Habilitering - Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir anledning til å fatte kommunale vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Dersom vi utøver tvang og makt, er det for å beskytte deg for å unngå at du påfører deg selv eller andre alvorlig skade, eller skader omdømmet ditt. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunen i dette arbeidet.
Tvang vurderes å foreligge når tjenestebruker motsetter seg tiltaket, når tiltaket er så inngripende at det uansett må regnes som tvang eller makt, eller at det benyttes teknisk innretning med inngripende varslingssystem.
Henvisning og vurdering
Dersom du har en utfordrende atferd som innebærer fare for vesentlig skade, må kommunen forsøke å tilrettelegge tjenestetilbudet ditt bedre. Det må også undersøkes om atferden skyldes plager, sykdom, eller andre ting. Årsakene er ofte mange og sammensatte.
De som følger deg opp i de daglige må ofte endre på måten å møte og håndtere deg på. Dette kalles miljøterapeutisk behandling. Helt unntaksvis kan de bruke tvang for å forhindre at atferden din fører til skader, men da stiller helse- og omsorgstjenesteloven kap 9 mange krav. Først og fremst må det være dokumentert at forebygging og tiltak basert på frivillighet er utilstrekkelig.
Spesialisthelsetjenesten har pålagt plikt til å bistå kommunen i dette arbeidet. Bruk av tvang kan bare skje som en siste utvei for å avverge vesentlig skade.
Les mer: Pasientforløp: Bistand ved bruk av tvang og makt
Ingen kan tvinge deg til å tåle, gjøre, eller unngå noe
Lovverket om bruk av tvang skal passe på at du har frihet og får bestemme selv i spørsmål som angår deg. Du har lov å være annerledes og ta egne valg. Ingen kan tvinge deg til å tåle, gjøre eller unnlate noe, med mindre det er nødvendig for å forhindre at noe farlig eller svært skadelig skjer.
Tvang er hvis personalet ikke tar hensyn til at du protesterer og viser motstand. Det er lov til å forsøke å overtale deg, men ikke på måter som du synes er ubehagelig. Noen tiltak er tvang uansett om du godtar det. For eksempel kan ikke kommunen sette opp en alarm på ytterdøren din som varsler når du går ut. Det er også alltid tvang om maten din blir låst inne i skap. Slike tiltak rammer privatlivet ditt og begrenser selvbestemmelsesretten din. Loven er til for å unngå at slike tiltak blir brukt som en lettvint løsning, som du kanskje godtar for å være snill eller fordi du ikke skjønner hva egentlig innebærer.
Når tvang og makt må benyttes
Dersom kommunen mener at lovens krav for bruk av tvang er oppfylt, skal de be habiliteringstjenesten om bistand. Det sikrer at alle med en utfordrende atferd får tilgang til god kompetanse før det blir brukt tvang, og at det er minst mulig inngripende tiltak som blir iverksatt. Målet er alltid å unngå bruk av tvang.
Noen tiltak er forbudt selv om det er lov å bruke tvang. Kommunen har aldri lov til å stille absolutte krav om at du må først gjøre noe for å få tilgang til dine egne ting. Slike ordninger er diskriminerende og anses å utnytte din funksjonsnedsettelse, noe som det er en sterk beskyttelse mot i FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Du eier for eksempel dine egne penger og gjenstander, og skal få bruke de fritt. Du kan selvsagt samarbeide med personalet om gode rutiner, som for eksempel å dusje før mobilbruk, men de har ikke lov til å lage regler med streng håndhevelse. Noen ganger er det likevel lurt å få en ekstra motivasjon i form av løfte om et gode for å gjøre noe. Spesialisthelsetjenesten har god kunnskap om hva slags belønningssystemer som er tillatt.
Før
Beskyttelse ved bruk av tvang og makt (utenfor nødsituasjoner og nødvendig helsehjelp) kan bare skje overfor personer med psykisk utviklingshemming. Det krever at det er gjort en vurdering og at det er fastsatt en diagnose av spesialisthelsetjenesten. Videre skal du ha oppnevnt en verge som personlig rådgiver som skal ivareta dine interesser knyttet til din utfordrende atferd og behovet kommunen vurderer for bruk av tvang.
Før vedtak om bruk av tvang og makt skal andre løsninger som ikke innebærer tvang og makt være prøvd og vurdert.
Habiliteringstjenesten sitt ansvar
Habiliteringstjenesten vil som regel ha behov for å observere deg sammen med tjenesteyterne i kommunen for å finne grunner til den utfordrende atferden. Det kalles funksjonelle analyser og blir gjort av en eller flere av våre fagkonsulenter. Du vil også alltid bli innkalt til lege, som vil forsikre seg om at du ikke har somatisk sykdom eller psykiske lidelser. Noen ganger kan det også være aktuelt å forsøke å finne ut om du kan ha et spesielt syndrom. Da vil legen hos oss be om blodprøver av deg. Noen syndrom er forbundet med bestemte former for utfordrende atferd. Det er viktig at du, nærpersoner og tjenesteyterne vet om dette.
Dersom det er tvil om graden av utviklingshemning, vil psykologen hos oss ønske å foreta en evneutredning. Dette er viktig for at du skal få mest mulig tilpasset hjelp.
Beslutningskompetanse
Det kan også bli aktuelt at psykolog foretar en vurdering av om du har «beslutningskompetanse». Da kan du selv samtykke til tiltak som ikke er veldig inngripende, uten at vedtak om tvang er nødvendig. Kommunen må også i stor grad vektlegge om du ikke ønsker slike tiltak. For eksempel kan dette være om du holder deg våken om natten på grunn av dataspill. Da får du selv bestemme om du skal «snu døgnet» eller om du vil personalet skal ta datamaskinen bort om natten.
Vurdering av beslutningskompetanse og tiltakets karakter kan av og til gjøre det vanskelig å vite om et tiltak er så inngripende at det må regnes som tvang. Habiliteringstjenesten vil bli med på å gjøre en helhetsvurdering av dette.
Fylkesmannen må varsles
Vedtak om makt og tvang fattes av den som er faglig overordnet ansvarlig for tjenesten din i kommunen hvor du bor. Habiliteringstjenesten for voksne er samarbeidspartner i kommunens arbeid med vedtak. Dette samarbeidet skal også gjelde deg, dine nærmeste pårørende, og din verge. Når kommunen har fattet vedtak om tvang og makt må dette først godkjennes (overprøves) av Fylkesmannen, før tiltakene iverksettes. Habiliteringstjenesten gir en skriftlig uttalelse på kommunenes vedtak til Fylkesmannen, med vurdering av om lovens krav er oppfylt, og om tvangstiltakene er faglig og etisk forsvarlige.
Du har klagerettigheter når fylkesmannen har overprøvd kommunens vedtak. Det betyr at du kan klage når Fylkesmannens avgjørelse om tvangstiltakene er godkjent eller ikke. Det er bare du, nærmeste pårørende, eller verge som kan klage. Klagen skal sendes til fyklesmannen.
Under
Tilrettelegging og behandling
I vedtaket om tvang skal kommunen redegjøre for hvilken tilrettelegging og behandling de har gjennomført som har gjort det bedre for deg, og hva som er forsøkt av frivillig tiltak. Slike tiltak kan være på rammene rundt deg, livssituasjonen og individuelle forhold:
- Tilby mer hjelp og støtte, og la deg slippe oppgaver som du ikke liker og som strengt tatt ikke er nødvendige at du gjør selv.
- Øke mulighetene for selvbestemmelse, personlig frihet og privatliv.
- Oversikter og planer som sikrer deg forutsigbarhet og kontroll over hva som skal skje og hvor lenge det varer.
- Tilpasset kommunikasjon som sikrer at du forstår beskjeder og at misforståelser unngås
- At dine alternative måter å kommunisere på blir lært og forstått av tjenesteyterne dine.
- At kommunen rekrutterer noen som har utdanning og kompetanse på dine vansker.
- At kommunen på en planlagt og samkjørt måte reagerer og håndterer ulik atferd hos deg på bestemte måter. Dette kan være så enkelt som «å se deg» og være tilstede i situasjoner som går bra, men kan også være mer avanserte måter å opptre på som over tid vil øke «god» atferd og redusere utfordrende atferd.
- Medikamentell behandling for psykiske lidelser, epilepsi, smerter og annen sykdom/plager.
- En plan for meningsfulle dager med et innhold som du liker.
- Plan for bemanningen som sikrer du har færrest mulig tjenesteytere, slik at du opplever stabile relasjoner med mennesker som du kjenner godt og som kjenner deg.
Alt av betydning skal gjennomgås.
Når svar fra Fylkesmannen foreligger vil det ofte være påpekt noe som må følges opp. Vi tar kontakt med kommunen for å avklare videre samarbeid med kommunen, nærmeste pårørende, og deg.
Habiliteringstjenesten deltar alltid på en sluttevaluering når vedtaksperioden når om tvang er over. Kommunen kaller inn til dette. Her kan vedtak om tvang avvikles, eller man kan beslutte at det fattes vedtak for en ny periode. Målet er alltid å gjøre tjenestetilbudet ditt enda bedre og at tvangstiltakene blir grundig evaluert: Er de nødvendige eller kan de gjøres mindre inngripende?
Etter
Etter eller under en vedtaksperiode kan det være aktuelt å gjenta undersøkelse og vurdering av deg og din livssituasjon. Videre kan veiledning, opplæring og behandling av deg og til dine kommunale tjenesteytere være aktuelt. Bistanden fra oss skal evalueres og tilpasses underveis.
Medikamentell behandling av psykiske lidelser skal alltid evalueres etter avtale med din fastlege eller hos psykiater hos habiliteringstjenesten/ i spesialisthelsetjenesten.
Kontakt
Langflåtveien 5
Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
Oppmøtested
Mariero, i samme bygg som barne- og ungdomshabilitering.
Langflåtveien 5
Langflåtveien 5, 4017 Stavanger