HELSENORGE
Velg språk
Barne- og ungdomsklinikken

For tidlig fødte barn (prematur)

I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Innledning

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Utredning

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner. 

Alle barn født før uke 32 skal undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Les mer om Retinopati hos premature

Retinopati hos premature

Hos premature barn kan veksten av karene i netthinnen (retinaI) først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet. For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.

Netthinnen er den lysfølsomme membranen som dekker innsiden av øyet vårt. Her ligger stavene og tappene som mottar bildet vi ser, som igjen sender signalene via synsnervene til hjernen. Blodårene i netthinnen begynner å vokse i 15. svangerskapsuke. Veksten i blodårene går parallelt med utviklingen av netthinnen og er ikke ferdig før ved termin. Det vil si at jo tidligere barnet er født, jo lenger vei har blodårene igjen å vokse.

  1. Før

    Øynene dryppes med dråper 1 time før undersøkelsen. Dråpene utvider pupillene slik at øyelegen kan se hele netthinnen.

  2. Under

    For å få sett hele netthinnen må man ofte "dytte" øyet litt. Barnet får bedøvende øyedråper på forhånd. Vi kan også ta bilde med netthinnekamera.

    Den første øyeundersøkelsen blir gjort når barnet er noen uker. Vi undersøker øynene jevnlig frem til termin, eller lenger om det tar tid før blodårene er ferdig utviklet.

    I de fleste tilfeller går sykdommen over av seg selv.

    Om blodårene vokser unormalt kan vi behandle netthinnen med laser for å dempe veksten av karene. Noen barn kan også ha nytte av veksthemmende medisin som sprøytes inn i øyet.

  3. Etter

    Resultatet av undersøkelsen noteres alltid i barnets journal, slik at pårørende får beskjed selv om de ikke er til stede.

Vær oppmerksom

Det er de yngste og sykeste barna som har størst risiko for å utvikle alvorlig retinopati. Risikoen øker jo tidligere barnet er født.

Om lag 5% av barna som undersøkes trenger behandling. 1-2 barn blir blinde i Norge hvert år, selv om de får behandling.

Gå til Retinopati hos premature

 

Alle barn født før uke 32 blir undersøkt med ultralyd av hjernen. Dette er for å oppdage blødninger eller andre tegn til skader i hjernen. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Les mer om Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene. Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.

  1. Før

    Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, annet enn at det er lurt at barnet er mett og fornøyd før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro.

  2. Under

    Barnet ligger i kuvøse, seng eller på foreldrenes bryst under undersøkelsen. Ultralyd utføres ved at en liten probe (lydhode) holdes over den myke delen av barnets hode (fontanellen).

    For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og proben. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten. Bildene lagres deretter digitalt. Opptakene blir analysert og beskrevet av legen.

    Undersøkelsen er smertefri og tar vanligvis 15 - 30 minutter.

  3. Etter

    Barnet påvirkes ikke av undersøkelsen, men de aller minste barna kan trenge å hvile etterpå.

    Når får vi resultatet?

    Skriftlig svar sendes henvisende avdeling/lege som informerer dere om svaret, som regel samme dag eller dagen etter undersøkelsen.

Gå til Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

 

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

Les mer om Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.

  1. Før

    Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, men det er lurt at sped- og småbarn er mette og fornøyde før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro.

  2. Under

    Barnet ligger på en benk eller en i seng under undersøkelsen. Premature barn undersøkes mens de ligger i kuvøsen. Sped- og små barn kan ligge på fanget. Større barn ligger på undersøkelsesbenk, og kan se på film under undersøkelsen. Vi fester elektroder på overkroppen. Undersøkelsen utføres ved at et lydhode holdes mot brystveggen. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Vi bruker kroppstemperert gelé til de minste.

    Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten, og de lagres digitalt. Undersøkelsen utføres vanligvis av en barne-hjertespesialist (barnekardiolog), eventuelt en ekkotekniker. Opptakene blir analysert og beskrevet av barnehjertelegen.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen er smertefri. Man opplever kun ett lett trykk mot brystet fra lydhodet.

    Hva skjer ved uro?

    Dersom spedbarn er urolige, kan man gi litt sukkervann som virker beroligende. Om større barn ikke vil samarbeide ved undersøkelsen, må det en sjelden gang gis beroligende medisin for å få gjennomført undersøkelsen.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen varer vanligvis 20 - 30 minutter, men det kan ta lengre tid dersom det er vanskelig diagnostikk eller om barnet er urolig.

  3. Etter

    Barnet påvirkes ikke av undersøkelsen og kan reise hjem eller flyttes tilbake til avdeling umiddelbart etter avsluttet undersøkelse. Innenfor de anbefalte retningslinjer er ultralyd en trygg og ufarlig undersøkelse uten biologiske effekter.

    Når får jeg resultatet?

    Det gis vanligvis muntlig resultat og forklaring umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

 

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel fastlege og helsesøster.

Avdelingen har personale som er utdannet som ammeveiledere.

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege.  Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Behandling

Familie-sentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.
Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

Les mer om Lysbehandling av gulsott hos nyfødte

Lysbehandling av gulsott hos nyfødte

 

Mange nyfødte får gulsott etter fødselen, men hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av to uker. Gulsott er enkelt å behandle med lysbehandling hvis det er nødvendig.

Et nyfødt barn har mange røde blodceller (høy blodprosent) og når disse brytes ned dannes et avfallsstoff som heter bilirubin. Når det oppstår for mye bilirubin i blodet, klarer ikke den umodne leveren til barnet å skille ut det ekstra bilirubinet kroppen produserer. Gulsott oppstår når det blir for mye bilirubin i barnets blod (hyperbilirubinemi). Dette får huden, det hvite i øynene og innsiden av munnen til å se gule ut.

Gulsott opptrer vanligvis to til fire dager etter fødselen og forsvinner hos de fleste av seg selv i løpet av de neste to ukene. Unntaksvis kan konsentrasjonen av bilirubin i blodet bli så høy, at behandling er nødvendig.

Hvis gulsotten blir alvorlig, kan man merke at barnet blir slapt, søvnig, og kanskje ikke er så interessert i å spise. Hvis barnet er synlig gul i pannen, i det hvite på øynene og på hender blir det tatt en blodprøve for å finne ut om mengden bilirubin er så høy at den krever behandling.

  1. Før

    På avdelingen kan man undersøke for gulsott med å lyse med et spesielt, håndholdt apparat i pannen på barnet. Hvis den viser forhøyet verdi, tar man en blodprøve for å bekrefte at bilirubin er forhøyet.

  2. Under

    Lysbehandling:

    Barnet ligger avkledd i sengen og får på myke briller for å beskytte øynene. Et stativ med ledlyspanel som lyser blått blir plassert ca. 20 cm over barnet. Lyset hjelper kroppen med å bryte ned bilirubinet.

    Det varierer hvor lenge behandlingen varer. Som regel er det behov for lysbehandling i 24 timer, men alt fra 6 til 48 timer er vanlig.

    Barnet ligger noen timer i lys før vi tar ny blodprøve for å måle mengde bilirubin (avfallsstoffer) i barnets blod. Når barnet ligger i lys kan det ta pauser for å amme/spise.

    Fiberoptisk lysbehandling:

    En annen form for lysbehandling kalles fiberoptisk lysbehandling. Her blir barnet pakket inn i et teppe med fiberoptiske ledlys som påvirker bilirubinen i barnets blod på samme måte som vanlig lysbehandling. Ved denne typen behandling kan barnet ligge på mor eller fars fang mens behandlingen pågår. Ofte kombinerer man behandlingene ved at barnet ligger på en lysmatte samtidig som det gis lysbehandling ovenfra. Dette kalles gjerne dobbeltlys-behandling.

    Immunglobuliner og utskiftningstransfusjon:

    Dersom mengden bilirubin er svært høy og lysbehandling ikke senker nivået tilstrekkelig, kan det bli nødvendig med utskiftning av barnets blod. Hvis årsaken er at blodet til mor og barnet reagerer mot hverandre, for eksempel fordi de har forskjellig blodtype, er det aktuelt å gi behandling med immunglobuliner. Det er et legemiddel som gis intravenøst og hindrer at det blir så mye bilirubin i blodet.

  3. Etter

    Dagen etter lysbehandlingen kontrollerer vi ofte mengden bilirubin i barnets blod med ny blodprøve. Det kan være nødvendig med flere kontroller de neste dagene.

    Det er ikke uvanlig at bilrubin stiger noe etter avsluttet lysbehandling. Da kan dere være nødvendig med flere blodprøvekontroller til bilrubinverdien har sunket tilstrekkelig. I noen tilfeller stiger bilrubinen igjen over lysgrensen, og det kan være nødvendig med en ny runde med lysbehandling.

Gå til Lysbehandling av gulsott hos nyfødte

Oppfølging

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid

​Vi har ingen fast besøkstid på 3E/4D. De fleste pasientene har glede av å få besøk; dette avhenger likevel av hvor medtatt barnet er. Søsken som kommer på besøk, bør være på rommet sammen med den som er syk for å unngå for mye uro og eventuell smittespredning i korridoren.

Innleggelse i utlandet

​Dersom barnet har vært innlagt på sykehus i utlandet, eller det er mistanke om infeksjon med multiresistente bakterier (MRSA), er det viktig at vi får beskjed.

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang:

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Kurs og opplæring for pasienter og pårørende

Lærings- og mestringssenteret arrangerer i samarbeid med aktuelle seksjoner på sykehuset, opplæringskurs for pasienter og pårørende innen ulike diagnoser. 

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis

Hvordan ta kontakt for å avtale tid for samtale:

- send epost til: lms@sus.no  Husk å ikke skrive sensitiv informasjon i eposten.
- eller ring Lærings og mestringssenteret: tlf 51 51 30 82

Leke- og aktivitetstilbud

Leketilbudet på barneklinikken er tilrettelagt for at barna skal ha det best mulig. Vi ønsker at barna skal føle seg trygge, og legger stor vekt på å normalisere hverdagen, skape trivsel, og ta vare på den friske siden av barnet. Med god trivsel opplever vi at sykehushverdagen normaliseres. Barnet får mulighet til å ta i bruk ressursene sine selv om de er syke, og resultatet kan være at barna opplever sykehusoppholdet som noe positivt.

På leke- og aktivitetsrommet får barna mulighet for allsidig utfoldelse. For at tilbudet skal bli best mulig, er vi avhengige av et godt samarbeid med barnas foreldre. Lekerommet ligger i enden av avdeling 4D, og er et tilbud til alle barn som er innlagt på sykehuset. Unntatt er barn med smitte, eller sterkt nedsatt immunforsvar. De kan dessverre ikke være på lekerommet, men kan få tilbud om aktivisering på sengerommet.



Mattilbud

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Overnatting barne- og ungdomsklinikken

Barnet har rett til å ha en omsorgsperson hos seg under hele sykehusoppholdet, og vi anbefaler at du er hos barnet så mye du kan. Barn som er syke trenger ekstra trygghet og nærhet til sine nærmeste. Foreldre kan være til stede hos barnet hele døgnet.

En av foreldrene blir tilbudt overnatting; på rom sammen med barnet. Vi kan også tilby overnatting for barnet og en voksen på sykehushotellet dersom barnets tilstand tillater det. Personalet ordner dette den dagen barnet blir lagt inn. 

Parkering barne- og ungdomsklinikken

​Parkering for pasienter og pårørende ved barne- og ungdomsklinikken er den samme som for pasienter og pårørende ved resten av sykehuset. Pårørende ved barne- og ungdomsklinikken kan få redusert pris ved parkering utover tre dager.

Skoletilbud

Møllehagen skolesenter har ansvaret for skoletilbudet på sykehuset, og skolesenteret er en del av Rogaland fylkeskommune sitt opplæringstilbud. Skoletilbudet ved Stavanger universitetssykehus innbefatter undervisningstilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole, samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder.

Hovedskolen ligger i Torgveien like bak Kilden. Noen av elevene våre får undervisning der, og resten har skole i nærheten av eller på sykehuset. Skolerommet ligger i barne- og ungdomsklinikkens avdeling, 4D. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.
Skole er viktig, for barn og unge, og skolen skal ha fokus på det friske i innleggelsesperioden.

Organisering av skoledagen

Undervisning og timeplan blir under innleggelsesperioden tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.
Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 12.00 og 12.45- 14.00
Fredag: 09.00- 12.00

Spesialpedagogisk tilbud

Vi har også et spesialpedagogisk tilbud til barn i alderen 0-6 år. Dette gjelder for barn som har kjente utviklingsvansker, eller forsinket utvikling \ spesielle behov. Tilbudet består av kartlegging og rådgiving i forhold til videre tilrettelegging.

Hvem jobber her?

Avdelingsleder: Birgitte Høiby

Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Kim Levi Tveiten og Ragnhild Jansen Bakkedal

Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsøe Sivertsen

Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51518489/ 515182280, eller kom oppom på skolerommet.


 

Sosiale medier

​​For å beskytte barn og personale, er det strenge regler for fotografering på Barneklinikken. Dersom du ønsker å legge ut bilder der andre personer er med, må du huske å spørre først. Tenk gjennom hva du legger ut på internett, og husk at det blir værende der også når barnet vokser opp. For mer informasjon og gode råd se gjerne informasjon fra Datatilsynet og brosjyren «I beste mening»: Bilder av barn på nett| Datatilsynet 

Vannkoppesmitte

​Dersom barnet har vært utsatt for vannkoppesmitte, eller har vannkopper, ber vi deg ta kontakt. Tildelt time må da utsettes.

Sist oppdatert 26.10.2020
Fant du det du lette etter?