HELSENORGE
Hudavdeling

Fødselsmerke

Fødselsmerker er en fellesbetegnelse for forandringer i huden som er tilstede ved fødselen eller oppstår i løpet av de første levemånedene. I de aller fleste tilfeller er forandringene helt godartede.

Innledning

De vanligste fødselsmerkene er røde eller pigmenterte (brune/svarte). Røde fødselsmerker utgår fra blodårer. Pigmenterte fødselsmerker utgår fra pigmentceller (melanocytter). Det finnes også andre typer, mer sjeldne fødselsmerker. 

Røde fødselsmerker som er tilstede ved fødselen er oftest flate og kalles på fagspråket nevus flammus (portvinsflekker). Disse forandringene går vanligvis ikke bort av seg selv.

Infantilt hemangiom (jordbærhemangiom) kan være til stede ved fødselen, men oppstår vanligvis noen dager/uker etter fødselen. Det oppstår en rød kul som vokser i noen måneder, deretter stopper veksten opp. Lesjonen vil oftest gå tilbake og forsvinne helt i løpet av barnealder.

Pigmentflekker som er til stede ved fødselen kan ha en lys eller mørk farge. Lysebrune, flate flekker kalles cafe-au-lait- flekker, disse er relativt vanlige hos spedbarn. Dersom det er mange lesjoner, kan det tyde på underliggende sykdom.

Medfødte pigmentnevi (pigmenterte føflekker) har oftest en mørkere farge. Små medfødte pigmentnevi har ikke vist økt risiko for malignitetsutvikling.

Henvisning og vurdering

Utredning

Les mer om Utredning hudsykdommer

Utredning hudsykdommer

Fastlege eller annen lege kan henvise deg til hudavdelingen for utredning av allergi eller hudsykdom. Når du møter til timen vil lege gå gjennom sykehistorien, din familiehistorikk innen allergi eller hudsykdom og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du kan reise hjem etterpå.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver. Til noen av prøvene blir lokalbedøvelse, desinfiserende vaskemiddel, og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for, kan det bli aktuelt å ta biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

  2. Under

    Biopsi

    Noen ganger tar vi hudbiopsier i forbindelse med utredning av hudtilstander. Du får lokalbedøvelse i området det skal tas prøve fra. Deretter fjerner vi en liten bit av huden, som sendes til laboratoriet for analyse. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting etter at prøven er tatt, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve kan tas ved laboratoriet på sykehuset. Du kan også ta blodprøve hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring i laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt hvis hudlegen mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. Det tas også gjerne hudavskrap til bakteriedyrkning. Dette er enkle prosedyrer, og du får ingen ubehag i etterkant.

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med å trene og å bade i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Hudlegen vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning hudsykdommer

Oppmøte
Hudavdelingen finner du i andre og tredje etasje i "Prixbygget" i Bekkefaret (Hjalmar Johansensgate 2). Det er kun et par minutter å gå fra hovedinngangen til Stavanger universitetssjukehus.
Spedbarn med røde portvinsflekker i ansiktet skal henvises hudlege for vurdering.
Spedbarn med infantile hemangiom som dekker for kroppsåpninger, sitter nær øynene, blør lett eller på andre måter hindre normal utvikling skal henvises til barnelege. Spedbarn med mange infantile hemangiom bør også henvises barnelege for utredning.
Spedbarn med mange lysebrune, flate pigmentflekker (cafe-au-lait-flekker) bør utredes av barnelege.
Barn med store, medfødte pitmentnevi bør følges regelmessig av hudlege.

Behandling

I de fleste tilfelles kreves ingen behandling. Portvinsmerker kan behandles med laser eller intens pulset lys (IPL). Infantile hemangiom som er behandlingstrengende kan behandles med medikament, evt. supplert med laser eller IPL.

Cafe-au-lait-flekker skal ikke behandles. Små medfødte pigmentnevi skal man ikke behandle. Barn med store, medfødte pigmentnevi skal følges i spesialisthelsetjeneste. Behandling avhenger av hvordan lesjonen utvikler seg.


Forberedelser hjemme

 

Les mer om Narkose

Narkose

 

Narkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse. For at vi skal kunne gjennomføre en operasjon med narkose, er det viktig at du faster og følger alle forberedelsene. 

  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Faste

    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

    Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Barn kan drikke vann, saft og eplejuice opp til én time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning, banan og yoghurt opp til 4 timer før operasjon. Mat og vanlig melk skal ikke inntas siste seks timer før operasjon.

    ​Smykker​

    Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

    ​Medisiner​

    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

    Forberedelser på sykehuset
    Tannstatus

    Sykehuset må vite om du har proteser, bro, kroner, stifter eller løse tenner. Proteser skal beholdes inntil du kommer inn til operasjonsstuen, og tas ut før du sovner.

    Allergi

    Du må si i fra om allergier og matintoleranser, særlig dersom det er medisiner du ikke tåler. Før du blir lagt i narkose vil du igjen bli spurt om nakkeplager, allergier og om du har kunstige eller dårlige tenner. Du har blitt spurt om dette tidligere, men sykehuset ønsker å være på den sikre siden.


  2. Under

     

    Når du kommer til operasjonsstuen får du en såkalt veneflon (en nål som er tilkoblet en plastslange) i armen. Gjennom denne slangen får du de ulike medisinene. Først får du smertestillende, og da blir du som oftest døsig, men du er fremdeles våken og kan følge med i forberedelsene til operasjonen. Deretter får du sovemedisinen som virker i løpet av kort tid. I noen tilfeller (særlig hos barn) gir vi narkosegass via en maske.

    Hjelp til å puste

    Når du er i narkose trenger du hjelp til å puste. Enten fører vi et plastrør inn i luftrøret eller vi setter ned en maske i svelget. Dette kan føre til at du blir hes i etterkant av operasjonen. I sjeldne tilfeller kan tenner bli skadet, spesielt hvis de er løse eller i dårlig stand.

    Nøye overvåkning

    Noen er redde for å våkne opp under operasjonen uten at de kan si ifra om dette, at de skal kjenne smerter selv om de har fått narkose eller at de ikke våkner opp fra narkosen i det hele tatt. Slike ting forekommer imidlertid svært sjelden.Under hele narkosen er anestesisykepleier eller anestesilege rett ved siden av deg og passer på at du sover godt og får riktig mengde bedøvelse. Blodtrykk, puls og mengden surstoff i blodet måles kontinuerlig. Dersom det er tegn til at narkosen ikke er dyp nok, øker vi tilførselen av bedøvelse. Vi reduserer og stopper tilførselen av narkosemiddel etter at inngrepet er gjennomført.

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjelden hos friske personer. Dersom du er syk og/eller gammel er en stor operasjon i narkose en belastning for kroppen. Det er risiko for komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse og hjerteinfarkt.

  3. Etter

     

    Når du våkner opp fra narkosen, overvåker vi hjerterytmen din, samt puls, blodtrykk og pust.

    Smerter

    De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men du får smertestillende medikamenter etter behov. Noen blir kvalme, spesielt personer som har lett for å bli bilsyke. Si fra hvis du blir kvalm etter narkosen, da kan vi gi deg medikamenter som virker mot dette. Mange eldre blir forbigående forvirret etter en narkose.

    Når kan jeg reise hjem?

    Mange kan reise hjem allerede den samme dagen, men dette varierer og avhenger av hvilken type operasjon du har gjennomgått. Du kan ikke kjøre bil den samme dagen som du har fått narkose. Du skal heller ikke være alene hjemme den første natten etter en narkose.

Vær oppmerksom

 

Hvis det oppstår annen sykdom, feber, hoste eller andre infeksjoner, for eksempel forkjølelse, når operasjonsdagen nærmer seg - ta kontakt med oss slik at vi kan vurdere om vi kan gjennomføre operasjonen. Gi også beskjed dersom du blir gravid.

Gå til Narkose

Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging når du er ferdig behandlet.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. 

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Mistanke om kjønnssykdom

​For å få behandling hos hudavdelingen trenger du henvisning fra lege.  Dersom du har (eller har mistanke om) kjønnssykdommer, kan du ta kontakt på telefon 915 80 241 uten henvisning.

Les mer om kjønnsykdommer på Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Fant du det du lette etter?