Fødselsmerke

Behandlingsprogram, Hudavdeling

Fødselsmerker er ett norsk samlebegrep på forandringer i huden som er tilstede innen første 3 måneder i livet. Langt de fleste fødselsmerkene er godartede forandringer som kun er av kosmetisk bekymring.

Innledning

Vi deler gjerne opp i vaskulære og melanocyttære forandringer. Opprinnelsen for dette er henholdsvis blodårerelatert eller pigmenterte. Det er flere andre mindre grupper med forandringer, men disse er de mest vanlige.

Eksempler på vaskulære fødselsmerker er "storkebitt" eller hemangiomer.
Eksempler på melanocyttære, pigmenterte, forandringer er "cafe-au-lait" eller medfødte føflekker.

Noen av disse forandringene kan presse på strukturer som øye eller øregang og krever behandling. Det kan også være forandringer som avslører underliggende medfødte sykdommer.

Henvisning og vurdering

Utredning

Les mer om Utredning hudsykdommer

Utredning hudsykdommer

Når du er henvist til utredning for en eller flere hudsykdommer, vil hudlegen gå gjennom din historie, din familiehistorikk og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen som er sendt fra din lege.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du er i fin stand til å dra hjem etterpå. I noen tilfeller vil det være begrensninger på trening, bading og eventuelt dusjing i etterkant av for eksempel hudbiopsier.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver.Til noen av prøveneblir lokalbedøvelse, vask og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for kan det bli aktuelt å ta blant annet biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

    Les mer om Blodprøve
    Blodprøve

    En blodprøve blir tatt for å finne normaleeller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøventil åse om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

    Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

    1. Før

      Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

      På sykehuset

      Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

      Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

      Ta med legitimasjon

      Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

      Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

      Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

      Plaster eller krem med lokalbedøvelse

      Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

      Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

      Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

      Køordning

      Når du kommer for å ta blodprøve må du ha med rekvisisjonene til prøvetakingen. Vi har ingen timebestilling, men vanlig køordning med kølapper der du kan følge med på en skjerm når det er din tur. Det kan i perioder med mange pasienter være noe ventetid. Vi anbefaler derfor å komme i perioden mellom kl. 12.00 og 14.00.

      Åpningstid

      Mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

    2. Under

      Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

      Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

      Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

      I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

      Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

      Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

    3. Etter

      Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

      Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

      Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

      Resultat av undersøkelsen

      Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

      Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

      Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Gå til Blodprøve

    Avdeling
    Blodprøvetaking poliklinikk
    Sted
    Sydbygget, inngang 2
    Oppmøte
    Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

  2. Under

    Biopsi

    Biopsier blir oftegjorti en hudavdeling og hos hudleger. Du vil få lokalbedøvelse i området det skal tas prøve av. Deretter fjernes en liten bit av huden som sendes til laboratoriet. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve tas på laboratoriet påsykehuset du er henvist til. Du kan også ta dette hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring hos laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt der hvor man mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. I forkant av timen er det fint om du ikke har for mye kremer eller sminke på deg dersom du er henvist for en problemstilling som dette. Det tas også gjerne bakteriedyrkning. Dette er helt enkle prosedyrer som har lite praktisk konsekvens for deg som pasient.

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med trening, bading i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Din hudlege vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning hudsykdommer

Avdeling
Hudavdelingen
Sted
Våland
Oppmøte
Hudavdelingen finner du i andre og tredje etasje i "Prixbygget" i Bekkefaret (Hjalmar Johansensgate 2). Det er kun et par minutter å gå fra hovedinngangen til Stavanger universitetssjukehus.

Behandling

Behandlingen er like forskjellig som årsaken til fødselsmerket og strekker seg fra laserbehandling til ordinær kirurgi.

Man er tilbakeholden med kirurgi av medfødte føflekker hos små barn dersom det ikke er en svært god grunn.

Forberedelser hjemme

 

Les mer om Narkose

Narkose

 

Narkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse.

Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.
  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Faste

    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

    Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Barn kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) opp til én time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning, banan og yoghurt opp til 4 timer før operasjon. For kumelk og annen mat gjelder samme regler som for voksne (6 timer).

    ​Smykker​

    Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

    ​Medisiner​

    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

    Forberedelser på sykehuset
    Tannstatus

    Sykehuset må vite om du har proteser, bro, kroner, stifter eller løse tenner. Proteser skal beholdes inntil du kommer inn til operasjonsstuen, og tas ut før du sovner.

    Allergi

    Du må si i fra om allergier og matintoleranser, særlig dersom det er medisiner du ikke tåler. Før du blir lagt i narkose vil du igjen bli spurt om nakkeplager, allergier og om du har kunstige eller dårlige tenner. Du har blitt spurt om dette tidligere, men sykehuset ønsker å være på den sikre siden.


  2. Under

     

    Når du kommer til operasjonsstuen får du en såkalt veneflon (en nål som er tilkoblet en plastslange) i armen. Gjennom denne slangen får du de ulike medisinene. Først får du smertestillende, og da blir du som oftest døsig, men du er fremdeles våken og kan følge med i forberedelsene til operasjonen. Deretter får du sovemedisinen som virker i løpet av kort tid. I noen tilfeller (særlig hos barn) gir vi narkosegass via en maske.

    Hjelp til å puste

    Når du er i narkose trenger du hjelp til å puste. Enten fører vi et plastrør inn i luftrøret eller vi setter ned en maske i svelget. Dette kan føre til at du blir hes i etterkant av operasjonen. I sjeldne tilfelle kan tenner bli skadet, spesielt hvis de er løse eller i dårlig stand.

    Nøye overvåkning

    Noen er redde for å våkne opp under operasjonen uten at de kan si ifra om dette, at de skal kjenne smerter selv om de har fått narkose eller at de ikke våkner opp fra narkosen i det hele tatt. Slike ting forekommer imidlertid svært sjelden.Under hele narkosen er anestesisykepleier eller anestesilege rett ved siden av deg og passer på at du sover godt og får riktig mengde bedøvelse. Blodtrykk, puls og mengden surstoff i blodet måles kontinuerlig. Dersom det er tegn til at narkosen ikke er dyp nok, øker vi tilførselen av bedøvelse. I samarbeid med kirurgen reduserer/stopper vi tilførselen av narkosmidlet etter inngrepet er gjennomført.

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjelden hos friske personer. Dersom du er syk og/eller gammel er en stor operasjon i narkose en belastning for kroppen. Det er risiko for komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse og hjerteinfarkt.

  3. Etter

     

    Når du våkner opp fra narkosen, overvåker vi hjerterytmen din, samt puls, blodtrykk og pust.

    Smerter

    De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men du får smertestillende medikamenter etter behov. Noen blir kvalme, spesielt personer som har lett for å bli bilsyke. Si fra hvis du blir kvalm etter narkosen, da kan vi gi deg medikamenter som virker mot dette. Mange eldre blir forbigående forvirret etter en narkose.

    Når kan jeg reise hjem?

    Mange kan reise hjem allerede den samme dagen, men dette varierer og avhenger av hvilken type operasjon du har gjennomgått. Du kan ikke kjøre bil den samme dagen som du har fått narkose. Du skal heller ikke være alene hjemme den første natten etter en narkose.

Vær oppmerksom

 

Hvis det oppstår annen sykdom, feber, hoste eller andre infeksjoner, for eksempel forkjølelse, når operasjonsdagen nærmer seg - ta kontakt med sykehuset slik at vi kan vurdere om vi kan gjennomføre operasjonen. Gi også beskjed dersom du blir gravid.

Dersom du ikke faster før operasjon i narkose, kan vi ikke gjennomføre behandlingen.

Gå til Narkose

Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging når du er ferdig behandlet.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Hudavdelingen
Telefon
51 51 30 10 | Seksuelt overførbare infeksjoner (poliklinikk): 915 80 241
mandag - fredag 08-15
E-post
Hjalmar Johansens gate 2
Besøksadresse
Hjalmar Johansens gate 2, 4019 Stavanger(Kart)

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mistanke om kjønnssykdom

​For å få behandling hos hudavdelingen trenger du henvisning fra lege.  Dersom du har (eller har mistanke om) kjønnssykdommer, kan du ta kontakt på telefon 915 80 241 uten henvisning.

Fant du det du lette etter?