Habilitering - Atferdsvansker hos voksne

Seksjon for habilitering

Personer med nedsatt funksjonsevne har økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. Noen viser atferd som kan medføre fare eller skade. Ved alvorlige og moderate atferdsvansker som svekker grunnleggende livskvalitet, har man rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Innledning

Er personen diagnostisert med en psykisk utviklingshemming og mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, er kommunen forpliktet å henvise til spesialisthelsetjenesten når atferden aktualiserer bruk av tvang og makt. Spesialisthelsetjenesten skal bistå i arbeidet med å ivareta personens rett til selvbestemmelse, finne tiltak basert på frivillighet, krav til faglig forsvarlighet m.m.

Les mer om pasientforløp Bistand ved bruk av tvang og makt. (EQS)

Atferdsvansker kan være en følge av at personen opplever forhold i omgivelsene som krevende og frustrerende. Individuelle risikofaktorer, for eksempel i form av kognitive begrensninger, og manglende individuell tilrettelegging, kan skape atferdsvansker, og forverre dem. Atferd som utfordrer, kan særlig være fysisk eller psykisk truende atferd, materielle ødeleggelser, selvskading, seksuelt skadelig atferd og protester mot viktige gjøremål. Årsaker til atferd som utfordrer, er ofte kompliserte og sammensatte, men kan ha en sammenheng med:

  • Fysiologiske forhold som sykdom, smerter, søvnvansker, ernæring, pubertet, medikamenter
  • Psykiske vansker i form av angst, tristhet, oppstemthet, psykose og annet
  • Syndromer som kan ha følgetilstander (fenotyper) i form av utfordrende atferd
  • Sosiale forhold som manglende tilrettelegging av bolig, sysselsetting og fritid, mangler ved kvalitet og omfang av den hjelpen man mottar, og manglende selvbestemmelse.

Henvisning og vurdering

For å få hjelp fra Habiliteringstjenesten må vi få henvisning fra spesialisthelsetjenesten, lege eller andre med henvisningsrett.

Les mer i Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Fra Habiliteringstjenesten mottar henvisning til den har blitt vurdert, tar det inntil ti arbeidsdager. På grunn av postgang kan det gå 3–4 uker før pasient og henviser mottar svarbrev.

Dersom helsehjelp blir innvilget, står det i brevet hvilken type helsehjelp som vil bli gitt, tid for første time og navn på ansvarlig fagperson. Ved alvorlige atferdsvansker gis det, i tråd med prioriteringsveilederen, frist for oppstart av helsehjelpen på fire uker. Ved moderate atferdsvansker er fristen 12 uker. Individuelle forhold kan gi kortere frister.

Dersom vi vurderer at pasienten ikke er i vår målgruppe, blir henvisningen avvist eller sendt videre til annen avdeling i spesialisthelsetjenesten. Ved avvisning vil vi gi råd om rett instans i svarbrevet.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I henvisningen må det stå hva man ønsker at Habiliteringstjenesten skal bidra med, samt beskrivelse av atferdsvanskene, og når og hvor de oppstår.

Dersom det er aktuelt med vurdering av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kapittel 9, som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming, må det framgå av henvisningen. Når kapittel 9 er aktuelt, kan også den som er ansvarlig for kapittel 9 i kommunen, sende henvisning.

1. Før

Pasienten får oppnevnt en fagperson som er ansvarlig for Habiliteringstjenestens oppfølging. Kompliserte og sammensatte atferdsvansker drøftes tverrfaglig, og flere faggrupper bidrar ved behov. Vi er opptatt av å benytte pårørende som ressurs, og å involvere alle aktuelle instanser og styrke samarbeidet mellom dem. Noen ganger krever behov for koordinerte og spesialiserte tjenester fra flere nivåer og enheter. Da etablerer man ansvarsgruppe, og utarbeider individuell plan (se nedenfor). Habiliteringstjenesten kan ta initiativ til det, og bistå i det arbeidet.

I forbindelse med atferd som utfordrer, starter vi med å kartlegge atferden grundig, og ser på hva som skjer før, under og etter episoder. I tillegg vil man sammen med pasient og nærpersoner avklare sårbare situasjoner og utløsende faktorer. Det er sentralt å avdekke varselsignaler slik at nærpersoner kan jobbe forebyggende. Samtidig kartlegges miljøfaktorer som botilbud, sysselsetting, fritidsinteresser og nettverk for å få et helthetlig bilde av de tilbud og tjenester pasienten har.

Kartlegging skjer ved samtaler og intervju med pasient og nærpersoner, observasjoner og spørreskjema. Vi har kontakt med aktuelle arenaer som pasienten oppholder seg på, som skole, dagsenter, avlastning og hjemmemiljø. Vi kartlegger også pasientens ressurser og interesser. Karlegging skjer stort sett der pasienten bor og oppholder seg (ambulant).

Kartlegging gjennomføres av en eller flere fagpersoner som blir kjent med pasienten. Det kan være behov for at lege eller psykolog foretar ytterligere diagnostisk utredning. Alle pasientsaker drøftes tverrfaglig underveis.
Det varierer hvor lang tid utredning tar, avhengig av hvor sammensatt og kompleks saken er. Det er nødvendig å innhente eventuelle tidligere utredninger. Da kan forløpet ta lengre tid.

2. Under

I forbindelse med moderate og alvorlige atferdsvansker kan både indirekte og direkte tiltak iverksettes. Indirekte tiltak kan være opplæring og veiledning av nærpersoner, og tiltak for å forbedre miljøtilretteleggingen. Det kan også være aktuelt med direkte tiltak som styrker pasientens kompetanse i kommunikasjon, relasjonelle og sosiale ferdigheter, og styrker selvbestemmelse, mestring og selvfølelse.

Personer med atferd som utfordrer, har ofte behov for sammensatte tjenester, og rett til en individuell plan (IP). IP beskriver målsetninger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak som skal styrke funksjon og livskvalitet. IP skal også klargjøre ansvarsforhold. Hvis personen ikke allerede har IP, har spesialisthelsetjenesten ansvar for å initiere det, og sammen med kommunal koordinator bidra til at personen får nødvendige tjenester. 

Dersom atferden som utfordrer, medfører vesentlig skade for pasienten selv eller andre, kan kommunen utarbeide vedtak om bruk av tvang og makt etter kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er Fylkesmannen som eventuelt godkjenner slike vedtak, og spesialisthelsetjenesten har plikt til å veilede i utforming og gjennomføring av tiltak etter dette kapitlet.

Det varierer hvor lang tid behandling av atferdsvansker tar. Endringer i positiv retning kan kreve langvarig og systematisk innsats fra alle involverte over en lengre tidsperiode.

Les mer om veiledende arbeidsmodell ambulant veiledning.

3. Etter

Når helsehjelpen avsluttes, skrives det en avslutningsrapport der arbeidet blir oppsummert slik at tiltak og råd kan videreføres til kommunen eller andre som har ansvar for videre oppfølging.

Kontakt

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.