Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

For tidlig fødte barn (prematur)

I Norge fødes cirka 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37 i svangerskapet. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig én gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

En for tidlig fødsel skjer når barnet blir født før uke 37 i svangerskapet. Det finnes ulike tiltak både for å forsøke å utsette fødselen og for å gi barnet best mulig forutsetninger etter fødsel.

Les mer på helsenorge.no

Prematur fødsel

Prematur fødsel medfører risiko for komplikasjoner og skade hos barnet. Risikoen øker med lavere svangerskapsalder. Det er i dag god behandling av barn som fødes prematurt som reduserer risikoen for komplikasjoner og skade.

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Alle barn født før svangerskapsuke 37 betegnes som premature. Premature deles gjerne inn etter varighet av svangerskapet, og barn som fødes før 28 uker omtales som ekstremt prematur, fra 28 til 31 uker som veldig prematur, over 31 uker som moderat prematur og fra 34 til 36 uker som sent prematur.  Svangerskapsuker betegnes også som gestasjonsalder (GA) på barnet ved fødsel.

En prematur fødsel kan starte med premature rier eller at «fostervannet går». Ofte vet man ikke årsaken. Tvilling-/flerlingsvangerskap kan oftere føre til prematur fødsel.

Det kan også være at fødselen blir prematur fordi den må settes i gang (eller det må tas keisersnitt) på grunn av sykdom hos mor (for eksempel svangerskapsforgiftning), eller at barnet vokser dårlig eller på annen måte viser tegn på sykdom.

Barn som fødes for tidlig, er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Nyfødtintensivavdelinger er spesialister på å ivareta og behandle barn som er født for tidlig. Der jobber leger og sykepleiere i team for best å kunne ta hånd om barnet og familien. Legene har spesialutdannelse i nyfødtmedisin og mange av sykepleierne har videreutdanning i intensiv, barn- eller nyfødtsykepleie. I tillegg har avdelingene personale som er utdannet ammeveiledere, og mange har også personale som er utdannet samspillsveiledere.

Behandling

Familiesentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre blir kastet ut i en ukjent tilværelse som de vanligvis ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Avdelingen jobber for at hele familien skal føle seg velkommen. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.

Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Avhengig av hvor tidlig født barnet er, vil det kunne trenge alt fra livreddende behandling til at det kan legges på mors bryst rett etter fødselen og kun trenge oppfølging i forhold til ernæring og kroppsvarme. Å legge barnet på mors bryst etter fødselen er viktig for mor og barn, og blir prioritert så langt det er mulig. Det gjelder også barn som er veldig for tidlig født.

 

Barn som fødes før uke 36 innlegges vanligvis i nyfødt intensivavdeling, men kan ofte være med mor på barselavdeling og følges opp av nyfødtsykepleiere.

(Ved noen sykehus gjelder dette fra uke 35)

De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte gjennom en nesemaske eller et nesekateter.

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden. Barnet legges fortrinnsvis på mors bryst etter fødselen, og blir overvåket og fulgt opp av en erfaren nyfødtsykepleier.

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabilt vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

 

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger.

Komplikasjoner

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel, er hyppigst hos de mest umodne barna. Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner.

Lavt blodsukker

For tidlig fødte barn har økt risiko for å få lavt blodsukker etter fødselen. Etter en fødsel synker barnets blodsukker, og det er viktig at barnet får tilskudd av næring etter fødselen i form av melk i magen eller som intravenøs væske som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene.

Lysbehandling av gulsott

For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Retinopati hos premature – ROP (Retinopathy of prematurity)

Barn født før uke 32 undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Det er særlig de aller mest for tidlig fødte som har en økt risiko for ROP. Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Premature har økt risiko for hjerneblødning og andre typer skader i hjernen. De undersøkes rutinemessig med ultralyd av hodet under innleggelsen på nyfødtintensiv. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Ultralyd av hjertet

Noen ekstremt for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon. Hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer som kan knyttes til hjertet, gjøres det ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet.

Oppfølging

Helsesykepleier og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesykepleier. Helsesykepleier og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege. Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn

Tidlig hjemreise

Dette er et tilbud til barn og foreldre som ønsker å komme tidlig hjem med oppfølging fra avdelingen. Det kan gjelde for barn som er i siste fase av oppholdet som fortsatt har ernæringsutfordringer og/eller trenger litt oksygen. Sykehuspersonalet kan følge opp med hjemmebesøk eller digitale konsultasjoner.

Sist faglig oppdatert 09.02.2026

Kontakt

C-bygget Ullandhaug Nyfødtintensiv

Kontakt Nyfødtintensiv

Oppmøtested

Bruk hovedinngang i A-bygget, ta heis eller trapp til 3. etasje. Følg skilt til nyfødtintensiv, og henvend deg på tun 1. Du kan også bruke inngang i C-bygget. Ta heis eller trapp til 3. etasje.  

En bygning med glassvinduer

C-bygget Ullandhaug

Transport

Leif Larsens gate 12, 4021 Stavanger

Buss

Bussholdeplassen SUS Ullandhaug ligger ved torget midt i sykehuset, med kort vei inn til hovedinngangen.

Se kolumbus.no for bussruter og rutetider.

Tog

Nærmeste togstasjon er Jåttåvågen stasjon. Herfra går det buss videre til SUS Ullandhaug. Bussreisen tar om lag 10 minutter.

Det er også mulig å reise til Stavanger stasjon og ta buss derfra til sykehuset.

Se kolumbus.no for rutetider.

Diagram
Kart over sykehusområdet på Ullandhaug. 

Åpne større kart

En bygning med et skilt på

Parkeringshus P5 for besøkende ligger i Leif Larsens gate 4. Det ligger nær hovedinngangen i A-bygget.  

Parkeringshuset har HC-parkering, ladeplasser for el-bil og plasser til motorsykler. 

Det er HC-parkering i parkeringshus P5 for besøkende. 

I tillegg er det HC-parkering langs Leif Larsens gate, utenfor hovedinngang i A-bygget og utenfor akuttmottaket.  

Det er flere droppsoner hvor passasjerer kan settes av. De finner du følgende steder:

  • utenfor hovedinngangen i A-bygget
  • utenfor inngangen til B-bygget
  • utenfor inngangen til seremonirommet på nordsiden av B-bygget

 

Praktisk informasjon

Underetasje (U1):

Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Hovedinngang og informasjon
Kafeteria
Apotek
Auditorium
Muslimsk bønnerom
Sykehuskapell
Poliklinikker
Ventesoner
Utreiseareal

A1 nord

Infeksjonsmedisinsk poliklinikk Ullandhaug 
Hjertesviktpoliklinikk Ullandhaug
Karkirurgisk poliklinikk Ullandhaug
Kardiologisk poliklinikk Ullandhaug 
Nyremedisinsk poliklinikk Ullandhaug
Pacemakerpoliklinikk Ullandhaug
Revmatologi​sk poliklinikk Ullandhaug
Fødepoliklinikk Ullandhaug
Dialyse (Peritoneal dialyse poliklinikk Ullandhaug)

A1 sør 

Oralkirurgisk poliklinikk Ullandhaug 
Nevrologisk poliklinikk Ullandhaug 
Nevrofysiologisk poliklinikk Ullandhaug 
Nevrokirurgisk poliklinikk Ullandhaug 
Palliativt senter Ullandhaug 

2. etasje:

A2 nord

Lungepoliklinikk Ullandhaug 
Gastromedisinsk poliklinikk Ullandhaug 
Urologisk poliklinikk Ullandhaug 
Skopi 
Anestesi

A2 sør

Onkologisk dagenhet Ullandhaug 
Hematologisk poliklinikk Ullandhaug
Hemodialyse (Dialysepoliklinikk Ullandhaug)

3. etasje:

Fødeavdeling
Operasjonsmottak
Observasjonsenhet for gavide og barselpasienter
Kardiologisk og intermediær overvåkning

4. etasje:

​Barsel
Fødeloftet
Gynekologisk sengeområde

5. etasje:

Gastrokirurgisk sengeområde
Øre-nese-hals sengeområde
Oralkirurgi
Øye

6. etasje:

Karkirurgisk sengeområde
Ortopedisk sengeområde
Plastikk- og håndkirurgisk sengeområde
Urologisk sengeområde
Bryst- og endokrinkirurgisk sengeområde

7. etasje:

Nevrologisk sengeområde
Slagenhet
Nevrokirurgisk sengeområde
Ortopedisk sengeområde​

8. etasje:

Gastromedisinsk sengeområde
Geriatrisk sengeområde​

Underetasje:

Garderober for medarbeidere
Stråleterapi Ullandhaug 
Sterilsentral
Obduksjon

1. etasje:

Immunologi og transfusjonsmedisin
Medisinsk biokjemi
Medisinsk mikrobiologi
Patologi
Seremonirom

2. etasje:

Radiologisk avdeling:
Røntgen
Ultralyd
Gjennomlysning
MR og CT
PET og nukleærmedisin​ 
Kardiologisk intervensjon Ullandhaug 

3. etasje:

Operasjon
Radiologisk intervensjon
Felles molekylærlab

Underetasje:

Varemottak
Verksteder
Sengevask
Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Kantine
Aula
Bibliotek
Portørsentral
Beredskap

2. etasje:

Akuttmottak
Skadepoliklinikk
Radiologisk avdeling: 
Røntgen
Ultralyd
CT

3. etasje:

Nyfødtintensiv
Intensiv
Postoperativ

4. etasje:

Diagnostisk senter/ poliklinikk Ullandhaug 
Endokrinologisk sengeområde
Infeksjonsmedisinsk sengeområde
Kontaktsmitteisolat
Luftsmitteisolat

5. etasje:

Kardiologisk sengeområde

6. etasje:

Lungemedisinsk sengeområde​

Underetasje:

Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Leketerapi
Skole
Barne- og ungdomspoliklinikk Ullandhaug
Barnekardiologisk poliklinikk Ullandhaug 
Treningssal
Ernæringspoliklinikk Ullandhaug 
Fysioterapi poliklinikk Ullandhaug
Ergoterapi poliklinikk Ullandhaug 
Logoped poliklinikk Ullandhaug 
Sosionom poliklinikk Ullandhaug 

2. etasje:

Korttidsenhet

3. etasje:

Barn og ungdom sengeområde
Ungdomsrom

4. etasje:

Hematologisk sengeområde
Nyremedisinsk sengeområde
Revmatologisk sengeområde

5. etasje:

Onkologisk sengeområde
Palliativt sengeområde

 

  • Vi ønsker å ivareta hele familien, samtidig som vi beskytter de minste og mest sårbare mot smitte.   
  • Friske søsken er velkommen til å besøke dere på nyfødtintensiv. Andre barn har desverre ikke anledning til å besøke nyfødtintensiv.
  • Alle som kommer på besøk må være helt friske.  
  • Besøkende skal ikke være utsatt for smitte (oppkast/diaré, herpes/munnsår, vannkopper, RS- virus, forkjølelse). Snakk med personalet hvis du er i tvil.   
  • Både små søsken og andre besøkende må vaske hendene godt når de kommer på besøk.   
  • Søsken og andre pårørende kan være sammen med dere på rommet. Det er kun foreldre og det innlagte barnet som kan oppholde seg på spiserommet.  
  • Syke nyfødte og premature barn har behov for ro. Unngå høylytt snakk og støy.  Takk for at dere viser hensyn til de andre familiene her. 
  • I perioder med stor fare for smittespredning generelt i befolkningen, har vi strengere besøksrestriksjoner. Personalet vil informere deg om hva som gjelder til enhver tid. 

Har du morsmelk til overs? Da kan du bli melkegiver.
 
Hvert år fødes det flere hundre premature og syke nyfødte på Stavanger universitetssjukehus. Morsmelk helt fra starten av, før mødrene selv har fått i gang melkeproduksjonen, bidrar til at flere premature barn overlever, og kan gi færre langsiktige komplikasjoner for babyen. Morsmelk fra melkegivere er derfor svært verdifull og høyt verdsatt. 

Hvordan bli melkegiver

Hvis du vil bli melkegiver eller ønsker mer informasjon, kan du ta kontakt med melkebanken på nyfødtintensiv, eller lese mer her: Vil du gi morsmelk til barn som trenger det?
 
Ring, send SMS eller legg igjen beskjed på telefon 90 64 68 29. Du kan også sende e-post til melkebanken@sus.no.
 
Du får utlevert alt utstyr du trenger, og melken blir hentet hjemme hos deg.
 

Gjest.ihelse.net er et gratis trådløst nettverk for besøkende, pasienter og ansatte.

  1. Koble deg til det trådløse gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. En nettleser skal åpne seg automatisk. Dersom påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å åpne nettleseren manuelt.
  3. Les nøye gjennom vilkårene.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Innloggingen skjer automatisk på enheter etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på én gang per enhet per 31 dager.

Måltider

· Frokost: 08.00

· Middag: 12.30–13.00

· Suppe: 17.00–17.30

 

Brød og pålegg står fremme i buffeten. Dere kan ta drikke og mat fra kjøleskapene i spiserommet. Hvis dere henter mat på kveld/natt, bruk engangsservise og rydd etter dere.

 

Kjøkkenet er kun for personalet.

​Hvem kan reise tidlig hjem?

  • Barn som er medisinsk stabile, men fortsatt trenger oppfølging fra nyfødtintensiv
  • Barn i spisetreningsperioden – altså barn som er kommet i gang med å spise noe selv, men fortsatt ikke klarer å få i seg hele døgnmengden (og trenger påfyll med sonde).
  • Barn med kronisk sykdom.

Oppfølgingen består av:

  • Hjemmebesøk mandag-fredag (07.30-15.30) av sykepleier fra nyfødtavdelingen.
  • Telefonkontakt - råd og veiledning 24 timer i døgnet.
  • Åpen retur til barneavdelingen ved behov
  • Legekontroll av nyfødtintensivavdelingens leger ved behov så lenge barnet følges opp fra avdelingen.
     

Foreldre har rett til all informasjon om sitt eget barn. Personalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om andres barn. Vi kan heller ikke svare på telefoner fra familie og venner uten samtykke fra barnets foreldre. Gi oss beskjed dersom noen skal besøke barnet ditt uten at du er tilstede.

Du har elektronisk tilgang til ditt barnets journal via helsenorge.no 

A-bygget

Hverdager: 06.00–21.00
Helg og helligdager: 06.00–21.00

B-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

C-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

D-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

Akuttmottaket

Hverdager: 06.00–21.00
Helg og helligdager 06.00–21.00