også være forandringer som avslører underliggende medfødte sykdommer.

Henvisning og vurdering

1. Utredning

Les mer om Utredning hudsykdommer

Utredning hudsykdommer

Når du er henvist til utredning for en eller flere hudsykdommer, vil hudlegen gå gjennom din historie, din familiehistorikk og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen som er sendt fra din lege.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du er i fin stand til å dra hjem etterpå. I noen tilfeller vil det være begrensninger på trening, bading og eventuelt dusjing i etterkant av for eksempel hudbiopsier.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver. Til noen av prøvene blir lokalbedøvelse, vask og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for kan det bli aktuelt å ta blant annet biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

  2. Under

    Biopsi

    Biopsier blir ofte gjort i en hudavdeling og hos hudleger. Du vil få lokalbedøvelse i området det skal tas prøve av. Deretter fjernes en liten bit av huden som sendes til laboratoriet. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve tas på laboratoriet på sykehuset du er henvist til. Du kan også ta dette hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring hos laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt der hvor man mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. I forkant av timen er det fint om du ikke har for mye kremer eller sminke på deg dersom du er henvist for en problemstilling som dette. Det tas også gjerne bakteriedyrkning. Dette er helt enkle prosedyrer som har lite praktisk konsekvens for deg som pasient.


     

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med trening, bading i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Din hudlege vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning hudsykdommer

Avdeling
Hudavdelingen
Sted
Våland
Oppmøte
Hudavdelingen finner du i andre og tredje etasje i "Prixbygget" i Bekkefaret (Hjalmar Johansensgate 2). Det er kun et par minutter å gå fra hovedinngangen til Stavanger universitetssjukehus.

2. Behandling

Behandlingen er like forskjellig som årsaken til fødselsmerket og strekker seg fra laserbehandling til ordinær kirurgi.

Man er tilbakeholden med kirurgi av medfødte føflekker hos små barn dersom det ikke er en svært god grunn.

Forberedelser hjemme

 

Les mer om Narkose

Narkose

 

Narkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Narkose brukes dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse.

Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.
  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Faste

    Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen.
    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Smykker

    Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

    Medisiner

    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

    Forberedelser på sykehuset
    Tannstatus

    Sykehuset må vite om du har proteser, bro, kroner, stifter eller løse tenner. Proteser skal beholdes inntil du kommer inn til operasjonsstuen, og tas ut før du sovner.

    Allergi

    Du må si i fra om allergier og matintoleranser, særlig dersom det er medisiner du ikke tåler. Før du blir lagt i narkose vil du igjen bli spurt om nakkeplager, allergier og om du har kunstige eller dårlige tenner. Du har blitt spurt om dette tidligere, men sykehuset ønsker å være på den sikre siden.


  2. Under

     

    Når du kommer til operasjonsstuen får du en såkalt veneflon (en nål som er tilkoblet en plastslange) i armen. Gjennom denne slangen får du de ulike medisinene. Først får du smertestillende, og da blir du som oftest døsig, men du er fremdeles våken og kan følge med i forberedelsene til operasjonen. Deretter får du sovemedisinen som virker i løpet av kort tid. I noen tilfeller (særlig hos barn) gis narkosegass via en maske.

    Hjelp til å puste

    Når du er i narkose trenger du hjelp til å puste. Enten føres et plastrør inn i luftrøret eller det settes ned en maske i svelget. Dette kan føre til at du blir hes i etterkant av operasjonen. I sjeldne tilfelle kan tenner bli skadet, spesielt hvis de er løse eller i dårlig stand.

    Nøye overvåkning

    Noen er redde for å våkne opp under operasjonen uten at de kan si ifra om dette, at de skal kjenne smerter selv om de har fått narkose eller at de ikke våkner opp fra narkosen i det hele tatt. Slike ting forekommer imidlertid svært sjelden.

    Under hele narkosen er anestesisykepleier eller anestesilege rett ved siden av deg og passer på at du sover godt og får riktig mengde bedøvelse. Blodtrykk, puls og mengden surstoff i blodet måles kontinuerlig. Dersom det er tegn til at narkosen ikke er dyp nok, økes tilførselen av bedøvelse. I samarbeid med kirurgen reduseres/stoppes tilførselen av narkosmidlet etter inngrepet er gjennomført.

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjelden hos friske personer. Dersom du er syk og/eller gammel er en stor operasjon i narkose en belastning for kroppen. Det er risiko for komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse og hjerteinfarkt.

  3. Etter

     

    Når du våkner opp fra narkosen, overvåkes hjerterytmen din samt puls, blodtrykk og pust.

    Smerter

    De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men du får smertestillende medikamenter etter behov.
    Noen blir kvalme, spesielt personer som har lett for å bli bilsyke. Si fra hvis du blir kvalm etter narkosen, da kan vi gi deg medikamenter som virker mot dette.

    Mange eldre blir forbigående forvirret etter en narkose.

    Når kan jeg reise hjem?

    Mange kan reise hjem allerede den samme dagen, men dette vil variere og er avhengig hvilken type operasjon du har gjennomgått.

    Du kan ikke kjøre bil den samme dagen som du har fått narkose. Du skal heller ikke være alene hjemme den første natten etter en narkose.

Vær oppmerksom

 

Hvis det oppstår annen sykdom, feber, hoste eller andre infeksjoner, for eksempel forkjølelse, når operasjonsdagen nærmer seg - ta kontakt slik at sykehuset kan vurdere om du kan opereres. Gi også beskjed dersom du blir gravid.

Dersom du ikke faster før du skal opereres i narkose, kan ikke behandlingen gjennomføres.

Gå til Narkose

3. Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging når du er ferdig behandlet.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Hudavdelingen
Telefon
51513010 | Seksuelt overførbare infeksjoner (poliklinikk): 91580241
mandag - fredag 08-15
Hjalmar Johansens gate 2
Besøksadresse
Hjalmar Johansens gate 2, 4019 Stavanger(Google maps)
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.