For tidlig fødte barn (prematur)

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsklinikken

I Norge fødes ca. 5% av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Les mer om For tidlig fødsel
Informasjon fra helsenorge.no

For tidlig fødsel

For tidlig fødsel kan være farlig for den nyfødte, men det er mye man kan gjøre for å hjelpe barnet.

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden".

En prematur fødsel starter med premature rier. Noen ganger skjer dette fordi «vannet går», men ofte vet man ikke årsaken.  Risikoen for prematur fødsel øker dersom kvinnen:

  • Har hatt premature rier i tidligere svangerskap
  • Er gravid med tvillinger eller flerlinger
  • Røyker under graviditeten
  • Har en infeksjon
  • Er operert på livmorhalsen
  • Har kort livmorhals
  • Har abortert tidligere

Det er viktig å merke seg at ovenstående ikke tilsier at man vil føde for tidlig, men risikoen øker noe om man har en eller flere risikofaktorer.  Tilsvarende kan det hende at man føder for tidlig uten å ha noen av de kjente risikofaktorene.

Symptomer ved prematur fødsel

Tegn som tyder på at fødselen er i gang er

  • blødning fra skjeden
  • rier (takvise smerter i nedre del av magen og/eller ryggen)
  • at vannet går

Hvis fødselen starter tidlig, trenger både du og barnet behandling på sykehus. Det er viktig at du straks tar kontakt med lege, jordmor eller fødeavdelingen der du skal føde om du mistenker at fødselen er i gang.

På sykehuset kan de gjøre nærmere undersøkelser for å se om fødselen er nær forestående.

Les mer om For tidlig fødsel (helsenorge.no)

Innledning

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

1. Utredning

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner. 

Alle barn født før uke 32 skal undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Retinopati hos premature

Retinopati hos premature

Retina, eller netthinnen, er den lysfølsomme membranen som dekker innsiden av øyet vårt. Her ligger stavene og tappene som mottar bildet vi ser,  som igjen sender signalene via synsnervene til hjernen.

Blodårene i netthinnen begynner å vokse i 15. svangerskapsuke. Veksten i blodårene går parallelt med utviklingen av netthinnen og er ikke ferdig før ved termin. Det vil si at jo tidligere barnet er født, jo lenger vei har blodårene igjen å vokse. Hos premature barn kan veksten av karene først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet.

For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.

 

 

 


 

Les mer om for tidlig fødsel - se informasjon fra Helsenorge.no

 

1. Før

Øynene dryppes med dråper 1 time før undersøkelsen. Dråpene utvider pupillene slik at øyelegen kan se hele netthinnen.

2. Under

For å få sett hele netthinnen må man ofte "dytte" øyet litt. Barnet får bedøvende øyedråper på forhånd. Vi kan også ta et bilde med netthinnekamera.

Første øyeundersøkelse gjøres når barnet er noen uker gammelt. Videre undersøker vi øynene jevnlig frem til termin, eller lenger om det tar tid før blodårene er ferdig utviklet.

I de fleste tilfeller går sykdommen tilbake av seg selv, blodårene retter seg opp og strekker seg videre fremover i netthinnen.

Om blodårene vokser unormalt kan vi laserbehandle netthinnen for å dempe veksten av karene. Noen barn kan også ha nytte av veksthemmende medisin som sprøytes inn i øyet.

Selv med behandling vil sykdommen dessvere føre til blindhet hos noen av barna.

3. Etter

Resultatet av undersøkelsen noteres alltid i barnets journal, slik at pårørende kan få beskjed selv om de ikke er til stede.

Vi undersøker barn ved nyfødtavdelingen hver uke og svarer gjerne på spørsmål.

Vær oppmerksom

Det er de yngste og sykeste barna som har størst risiko for å utvikle alvorlig retinopati. Risikoen øker jo tidligere barnet er født.

Ca. 5% av barna som undersøkes trenger behandling. 1-2 barn blir blinde i Norge hvert år, selv om de får  behandling.

 

Alle barn født før uke 32 blir undersøkt med ultralyd av hjernen. Dette er for å oppdage blødninger eller andre tegn til skader i hjernen. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene.
Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning, vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.

1. Før

Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, annet enn at det er lurt at barnet er mett og fornøyd før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro. 

2. Under

Barnet ligger i kuvøse, seng eller på foreldrenes bryst under undersøkelsen.
Undersøkelsen utføres av en lege som er spesialist på ultralyd av hjernen. Ultralyd utføres ved at en liten probe (lydhode) holdes over den myke delen av barnets hode (fontanellen).
For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og proben. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten. Bildene lagres deretter digitalt. Opptakene blir analysert og beskrevet av legen.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen er smertefri

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsen tar vanligvis 15 - 30 minutter.

3. Etter

Pasienten påvirkes ikke av undersøkelsen, men de aller minste barna kan trenge å hvile etterpå.

Når får vi resultatet?

Skriftlig svar sendes henvisende avdeling. Barnelege informerer foreldre om svaret samme dag eller dagen etter at undersøkelsen er gjort.


 

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.

1. Før

Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, men det er lurt at sped- og småbarn er mette og fornøyde før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro. 

2. Under

Barnet ligger på en benk eller i seng under undersøkelsen. Premature barn undersøkes mens de ligger i kuvøsen. Sped- og små barn kan ligge på fanget. Større barn kan se på film under undersøkelsen.
Undersøkelsen utføres av en barne-hjertespesialist (barnekardiolog). Det festes elektroder på overkroppen. Undersøkelsen utføres ved at et lydhode holdes mot brystveggen. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Vi bruker kroppstemperert gelé til de minste.

Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten, og de lagres digitalt. Opptakene blir analysert og beskrevet av barnehjertelegen.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen er smertefri. Dersom spedbarn er urolige, kan man gi litt sukkervann som virker beroligende.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsen varer vanligvis 20 - 30 minutter, men det kan ta lengre tid dersom det er vanskelig diagnostikk eller barnet er urolig.

3. Etter

Pasienten påvirkes ikke av undersøkelsen og kan reise hjem eller flyttes tilbake til avdeling umiddelbart etter avsluttet undersøkelse. Innenfor de anbefalte retningslinjer er ultralyd en ufarlig undersøkelse uten biologiske effekter.

Når får jeg resultatet?

Det gis vanligvis muntlig resultat og forklaring umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling eller fastlege.


 

Informasjon om åpenstående ductus
 

 

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel fastlege og helsesøster.

Avdelingen har personale som er utdannet som ammeveiledere.

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger i en avklaringsperiode på inntil 7 dager, eller så lenge barnet har en livstruende eller svært alvorlig sykdom.  Både mor og far kan ha rett til pleiepenger i denne perioden. Dette vedvarer så lenge barnet mottar livsviktig behandling i form av pustestøtte. Når barnet greier seg uten pustestøtte og er innlagt for å lære å spise selv, er det vanligvis bare barnets mor som har rett til pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege.  Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

2. Behandling

Familie-sentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.
Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35 

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

Lysbehandling av gulsott hos nyfødte

Lysbehandling av gulsott hos nyfødte

 

Mange nyfødte får gulsott. Hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av en til to uker.  Dersom det ikke går over, kan gulsott behandles enkelt og effektivt ved hjelp av lysbehandling.

 

Et nyfødt barn har mange røde blodceller (høy blodprosent) og når disse brytes ned dannes det bilirubin som et avfallsstoff. Samtidig er leveren til den nyfødte umoden og klarer ikke skille ut det ekstra bilirubinet kroppen produserer. Gulsott oppstår når det blir for mye bilirubin i barnets blod. Dette får huden, det hvite i øynene og innsiden av munnen til å se gule ut.

Gulsott opptrer vanligvis to til fire dager etter fødselen og forsvinner hos de fleste av seg selv i løpet av de neste to ukene. Unntaksvis kan konsentrasjonen av bilirubin i blodet bli så høy, at behandling er nødvendig.

Hvis gulsotten blir alvorlig, kan man merke at barnet blir slapt, søvnig, og kanskje ikke er så interessert i å spise. Hvis barnet er synlig gul i pannen, i det hvite på øynene og på hender blir det tatt en blodprøve for å finne ut om mengden bilirubin er så høy at den krever behandling.

Legeforeningen har laget en egen orientering til foreldre med barn som har fått gulsott. Den finner du her:

 

1. Før

 

På avdelingen blir det tatt blodprøve av den nyfødte som viser mengden bilirubin i barnets blod.

2. Under

 

Lysbehandling:

Barnet legges avkledd i sengen og får på myke briller for å beskytte øynene.
Et stativ med ledlyspanel som avgir blått lys plasseres ca. 20 centimeter over barnet. Lyset hjelper kroppen å bryte ned bilirubinet.
Vanligvis tar behandlingen 1-2 døgn. Der barnet ligger to –tre timer i lyset, så to-tre timers pause.

Fiberoptisk lysbehandling:

En annen form for lysbehandling kalles fiberoptisk lysbehandling.  Her blir barnet pakket inn i et teppe med fiberoptiske ledlys som påvirker bilirubinen i barnets blod på samme måte som ordinær lysbehandling.  Under fiberoptisk lysbehandling kan barnet få ligge på mor eller fars fang mens behandlingen pågår.

Utskiftingstransfusjon:

Dersom mengden bilirubin er svært høy og lysbehandling ikke senker nivået tilstrekkelig, kan utskiftning av barnets blod være nødvendig. Da bytter man ut noe av barnets blod med blod fra blodbanken. Hvis årsaken til gulsotten er at mor og barn har forskjellig blodgruppe, kan det også være nødvendig å gjøre en utskiftningstransfusjon, men slik behandling er i dag svært uvanlig

3. Etter

 

Dagen etter at lysbehandlingen er avsluttet, tas det ofte en kontroll av mengden bilirubin i barnets blod dagen etter at lysbehandlingen er avsluttet


3. Oppfølging

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Apoteket er åpent fra 08.30-16.30, mandag til fredag (stengt i helgene).​

Besøkstid barne- og ungdomsklinikken

​Som hovedregel har ikke Barneklinikken fast visittid. Noen seksjoner ønsker ro deler av dagen og få besøkende om gangen.

Leke- og aktivitetstilbud

​​Leketilbudet på barneklinikken er tilrettelagt for at barna skal ha det best mulig. Vi ønsker at barna skal føle seg trygge, og legger stor vekt på å normalisere hverdagen, skape trivsel, og ta vare på den friske siden av barnet. Med god trivsel opplever vi at sykehushverdagen normaliseres. Barnet får mulighet til å ta i bruk ressursene sine selv om de er syke, og resultatet kan være at barna opplever sykehusoppholdet som noe positivt.

Leke- og aktivitetsrommene er et allsidig tilbud til barn som er innlagt på sykehuset. For at tilbudet skal bli best mulig, er vi avhengige av et godt samarbeid med barnas foreldre. Lekerommene ligger i enden av avdeling 4D, og er et tilbud til alle barn som er innlagt på sykehuset.



Måltider

​Det blir servert fire måltider om dagen fra buffeen ved 4D. 3E har ikke buffeé, men servering på rommene siden 3E er en infeksjonsseksjon. På Nyfødtintensiv får en forelder mat som hentes i kantinen.

  • Frokost kl.08.30 - 09.30​
  • Lunsj   kl.12.00 - 13.00
  • Middag kl.16.00 - 17.00
  • Kvelds kl. 19.00 - 20.00

    En av foreldrene får tilbud om å spise i buffeen. I noen situasjoner vil begge foreldrene kunne spise i avdelingen. Personalet vil kunne gi informasjon om dette.

Overnatting barne- og ungdomsklinikken

​​En av foreldrene blir tilbudt overnatting på barn- og ungdomsklinikken, enten på rom sammen med barnet, eller på eget foreldrerom. Personalet ordner dette den dagen barnet blir lagt inn.  Barnet har rett til å ha en omsorgsperson hos seg under hele sykehusoppholdet, og vi anbefaler at du er hos barnet så mye du kan. Husk at barn som er syke trenger ekstra trygghet og nærhet til sine nærmeste.

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​

Skoletilbud

​Skole er viktig når et barn/ en ungdom er syk, for den representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i korridoren kalt 4B. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.

Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Barn under skolepliktig alder med kjente utviklingsvansker, som er innlagt ved Barneavdelingen, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Tilbudet fra spesialpedagogen består i å kartlegge og veilede med tanke på veien videre, samt viderehenvise til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen.
Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Leif Svangtun, Kim Levi Tveiten og Ragnhild Jansen Bakkedal.
Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen.

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.

Sosiale medier

​​For å beskytte barn og personale, er det strenge regler for fotografering på Barneklinikken. Dersom du ønsker å legge ut bilder der andre personer er med, må du huske å spørre først. Tenk gjennom hva du legger ut på internett, og husk at det blir værende der også når barnet vokser opp. For mer informasjon og gode råd om sosiale media viser vi til brosjyren "I beste mening", se også www.barneombudet.no